Viser arkivet for stikkord kirkegård

Hagajordet gravplass

Hagajordet gravplass på Trøftskogen eller Trautskogen ble anlagt i 1862. Gravplassen ligger litt sør for fylkesvei 228, som går gjennom området, og stien dit er skiltet fra Dalsrudvegen, en sidevei til fylkesveien.
Gravplassen var ikke i bruk i så mange år. Grunnvannsnivået er ganske høyt, og i 1878 ble det anlagt gravplass på Gammeldalsrud, ca. 200 meter lenger sørøst, til avløsning for Hagajordet. Det er ikke gravminner å se, men gravene er synlige som forhøyninger i landskapet. Gravplassen ble restaurert for noen år siden og er omgitt av en lav steinmur. Det står en informasjonstavle nær gravplassens nordvestre hjørne. Man får inntrykk av at de etterlatte stod for begravelsene, og så kom presten en gang i året og foretok en symbolsk jordpåkastelse.

Kilder og videre lesning:

  • Hans Ludvig Fredheim (tekst) og Ivar Nordhagen(ill.): Av Guds nåde til Guds ære: noen små og store begivenheter i historia til Trøftskogen kapell, 1931-2011 (Nipro: Nord-Odal, 2011)

  • Wikipedia
  • Nordre Odalen Kulturminnelag om en tur som går innom Hagajordet
  • MC-avisa (anekdoter om gravplassene på Trautskogen)
  • Nord-Odal kommune

Informasjonstavle

Denne veien

Tukthusets kirkegård (Oslo)

Hovedbygningen ved Tugt- og Manufacturhuset i Storgata 33 var ifølge Oslo Byleksikon byens mest monumentale byggverk i barokk stil. Dette var en arbeids- og straffeanstalt som ble oppført i 1737-40. Den ble raskt fylt opp, og nye bygninger kom til etterhvert. Nærmere vår tid ble systemet avviklet, og hovedbygningen mot Storgata ble revet i 1938. Det skal imidlertid fortsatt finnes andre spor etter anlegget, så som murrester.

Her ble det oppdaget en kirkegård i 1989 under arbeid ved Ring 1. Cirka hundre skjeletter skal være overført til Oldsaksamlingen etter arkeologiske utgravninger på stedet. Litteraturen er ellers relativt taus om driften av kirkegården, som formodentlig er lite kjent.

Kilder og videre lesning:

  • Lokalhistoriewiki

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo Byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 583
  • Bernt Bull: «Nedlagte kirkegårder i Oslo», i DISputten nr. 2/2009, s. 17

Vaterlands kirkegård

Vaterlands Kirkegaard ble ifølge Oslo Byleksikon anlagt før 1638 (muligens i 1624). Navnet til tross lå denne kirkegården i sørøsthellingen ned fra Hammersborg, omtrent der politistasjonen i Møllergaten 19 senere ble oppført. Grunnen på stedet var steinete og lite egnet som gravplass, og kapasiteten ble deretter. Kirkegården ble snart overfylt og fikk aldri den helt store betydningen for byen. Den ble nedlagt i 1811, og i 1862-66 ble det altså oppført politistasjon på stedet. Det er ingen spor etter kirkegården i dag. Blant dem som skal ha blitt begravet på denne utpregede fattigmannskirkegården, er Lars Borg.

Det skal riktignok sies at Bernt Bull plasserer Vaterland kirkegård ved Sagbanken (området rundt Jernbanetorget og Oslo S) i tidsskriftet DISputten nr. 2/2009, s. 16. Dette strider imidlertid mot det som står andre steder i samme blad, og artikkelforfatteren motsier seg selv i samme avsnitt.

Kilder og videre lesning:

  • Bård Alsvik: «Døden i Christiania. Begravelsesvesenet i forrige århundre», i Tobias (informasjonsblad fra Oslo byarkiv) nr. 4/1998, s. 4-7

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 610
  • Bernt Bull: «Nedlagte kirkegårder i Oslo», i DISputten nr. 2/2009, s. 15-17

Orelund kapell og gravlund

Sandar kirke har i en årrekke hatt gravlund ved Nybo kapell (på motsatt side av jernbanelinjen) etter at kirkegården rundt kirken ble fylt opp. Gravlunden ved Nybo er etterhvert blitt utvidet nordøstover, og i 1999-2000 ble det oppført et nytt kapell — Orelund kapell — til erstatning for Nybo kapell. I disse dager betjener gravlunden hele kommunen og ikke bare ett sogn. Kapellet er tegnet av Telje-Torp-Aasen Arkitektkontor ved Are Telje og ble innviet i 2000. Bygget har en skallmur av fuget tegl, og taket er konstruert av limtre på søyler og buede dragere. Bygget inneholder livssynsnøytralt (eller livssynsfleksibelt) seremonirom. Utenfor dette er det en forhall. Foran kapellets hovedinngang står et klokketårn.

Seremonirommet er enkelt og stilrent, og det er utsmykket med tekstilkunst av Brynhild Slaatto. Det er galleri bakerst i rommet, og der står et elleve stemmers orgel fra Venheim orgelbyggeri som ble innviet på allehelgensaften i 2001. Se også disse betraktningene over orgelet.

I et bredt belte av gravlunden er det meldt om problemer med dårlig drenering og kompakt jord som gjør at nedbrytningen går langsommere. Det er derfor foreslått bl.a. å øke fredningstiden for deler av gravlunden.

Kilder og videre lesning:

Nybo kapell og gravlund

Nybo kapell og gravlund har i årtier vært åsted for begravelser i Sandar sogn, i og med at kirkegården rundt Sandar kirke for lengst er full. Et dokument hos Sandefjord kommune kan tolkes slik at gravlunden ble tatt i bruk i 1972, men det er også mulig det det siktes til bestemte felt på den. Internett røper ikke så mye om når gravkapellet ble oppført, hvem som tegnet det, eller hva som er å finne i det. Etterhvert er imidlertid gravlunden — som vel kan kalles Sandefjords hovedkirkegård, og som betjener hele kommunen — betydelig utvidet mot nordøst. I 2000 ble Orelund kapell innviet til avløsning for Nybo.

I et bredt belte av gravlunden er det meldt om problemer med dårlig drenering og kompakt jord som gjør at nedbrytningen går langsommere. Det er derfor foreslått bl.a. å øke fredningstiden for deler av gravlunden.

Veien som førte fra Sandar kirke (og sentrum) til gravlunden, gikk tidligere over en planovergang der togene måtte tute. Per 2012 er imidlertid veien lagt i undergang under jernbanen.

Kilder og videre lesning:

Undersbo kapell, krematorium og gravlund

Undersbo kirkegård i Larvik ble innviet i 1880 til avlastning for Torstrand kirkegård, som var anlagt så sent som i 1863, men som likevel begynte å bli full. Siste begravelse ved Torstrand skjedde i 1905, og Undersbo er nå byens hovedgravlund.

Undersøkt litteratur sier ikke så mye om hva som eventuelt fantes av gravkapell her i begynnelsen, men det gamle kapellet midt på kirkegården skal ifølge «Larvik A-Å» ha eksistert i 1933 (da et gravfølge avbildet i boken gikk i prosesjon over kirkegården, også gjengitt her). Kapellet brukes nå som lager / driftsbygning.

Senere ble det krematoriekapellet vi ser på bildet her, oppført. Det ser ut til at arkitektkonkurranse ble utlyst i 1950 (se f.eks. her), og denne ble vunnet av John Engh og Peer Qvam. Tegningene dateres til 1951 i Store Norske, men krematoriekapellet ble innviet først i 1955. Altertavlen i kapellet er en mosaikk (avbildet her).

Krematoriet var i drift til 2004. Da ble kremasjonen overført til Ekeberg i Sandefjord. Etter at det ble begrensninger på antall kremasjoner der, var det snakk om å starte opp igjen for en kort periode inntil Vestfold krematorium stod klart, men det skjedde ikke. I stedet ble kremasjonstjenester kjøpt i Oslo. Kapellet brukes midlertid fortsatt ved begravelser, og Undersbo er som nevnte fortsatt byens hovedgravlund. I en handlingsplan fra kirkevergen etterlyses det ny driftsbygning og parkeringsplass i tilknytning til gravlunden (se også årsmelding 2011).

På gravlunden finnes en krigsgrav for en alliert soldat (se dette oppslaget). Ellers er blant annet dikteren Gunnar Reiss Andersen begravet her. Gravsøk i Larvik kommune kan utføres herfra.

Andre kilder:

Ekeberg kapell, krematorium og gravlund

Ekeberg gravlund i Sandefjord ble tatt i bruk ca. 1930. Planlegging av kapell og krematorium begynte i 1937, men ble avbrutt av krigen og kom i gang igjen først i 1949. Arnstein Arneberg utarbeidet planer, men det fortelles at de ble funnet å være for dyre. Arneberg skal da ha henvendt seg til Anders Jahre, som tilbød seg å bidra til finansieringen mot at Arnebergs planer ble brukt. Også en rekke andre private aktører bidro.

Krematoriet ble innviet den 1. juli 1960. Anlegget tilhørte og betjente Sandefjord og Sandar kommuner, som ble slått sammen i 1968. Tidligere hadde krematoriet i Tønsberg betjent også Sandefjord og omegn. På grunn av Jahre-tilknytningen var «Jahre-grillen» et tidlig folkelig navn på krematoriet.

Formmessig minner bygget mye om Ullensaker kirke, som også ble tegnet av Arneberg og innviet et par år tidligere, men dimensjonene er noe mindre ved Ekeberg. Innvendig finner vi også noe av den parabelformen som er å finne i Ullensaker kirke. Det sies i et hefte fra 1969 at det har vært gjentatte klager over akustikken. Likevel er en av de tradisjonene som forbindes med krematoriekapellet, en årlig nyttårsgudstjenestene der Sandefjord sangforening deltar i en minnemarkering for dem som er gått bort det siste året.

Våren 2000 var det ildspåsettelse ved krematoriet, og det ble nødvendig med omfattende restaurering. I denne prosessen fikk også kapellet nytt orgel. Det har 14 stemmer, er bygget av Robert Gustavsson og ble innviet i juni 2002.

Hovedinngangen til kapellet går gjennom en forgård og så gjennom store glassdører. Inne er det utsyn til en lukket hage med et lite basseng gjennom vinduene i sørveggen. På korets fondvegg er et marmorrelieff av Ragnhild Butenschøn, som også står bak et relieff i lys granitt ved inngangen. Korhvelvingen er malt av Per Krohg og Morten Krohg. Over hovedinngangen er en skulptur av Jesus på korset utført av Nic Schiøll, og smijernsportene på utsiden er laget av Hans Holmen. Kirkeklokkene (stemt i G og B) henger i et eget klokkehus.

Krematoriet har også utført kremasjoner for nabokommuner som Larvik, men etterhvert som strengere krav til utslipp trådte i kraft, ble det innskrenkninger i antall kremasjoner som kunne utføres, og sommeren 2010 ble kremasjonsvirksomheten nedlagt. All kremasjon i fylket er nå konsentrert til det relativt nyåpnede Vestfold krematorium.

Etterhvert er gravlunden blitt mer fylt opp, og byen har nå hovedgravlund ved Orelund kapell. Ekeberg gravlund er imidlertid fortsatt i bruk, og på den finner man en rekke forskjellige krigsminnesmerker: britisk, russisk, kanadisk og norsk. Det er også en minnelund for sjøfolk som er kommet bort på havet.

Kilder og videre lesning:

  • Glimt fra Ekeberg gravlunds historie

  • Vandring i Arnebergs fotspor
  • Finn Olstad: Sandefjords historie. Bind 2. En vanlig småby? (Sandefjord kommune, 1997), særlig s. 292-294
  • Einar Krohn Larsen: Et landemerke på prestegårdsgrunn. Sandefjord kirke 100 år 1903-2003 (Sandefjord, 2003), s. 25ff
  • I ditt lys ser vi lys. En orientering om kirkebygg i Sandefjord (Sandefjord, 1969), s. 13-15
  • Foredrag fra bispevisitas i Sandefjord i november 2004
  • Smak og Behag

Ankerløkken kirkegård

Ankerløkken kirkegård ble anlagt i forbindelse med koleraepidemien i 1833 og var i bruk til 1866, men det skal godt gjøres å finne spor etter den i dag. Den lå mellom Hausmanns gate, Akerselva, Storgata og Østre Elvebakke, i området der Jakob kirke (eller «Kulturkirken Jakob») er. Dette var kolerakirkegården for selve Christiania, mens det fantes en annen, Tøyen kirkegård, for forstedene.

Fra 1839 ble kirkegården benyttet som gravplass for Vår Frelsers menighet (Domkirken). Likhus og graverbolig ble oppført i 1840 etter tegninger av Chr.H. Grosch. Kirkegården gikk til dels under betegnelsen «Den nye Kirkegaard», i motsetning til «Den gamle Gravlund», som var Vår Frelsers gravlund. Det oppstod et klasseskille med Ankerløkken som utpreget fattigmannskirkegård, mens Vår Frelsers gravlund var for de bemidlede.

Tøyenområdet ble innlemmet i Christiania i 1859. Grunnen ved Ankerløkken kirkegård var vasstrukken og uegnet til formålet. Kirkegården kom ut av bruk i 1866, og gravene ble overført til Tøyen kirkegård. Ifølge byleksikonet ble Ankerløkken kirkegård nedlagt i 1878, hvilket formodentlig betyr at området ble frigitt til annen bruk. Jakob kirke ble da også oppført rett etterpå.

Kilder og videre lesning:

  • Lokalhistoriewiki

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo Byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 54
  • Bernt Bull: «Nedlagte kirkegårder i Oslo», i DISputten nr. 2/2009, s. 15-17
    • Bård Alsvik: «Døden i Christiania. Begravelsesvesenet i forrige århundre», i Tobias (informasjonsblad fra Oslo byarkiv) nr. 4/1998, s. 4-7

Arendal kapell, krematorium og kirkegård

Helt siden Arendal fikk sin første trefoldighetskirke i 1670, har kirkene ligget på Tyholmen. Der er ikke grunnen spesielt godt egnet til kirkegårdsbruk. Det er begrenset med jord, og omfattende påfylling er nødvendig. Likevel var det kirkegård der i drøyt hundre år fra 1709, tilsynelatende med jordfestelser også før den offisielle innvielsen. Det ble dessuten nedsatt kister i kjelleren under kirkene, inntil dette ble forbudt i 1805. Plassen på kirkegården ble imidlertid snart for liten, og det var sterkt ønske om å legge kirkegården utenfor tettbygde strøk.

Grunn til kirkegård ble kjøpt fra Torbjørnsbu gård, et par kilometer utenfor sentrum, i 1809. Etter en anleggsperiode ble kirkegården der innviet i 1814. Siden er området utvidet en rekke ganger med arealer fra blant annet Høgedal gård. Det fortelles at det ikke er sprengt i fjell for å anlegge kirkegården, som er terassert, men følger terrenget. Aust-Agder har mange flotte kirkegårder, men det spørs om ikke denne tar kaka. Kirkegården består av en rekke navngitte stykker som befinner seg i forskjellige dalfører, så å si, eller kanskje vi skulle sammenligne det med en suite med mange rom. Det finnes mange imponerende gravminner etter velstående byborgere, og på det såkalte Spanskestykket er en avdeling med allierte soldaters krigsgraver (Commonwealth War Graves). De sistnevnte er fotografert enkeltvis og lagt ut på Wikimedia Commons.

Det ble anlagt kapell på kirkegården i 1900 i form av en sveitserbygning tegnet av Egon Schmüser. Nåværende kapell er tegnet av Hans P. Thorne og oppført i mur i 1971, men det ble offisielt innviet først i 1975. Kapellet er utsmykket av Arne Vinje Gunnerud.

Her finner vi også det eneste krematoriet i fylket som er i drift i dag. En brann i krematoriet ødela det i 1994, og først i 1996 var krematoriet satt i stand igjen. Brannen bredte seg også til kapellet, men der ble den slukket før den rakk å gjøre omfattende skade. Det later til at krematoriet ikke er oppgradert i samsvar med gjeldende regelverk, og det er derfor et tak på 200 kremasjoner i året. Dermed må krematoriet i Kristiansand brukes iblant (se også her).

Det er utgitt en egen bok om kikegården. Den skildrer de forskjellige stykkene og noen enkeltgraver i tillegg til gårdene omkring, og det finnes avsnitt om beplantning og tradisjoner knyttet til kirkegården.

Per 2014 er det planer om utvidelse av kirkegården (se også kommunens forslag til reguleringsplan). I lokalpressen sies det at kirkegården kan bli dobbelt så stor.

Kilder og videre lesning:

Mjøndalen kirkegård

Mjøndalen kirkegård ligger ikke ved kirken, men i Mjøndalens østre utkant.

Det er minimalt med konkrete opplysninger om kirkegården på nettsteder der man kunne forvente å finne slike (hos kirkelig fellesråd og kommunen). Undertegnede er derfor glad for alle tips folk måtte ha om dette.

Anlegget ligger nord for fylkesvei 28, og det er skiltet dit fra fylkesveien. Det er parkeringsplass og driftsbygning sørvest for selve kirkegården og klokketårn like innenfor inngangen. Hovedveien (eller stien) gjennom selve anlegget går i en stor bue og har et par forgreninger. Ifølge kommunen er kirkegården tilrettelagt for muslimske begravelser. Det er mulighet for 134 slike gravplasser for voksne og 44 for barn. I 2011 ble det signalisert planer om utvidelse, og etter valget meldte Drammens Tidende at den lokale sentrum-/vensrealliansen blant annet var enige om å renovere kirkegården. Dette gjenspeiles i et felles forslag til økonomiplan for etterfølgende fireårsperiode.

Klokketårn

Driftsbygning

Annonse