Viser arkivet for stikkord gravplass

Tvedestrand kirkegård

Tvedestrand kirke (1861) ligger mellom noen trange og bratte gater på en høyde bak det kjente landemerket Strykejernet, sørøst for Fjæretjenn. Det er ikke mye plass til kirkegård på denne knausen, så kirkegård er anlagt ved Fjærekleiv, nær innkjørselen til byen oppi bakkene vest for Fjæretjenn. Eiendommen kalles Forvalter Wesleys hage, og den ble innkjøpt fra Nicolai Aall. Kirkegården ble innviet den 28. november 1866. I jubileumsboken om Tvedestrand kirke fortelles det at likvogn ble anskaffet i 1905 og kistesenkeapparat i 1927. Kirkegården sies med sine da (1961) rundt 1100 gravplasser å være for liten, men den er siden utvidet, senest i 2008, da en ny del ble innviet. Dette dreier seg formodentlig om et område på vestsiden av den stikkveien som fører inn til området fra fylkesvei 410, og det fortelles i avisoppslaget at en del av utvidelsen ikke er vigslet, av hensyn til mennesker med annen tro. Utvidelsen sies å ha blitt dyrere enn opprinnelig planlagt.

Et gravkapell ble oppført i 1898 og pusset opp i 1951, ifølge jubileumsboken. Det er blitt pusset opp igjen i forbindelse med utvidelsen i 2008 og visstnok gjort mer handikapvennlig. Kildene sier ikke all verden om inventaret, men jubileumsboken omtaler et harmonium, som formodentlig er skiftet ut, for det meldes at Hans van der Meijden har bygget et kisteorgel til gravkapellet.

Kilder og videre lesning:

  • Olaf R. Walle: Tvedestrand kirke 1861-1961 (Tvedestrand menighetsråd, 1961), særlig s. 41

  • Reguleringsbestemmelser for kirkegården

Grimstad kapell og kirkegård

Det var faktisk kirkegård rundt Grimstad kirke, selv om det nå ser ut som et parkområde der oppe på fjellknausen. Sommeren 1868 var det temmelig fullt, og det ble nedsatt en komité for å se på muligheter for å anlegge ny kirkegård. Et område på Frivoll ble valgt, arealer ble kjøpt inn i 1871, og kirkegården ble innviet den 8. oktober 1872. Senere er den utvidet en rekke ganger, f.eks. i 1887, 1892, 1917 og 1927 og — senest? — i 2003. Veier er anlagt og kirkegården satt i stand som parkanlegg. Kirkegården har i dag ca. 2200 gravplasser, ifølge Grimstad kirkelige fellesråd.

Det ble innsamlet midler til oppføring av et gravkapell i 1916-1920. Kapellet ble tegnet av artkitekt J.K. Frølich og oppført i 1920-21 av byggmester Dahlin. Årstallet 1920 som står å lese på gavlveggen, men kapellet ble innviet den 31. august 1921. Det står helt i sørvest på kirkegårdsområdet, i enden av Opplandsveien, som utgjør kirkegårdens hovedakse og går mot nordøst fra kapellet. Kapellet er i mur, og det er pusset. Ifølge jubileumsboken om Grimstad kirke (1981) har det 60 sitteplasser, og det skal ha en «kjelleretasje med adgang til innredning av krematorium». Pussen har åpenbart voldt problemer og skapt behov for stadige oppussinger, og det fortelles at det arbeides med planer om nybygg eller utvidelse. Ifølge visitasmeldingen fra bispevisitasen i 2010 ble det gjennomført en større restaurering i 1984, men så skal det ha skjedd lite før noe av pussen ble skiftet ut i 2006 og mer i 2010. Ved samme anledning fikk bygget kjøleanlegg til bårerommet, noe vi ser av kjøleviften på utsiden. Takrytteren er forskjellig fra det som vises på illustrasjonen i jubileumsboken, så den kom formodentlig til i 1984. I den senere tid er kapellet utsmykket av Kjell Nupen med ferdigstilling i februar 2011, ifølge Nupens eget nettsted. Jubileumsboken forteller at kapellet fikk harmonium i 1923, men at dette er blitt skiftet ut med et elektronisk orgel. Undertegnede vet ikke om dette fremdeles er i bruk, men dette budsjettforslaget tyder på at kapellets orgel trenger reparasjon.

I kirkegårdens sørøstre hjørne, mot parkeringsplassen, står en driftsbygning som ble oppført i 1984, samtidig som kapellet ble pusset opp. Det inneholder en liten garasje, personalrom og publikumstoalett. Det er uttrykt ønske om utvidelse. Det er også et lite bygg (formodentlig redskapshus) nordvest for kapellet i utkanten av anlegget.

Kilder og videre lesning:

Opplandsveien, anleggets hovedakse

Driftsbygning

Landvik øvre kirkegård

Det ser ut til å ha vært kirkegård ved Landvik kirke (Grimstad) så lenge kirken har eksistert. Den betegnes gjerne som Nedre kirkegård, i motsetning til Øvre kirkegård, som dette oppslagte handler om. Tidligere var det vanlig å bruke betegnelsene østre og vestre, og det er i grunnen en bedre beskrivelse av de topografiske realiteter.

Det fortelles i jubileumsboken om Landvik kirke at det lenge hadde vært ønske om begravelsessted nærmere hjemmet for folk i øvre deler av bygda. Et jordstykke ved Langemyr skal ha blitt utsett til kolerakirkegård på 1830-tallet. Dette ble i 1845 vedtatt brukt som kirkegård av formannskapsstyret, men søknaden ble avslått av stiftsdireksjonen. Også senere søknader (blant annet om kirkegård på Skiftenes) ble avslått. Først i 1898 ble det innviet hjelpekirkegård på på Sandkleivmoen, like ved Roresanden. Dette er så vidt over en kilometer fra kirken, noe som kan synes underlig med tanke på avstandsargumentet og den (ihvertfall i dag) greie veien mellom kirkegården og kirken. Muligens var det plassbehovet som ble avgjørende til slutt.

Opprinnelig hadde kirkegården steingjerde med smijernsport ut mot Gjærbrændveien på sørvestsiden. Denne porten ble stengt på 1980-tallet, og en dør i den er siden brukt til kirkegårdsporten på Fjære. I 1988 ble det oppført et klokketårn med kirketjenerrom, og inngangen til kirkegården går gjennom (under) dette tårnet. Tårnet ble innviet den 18. september 1988, og i det henger to kirkeklokker fra 1617 og 1618. Parkeringsplassen på vestsiden ble utvidet i 2000, og omtrent på samme tid ble gravene på kirkegården registrert. Det vurderes i den forbindelse hvilke gravminner som skal fredes.

Det arrangeres i disse dager en sykkeltur mellom distriktets kirkegårder.

Kilder og videre lesning:

Klokketårnet fra motsatt side

Inn på kirkegården

Fra kirkegården

Torsrød gravlund

Kirkegården rundt Fredriksvern kirke ble etterhvert fylt opp, og det var begrensede muligheter for utvidelse. Derfor anla man Torsrød gravlund i utkanten av Stavern som avlastning, på grunn innkjøpt fra de nærliggende T(h)orsrød-gårdene og Kat(h)rineborg. Ifølge jubileumsboken om Fredriksvern kirke dreier det seg om 15-20 dekar, hovedsakelig ved Øvre Torsrød. Den nye gravlunden ble innviet den 8. mars 1986.

Det fortelles at rundt halvparten av arealet er tatt i bruk, mens resten fortsatt er jordbruksland til behovet melder seg. Dette antas å være tilstrekkelig 50-60 år frem i tid med dagens tempo, idet gravplassen benyttes for de fleste av Staverns begravelser der familien ikke allerede har festet gravplass ved Fredriksvern kirke. På en knaus som stikker opp, er det oppført en støpul med en kirkeklokke, og det er avsatt areal til et fremtidig gravkapell. Nær adkomstveien (som går over grunnen til Nedre Torsrød) er det parkeringsplass og redskapshus.

Det fortelles også at det var uenighet under prosjekteringen om bruk av arealer til gravlegging av folk med annen religiøs tilknytning enn kristendommen. Det ser ut til at det er en viss interesse for muslimske gravfelt, noe som i skrivende stund ikke finnes i Larvik kommune. Kommunen er imidlertid lovpålagt å tilby dette og om nødvendig dekke omkostninger med slikt utenfor egne grenser. Det fremgår av en handlingsplan for 2012-2015 at det nå er avsatt midler for å tilrettelegge for slike gravfelt ved Torsrød.

Det kan søkes på graver i Larvik komune her.

Hovedkilde:
Per Eirik Danielsen (red.): Fredriksvern kirke 250 år 1756-2006 (Stavern menighetsråd, 2006), særlig s. 71-72

Drammen krematorium og Bragernes kirkegård

Mot lille kapell

Drammen krematorium er et av to krematorier i drift i Buskerud fylke. Det andre er Ringerike krematorium i Hønefoss (se Hønefoss kirke). Krematoriet ligger i nordenden av Bragernes (øvre) kirkegård, et par hundre meter vest for Bragernes kirke.

Krematoriebygget ble tegnet av byarkitekt Alf Bugge i 1926 og utvidet mot øst rundt 1940 etter tegninger av Asmund Gulden. Bygget inneholder to seremonikapeller: Store kapell (i den østre delen) har 220 eller 240 sitteplasser, mens lille kapell (i den vestre delen og med inngang fra sør) har 80 sitteplasser. Lille kapell har glassmalerier av Maria Vigeland og glassmosaikker av Harriet Backer Ziolko. Store kapell er for det meste et livssynsnøytralt rom — med unntak av en rekke kors i et par rekkverk og et stort mosaikkbilde i koret som avbilder Kristus (laget av Finn Nielssen, 1961). Bildet kan imidlertid skjules med et forheng ved behov, og kapellet betjener personer med forskjellige livssyn samt ikke-troende. På et galleri over inngangspartiet står et ti stemmers Ryde og Berg-orgel fra 2002. Det finnes noen interiørbilder på dette nettstedet.

Bragernes øvre kirkegård ble anlagt i 1806 på den såkalte Prestegårdsløkke, rett opp for den eldste kirkegården på Bragernes, som siden er omgjort til park (Gamle kirkeplass). Første begravelse fant sted i 1808, og kirkegården dekker ca. 37 mål og har plass til bortimot 9000 graver, hvorav 2156 kistegraver og resten urnegraver. Drammen har for øvrig en av landets høyeste kremasjonsprosenter. Det parkområdet som utgjør kirkegården, er delt i flere felt adskilt av gangveier og beplantning. En rekke kulturhistorisk interessante gravminner er omtalt av Sigrid og Håkon Christie i en tekst som er gjengitt hos Drammen kirkelige fellesråd. Rett sør for krematoriet går en vei i øst-vest-retning, og like vest for krematoriet finner vi et krigsminnesmerke (utformet av Nic Schiøll) på nordsiden av veien og en rekke krigsgraver på sørsiden. På kirkegården er også et gravminne for anonymt gravlagte.

Bragernes nedre kirkegård ligger noe lenger øst, mellom Tornegata, Engene og Peder Burchs gate. Den ble anlagt som kolerakirkegård i 1853 på en løkke som tilhørte grosserer P.H. Poulsson, men har ikke vært brukt siden 1952. En rekke karakteristiske gravminner fra 1800-tallet er fjernet, men noen gravminner er fortsatt å finne i det ene hjørnet. Ellers er arealet omgjort til park.

Kilder og videre lesning:

Mot store kapell

Mot lille kapell

Klokketårn

Mottak

Kirkegårdsinngang fra Rømers vei

Krigsminnesmerke

Krigsgraver og -minnesmerke

Utsyn sørover fra krematoriet

Utsyn nordover

Bragernes nedre kirkegård

Bragernes nedre kirkegård

Bragernes nedre kirkegård

Skibotn kirkegård

Skibotn har en svært vakker naturkirkegård, beliggende på en furulund, omgitt av storslått natur.

Kors-kirkegård som danner 4 ruter. I den første ruten innerst til venstre, er de eldste gravene.
Ruten innerst til høyre er en familierute. Barnerekken er første rekke i ruten nærmest til venstre.
Resten av denne ruten er enkelt personers graver. Nærmest til høyre er nyere graver, familier.
Kirkegården ble innviet i 1921. Den første person som ble gravlagt het Ole Kristiansen.
Klokketårnet er gammelt og klokken er tatt ned av sikkerhetsmessige grunner.
Det foreligger planer om utvidelse av Skibotn kirkegård.

Ytterligere informasjon finnes på Tre stammers møte. (kilde)
DIS-Norge har gravsøk for Skibotn (og resten av landet).

Skibotn kirkegård er et fredfullt sted. Den vedlikeholdsfrie naturen gir ro i sjelen,
og selv om vinden rusket i håret, ga suset i furukronene assosiasjoner til
Prøysens “Du skal få en dag i morra”. Å sette seg ned på en av benkene
og la blikket hvile på de majestetiske fjelltoppene rundt, får roen til å senke seg.

Utdrag fra artikkelen.
Kirkegårdskultur Sjelefred mellom fjord og fjell – Skibotn kirkegård (nr. 1-2008)

På motsatt side av veien, for kirkegården, står dette minnesmerke over falne sovjetiske krigsfanger.
Et tilsvarende minnesmerke står oppe i Skibotndalen, langs E8.

Helleheia kirkegård

Helleheia kirkegård i Stokken sogn ble anlagt som avlastning for kirkegården ved Stokken kirke. Den ligger litt nord for Stokken og Eydehavn, og man kommer dit gjennom et boligfelt med begrensninger på kjøring. Gravplassen har form av en park uten gravkapell, men på en høyde finnes en liten støpul med en kirkeklokke fra Olsen Nauen, og i området er det også en driftsbygning. Støpul og driftsbygning ble tegnet av Terje Thorstensen, og kirkegården ble innviet den 30. august 1978. I jubileumsboken om Stokken kirke omtales stedet som Kistefjell.

For undertegnede ser det ut til å være endel ledig plass på kirkegården, men ifølge et dokument hos Arendal kommune arbeides det for utvidelse enten her eller (aller helst) ved Stokken kirkegård. Også Arendal kirkelige fellesråd har et dokument om oppgraderingsarbeid ved kirkegården.

For noen år siden var det en dødsulykke ved kirkegården.

Kolbotn kapell og gravlund

Kolbotn gravlund ligger i Rosenholmveien 46, vis-à-vis IBM. Den er kommunens hovedgravplass. Den eneste av kommunens kirker som ellers har gravplass, er Oppegård kirke ved Svartskog.

Kommunen kjøpte tomt til gravlund fra Li gård i 1921. Kapellet ble tegnet av Karl Thingstad og innviet i 1928, etter at første begravelse hadde funnet sted rundt årsskiftet. I 2009 ble kapellet ombygget ved Kvernaas arkitekter. Det fikk da nytt inngangsparti som var tilrettelagt for bevegelseshemmede. (Dette var tidligere rapportert å være problematisk.)

Kapellet må ikke forveksles med Kolbotn kirke, som ved innvielsen ble titulert som kapell. Her er det snakk om et gravkapell. Det fremgår av kirkens nettsted at det også er urnenedsettelser her, og at det er begrensninger på begravelse av utenbygdsfolk. Gravkapellet ble forsøkt påtent høsten 1992.

Kilder og videre lesning:

Narjordet kirkegård

Narjordet kirkegård ligger langs fylkesvei 28 mellom kommunesenteret i Os og Narbuvoll, vest for vannskillet mellom Nøra (som renner ut i Glomma) og Tufsinga (som renner ut i Femunden). Det er en slags skogskirkegård med med lyngbunn og bjerketrær. Enda mer uvanlig er at kirkegården er inndelt i parseller som hver disponeres av en av gårdene i bygda. Det er 28 parseller à 15 graver, der den ene parsellen ikke er forbeholdt noen enkelt gård.

Første begravelse fant sted i 1898, og det er bare et par begravelser i året her på stedet. Stier markerer grensene mellom parsellene. Ellers vokser det altså trær mellom gravene, og sommeren 2010 ble det meldt i menighetsbladet at trær som burde felles, ble merket på kirkegården. Så fikk de ansvarlige for parsellene (gårdene) felle de aktuelle trærne.

På kirkegården er et klokketårn (en støpul), som skal være det andre sådanne på stedet. Sommeren 2010 ble det rydet noe masse rundt det. I 2008 meldte Os kirkelige fellesråd at klokketårnet var tenkt gjort om til stille rom, uten at undertegnede vet hva som er skjedd i saken. Klokketårnet sies å være eneste sakrale element i bygda, og foruten ved begravelser ringes det herfra i høytidene. Kirkegården er omgitt av et stakitt, og det er en port laget av trestammer ved innngangen til den.

Kilder og videre lesning:

Dalsbygda kirke

Om det var noen form for kirkebygg i Dalsbygda (Os kommune i Østerdalen) i middelalderen, vet man vel ikke med sikkerhet, men funnet av noen tykke steinheller ved rydding omkring Brattåstrøa i 1930-årene gjør at enkelte tror det kan ha eksistert en pilegrimskirke eller et bønnehus deromkring. Senere har Dalsbygda i alle fall sognet til Os, som fikk sin første kirke i 1638, om enn på et sted som etterhvert ble regnet som uegnet, slik at man bygget ny kirke der den gamle inngikk, på et nytt sted i 1703. Siden fikk Os ny kirke i 1862. Da kirkegården der måtte utvides i 1908 og det var litt problematisk å få tak i tilleggsjord, begynte noen å arbeide for hjelpekirkegård i Dalsbygda. Grunn til denne ble avstått gratis og tillatelse gitt. Kirkegården ble inngjerdet, kapell reist og klokke installert, og det hele innviet den 17. oktober 1910. Senere ble en større klokke kjøpt etter en gave i 1914. Begge klokkene er fra Olsen Nauen.

Da Tolga prestegjeld fikk ansatt en hjelpeprest med bosted i Os i 1951, ble det også holdt gudstjenester i Dalsbygda, og kirkespørsmålet ble aktuelt. Diskusjoner munnet ut i at man skulle bygge en kirkestue, en slags småkirke. Tegninger ble utarbeidet av Jens Ormhaug, og byggeleder var Melkor Henningsmo. Kirkestuen ble innviet den 30. oktober 1960 av biskop Kristian Schjelderup, som hadde med seg åtte prester. Kirken er en tømret langkirke med 150 plasser.

Kirken hadde døpefont og prekestol fra starten, men mye kom til etterhvert. I 1965 ble det installert et orgel med syv stemmer fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal. De første ti årene ble kapellet brukt som klokketårn, men så ble det besluttet å bygge tårn i form av en takrytter, dit klokkene ble flyttet. Dette ble oppført av byggmester Kjellmark og innviet den 25. oktober 1970. Videre ble bygget oppgradert med sakristi i 1978, og etter at visse formaliteter var bragt i orden, fikk bygget fullverdig kirkestatus fra og med 1982.

Altertavlen er et trerelieff med tittelen «Misjonsbefalingen» (og påmalt teksten «Gjør alle folkeslag til disipler») utført av Eystein Vingelsgaard. Den kom på plass i 1963. Etterhvert begynte strukturen i treet å endre seg, og i 2009 ble tavlen malt av Gun Løken til femtiårsjubileet. Det gamle snertingdalorgelet, som hadde skrantet i en årrekke, ble byttet ut med et digitalt orgel i 2007, plassert der prekestolen stod. Istedenfor prekestolen fikk kirken en lesepult laget av Torleif Sund. Det gamle orgelet ble solgt tilbake til fabrikken og fjernet, og det kom sitteplasser på galleriet der orgelet hadde stått. (I 2006 hadde det versert planer ved Arne Sæther og opprinnelig arkitekt Ormhaug om å utvide kirkeskipet i bredden, men de ble ikke iverksatt.) Dåpsventerom ble innredet i gangen over våpenhuset i 2007, og det er anskaffet nye kirkestoler til jubileet. Også døpefonten er blitt byttet ut og mye annen oppussing er utført med dugnadsinnsats.

Etter at kirkestuen hadde fått tårn, var man litt i villrede om hva man skulle gjøre med kapellet. Det ble vurdert revet, men etter en avstemning ble det besluttet bevart. Det ble restaurert og fikk nytt tak og utvendig maling i 1982, og i 2003 ble det malt innvendig. I kapellet henger bilder av en rekke personer som har bidratt til kirkearbeidet gjennom årene. Kapellet ser ut til å være i relativt god stand, og det kan virke som om bruken fortsatt diskuteres. Både kirken og kapellet er åpent for besøkende om sommeren.

Det ble feiret femtiårsjubileum for kirken og hundreårsjubileum for kapellet i oktober 2010. Fellesrådet har en oppslagsside med stoff om det. Menighetsbladet kan leses på fellesrådets nettsted (via menyen «Bibliotek»).

Kilder og videre lesning:

Dalsbygda kapell

Annonse