Viser arkivet for stikkord gravlund

Ankerløkken kirkegård

Ankerløkken kirkegård ble anlagt i forbindelse med koleraepidemien i 1833 og var i bruk til 1866, men det skal godt gjøres å finne spor etter den i dag. Den lå mellom Hausmanns gate, Akerselva, Storgata og Østre Elvebakke, i området der Jakob kirke (eller «Kulturkirken Jakob») er. Dette var kolerakirkegården for selve Christiania, mens det fantes en annen, Tøyen kirkegård, for forstedene.

Fra 1839 ble kirkegården benyttet som gravplass for Vår Frelsers menighet (Domkirken). Likhus og graverbolig ble oppført i 1840 etter tegninger av Chr.H. Grosch. Kirkegården gikk til dels under betegnelsen «Den nye Kirkegaard», i motsetning til «Den gamle Gravlund», som var Vår Frelsers gravlund. Det oppstod et klasseskille med Ankerløkken som utpreget fattigmannskirkegård, mens Vår Frelsers gravlund var for de bemidlede.

Tøyenområdet ble innlemmet i Christiania i 1859. Grunnen ved Ankerløkken kirkegård var vasstrukken og uegnet til formålet. Kirkegården kom ut av bruk i 1866, og gravene ble overført til Tøyen kirkegård. Ifølge byleksikonet ble Ankerløkken kirkegård nedlagt i 1878, hvilket formodentlig betyr at området ble frigitt til annen bruk. Jakob kirke ble da også oppført rett etterpå.

Kilder og videre lesning:

  • Lokalhistoriewiki

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo Byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 54
  • Bernt Bull: «Nedlagte kirkegårder i Oslo», i DISputten nr. 2/2009, s. 15-17
    • Bård Alsvik: «Døden i Christiania. Begravelsesvesenet i forrige århundre», i Tobias (informasjonsblad fra Oslo byarkiv) nr. 4/1998, s. 4-7

Arendal kapell, krematorium og kirkegård

Helt siden Arendal fikk sin første trefoldighetskirke i 1670, har kirkene ligget på Tyholmen. Der er ikke grunnen spesielt godt egnet til kirkegårdsbruk. Det er begrenset med jord, og omfattende påfylling er nødvendig. Likevel var det kirkegård der i drøyt hundre år fra 1709, tilsynelatende med jordfestelser også før den offisielle innvielsen. Det ble dessuten nedsatt kister i kjelleren under kirkene, inntil dette ble forbudt i 1805. Plassen på kirkegården ble imidlertid snart for liten, og det var sterkt ønske om å legge kirkegården utenfor tettbygde strøk.

Grunn til kirkegård ble kjøpt fra Torbjørnsbu gård, et par kilometer utenfor sentrum, i 1809. Etter en anleggsperiode ble kirkegården der innviet i 1814. Siden er området utvidet en rekke ganger med arealer fra blant annet Høgedal gård. Det fortelles at det ikke er sprengt i fjell for å anlegge kirkegården, som er terassert, men følger terrenget. Aust-Agder har mange flotte kirkegårder, men det spørs om ikke denne tar kaka. Kirkegården består av en rekke navngitte stykker som befinner seg i forskjellige dalfører, så å si, eller kanskje vi skulle sammenligne det med en suite med mange rom. Det finnes mange imponerende gravminner etter velstående byborgere, og på det såkalte Spanskestykket er en avdeling med allierte soldaters krigsgraver (Commonwealth War Graves). De sistnevnte er fotografert enkeltvis og lagt ut på Wikimedia Commons.

Det ble anlagt kapell på kirkegården i 1900 i form av en sveitserbygning tegnet av Egon Schmüser. Nåværende kapell er tegnet av Hans P. Thorne og oppført i mur i 1971, men det ble offisielt innviet først i 1975. Kapellet er utsmykket av Arne Vinje Gunnerud.

Her finner vi også det eneste krematoriet i fylket som er i drift i dag. En brann i krematoriet ødela det i 1994, og først i 1996 var krematoriet satt i stand igjen. Brannen bredte seg også til kapellet, men der ble den slukket før den rakk å gjøre omfattende skade. Det later til at krematoriet ikke er oppgradert i samsvar med gjeldende regelverk, og det er derfor et tak på 200 kremasjoner i året. Dermed må krematoriet i Kristiansand brukes iblant (se også her).

Det er utgitt en egen bok om kikegården. Den skildrer de forskjellige stykkene og noen enkeltgraver i tillegg til gårdene omkring, og det finnes avsnitt om beplantning og tradisjoner knyttet til kirkegården.

Per 2014 er det planer om utvidelse av kirkegården (se også kommunens forslag til reguleringsplan). I lokalpressen sies det at kirkegården kan bli dobbelt så stor.

Kilder og videre lesning:

Mjøndalen kirkegård

Mjøndalen kirkegård ligger ikke ved kirken, men i Mjøndalens østre utkant.

Det er minimalt med konkrete opplysninger om kirkegården på nettsteder der man kunne forvente å finne slike (hos kirkelig fellesråd og kommunen). Undertegnede er derfor glad for alle tips folk måtte ha om dette.

Anlegget ligger nord for fylkesvei 28, og det er skiltet dit fra fylkesveien. Det er parkeringsplass og driftsbygning sørvest for selve kirkegården og klokketårn like innenfor inngangen. Hovedveien (eller stien) gjennom selve anlegget går i en stor bue og har et par forgreninger. Ifølge kommunen er kirkegården tilrettelagt for muslimske begravelser. Det er mulighet for 134 slike gravplasser for voksne og 44 for barn. I 2011 ble det signalisert planer om utvidelse, og etter valget meldte Drammens Tidende at den lokale sentrum-/vensrealliansen blant annet var enige om å renovere kirkegården. Dette gjenspeiles i et felles forslag til økonomiplan for etterfølgende fireårsperiode.

Klokketårn

Driftsbygning

Kongsberg gravlund

I Kongsberg har man brukt flere kirkegårder / gravlunder, først rundt kirken, så på den såkalte Seminarkirkegården bak Bergseminaret og fra 1809 ved det som i sin tid ble kalt «Kongsberg nye kirkegård», men som nå gjerne kalles Kirkegården ved Næringsparken. Disse har gjennom årene blitt fylt opp.

Kongsberg gravlund på Gomsrud (et lite stykke sørørst for byen) ble tatt i bruk i 1972/73. Det er i grunnen alt som er å lese hos kommunen, som også har noen bilder fra stedet. Kirkegården er på vestsiden av fylkesvei 87. Innenfor portene fører en vei rett vestover forbi selve gravlunden (i sør) og en parkeringsplass (i nord) til kapellbygget. Vest for dette igjen er en driftsbygning. Kapellbygget har en forgård på østsiden og inneholder to seremonirom (store og lille kapell). I 1973 ble det installert krematorieovn i kjelleren, og bygget ble utsmykket av blant andre Rolf Hansen (veggdekorasjoner i keramikk) og Nils Aas (abstrakt veggrelieff).

Strengere krav til avgassutslipp ble vedtatt 2004 og trådte i kraft fra 2007. Her som for en rekke andre krematorier i landet medførte dette et behov for oppgradering hvis driften skulle fortsette utover en overgangsperiode med en begrensning på 200 kremasjoner i året. NRK rapporterte om nedleggelsesfare i 2004, og etter at saken hadde gått sin gang, innstilte rådmannen på nedleggelse av økonomiske hensyn, ettersom oppgradering også ville krevd bygningsutvidelser. Resultatet er at Kongsberg og omegns kremasjoner nå utføres i Drammen.

Gravlunden ligger i et område med furuskog og lyngbunn, og kan i så måte minne om en langt større versjon av de skogskirkegårdene man ser enkelte steder på Østlandet. På gravlunden er det plass til både kistegraver og urnenedsettelser. I nordvest er det dessuten et område med anonyme gravleggelser og et fellesmonument over slike.

Det skal gå an å søke på registrerte gravminner hos DIS Norge.

Kapellbygget

Til store kapell

Til lille kapell

Fra gravlunden

Denne urnelunden er veldig anonym…

Minnesmerke over anonymt begravede

Kirkegården ved Næringsparken (Kongsberg)

2. august 1809 ble Kongsbergs tredje kirkegård innviet sør for byen på Vestsiden, der det en gang i tiden var skytebane. Den ble i sin tid kalt «Kongsberg nye kirkegård» (eller «Kirkegaard»), men omtales oftest som «Kirkegården ved Næringsparken», skjønt nevnte park kalles Kongsberg Teknologipark i disse dager. Den omgir kirkegården på tre kanter, og i sør er en idrettsplass. Omgivelsene kan ikke akkurat betegnes som fredfulle, noe som delvis skyldes at det bygges et stort parkeringshus i nærheten. Dette var byens hovedkirkegård inntil dagens gravlund ved Gomsrud åpnet i 1972-73.

Kirkegården er omgitt av nettinggjerde, og det er parkeringsplass og inngangsport i sørvest. I kirkegårdens sørøstre hjørne er en driftsbygning / redskapshus. Kirkegården er strukturert rundt et system av veier som går nesten nord/sør og øst/vest.

Kirkegården er kort omtalt hos Kongsberg kommune, og det lokale historielaget arrangerer iblant turer i området med orientering om stedets historie. DIS Norge har registrert gravene.

Nord/sør-akse

Øst/vest-akse

Redskapshus

Seminarkirkegården (Kongsberg)

Kirkegården rundt Kongsberg kirke ble relativt raskt fylt opp, og det ble behov for å utvide. I 1774-75 ble det derfor anlagt kirkegård i den terasserte skråningen bak Bergseminaret vest for kirken, som man passerer på vei opp fra den store parkeringsplassen i Hasbergtjerndalen. Hus og hage ble innkjøpt fra oberbergkasserer Bache for formålet. Navnet Seminarkirkegården brukes, men ser ikke ut til å være veldig godt kjent. Flere av direktørene ved sølvverket skal være begravet her. Kirkegården var i bruk bare noen tiår, før det ble anlagt ny kirkegård lenger sør ved skytebanen, der vi i dag finner Kongsberg Teknologipark (tidligere Kongsberg Næringspark).

Kilde:
Kongsberg kommune (også bilder)

På langs

I hjørnet

Noen monumenter

Mot kirken

Risør kirkegård

Til tross for utvidelser ble kirkegården ved Risør kirke (også her) for liten, og i 1810 ble det anlagt ny kirkegård på det som het Trestykkemyr, nå på sørsiden av Krags gate (fylkesvei 416). Den gamle kirkegården nøt imidlertid en viss popularitet, men det sies i jubileumsboken for kirken at det var dyrere å bli begravet der. Med årene er den gamle kirkegården blitt mindre og nærmest faset ut, mens den nye kirkegården ble utvidet i 1882 og 1941. Likevel fremgår det av disse budsjettkommentarene at den begynner å bli for liten. Det er snakk om å fylle på masse for å nyttiggjøre seg arealer snarere enn å utvide dem. Kirkegården ligger noen meter lavere enn Krags gate, som går på en slags bro eller viadukt forbi stedet.

På nordsiden av kirkegården, inntil Krags gate (men på et lavere nivå), står et gravkapell. Undersøkt litteratur sier ingenting om bakgrunnen og når kapellet ble oppført, men årstallet i vindfløyen er 1920. Kapellet var etter sigende nyrestaurert i 2009, men i 2012 ser det ut til at det kan trenge et malingsstrøk. (En fotoserie i Aust-Agder blad vitner om ytterligere vedlikeholdsbehov og muligens noe hærverk. Det var ifølge kirkevergen et innbrudd i en garasje i 2010.)

På kirkegården er to krigsgraver for allierte soldater (Commonwealth War Graves) og et minnesmerke over slaget ved Lyngør, som fant sted den 6. juli 1812. Det er ganske nøyaktig to hundre år siden, og et par uker før bildene her ble tatt, holdt Søndeled og Risør historielag en seanse med kransenedleggelse ved monumentet. NRK melder dessuten om et forsøk på å gjenskape (eller rekonstruere) slaget.

Risør kirkegård hadde inntil nylig Norges høyeste almetre. Det ble imidlertid skadet i nyttårsstormen, og de redningsforsøkene som ble rapportert i april 2012, var nok nytteløse, for i juli samme år var treet saget av, slik at bare stumpene (som riktignok rager noen meter i været) står igjen.

Hovedkilde:
Steen Meum (red.): Den Hellig Ånds kirke i Risør 1647-1947 (Risør, 1947), særlig s. 22

Krigsgraver

Minnebauta over slaget ved Lyngør

Fra kirkegården

Jørstadmoen krigskirkegård

Det var ekserserplass på Jørstadmoen allerede på 1700-tallet. Senere var det forskjellige former for aktivitet og utbygging på stedet, og under krigen hadde Jørstadmoen en av fire hovedleirer for sovjetiske krigsfanger i Norge. Den gikk under betegnelsen Stalag 303. De første fangene var imidlertid norske lærere som ble arrestert under Læreraksjonen i 1942. Etter Operasjon Barbarossa kom det krigsfanger til leiren, for det meste sovjetrussere og noen jugoslaver.

Rundt 70 000 sovjetiske krigsfanger skal ifølge Lillehammer byavis ha vært innom fangeleiren på Jørstadmoen under siste verdenskrig. I alt skal rundt 15.500 sovjetiske krigsfanger (13.700 ifølge Dagbladet) ha omkommet i leire i Norge, og rundt halvparten av disse er etterhvert begravet på Tjøtta internasjonale krigskirkegård. Kirkegården på Jørstadmoen er den nest største russerkirkegården i Norge. Den ligger like utenfor den inngjerdede delen av militærleiren. Fangeleiren, som ikke er synlig for en tilfeldig besøkende i dag, lå ved siden av kirkegården, som i dag er omgitt av et lavt steingjerde fullført i 1955.

Ved slutten av krigen var det 1.141 krigsfanger i leiren, hvorav rundt 800 i sykeleiren. Tuberkuløse var isolert i en egen del av leiren, og forholdene der skal ha vært spesielt grusomme. På kirkegården ble 928 sovjetborgere begravet samt 25 jugoslaver og en polakk (eller muligens to), i alt 954 personer. Opprinnelig hadde gravene navneplater, men disse ble fjernet i 1949, åpenbart med ett unntakk, graven til en Jakov Sjakirov, som døde 1. mai 1945, en uke før fredsdagen. En betongnavneplate og et forklarende skilt på et tre vitner om ham. (Navneplaten er byttet ut mellom 2012 og 2016, slik at navnet nå er korrekt transkribert. Tidligere var det stavet annerledes, og dødsdateon var oppgitt til 8. mai.) For øvrig er det et fellesmonument noen meter innenfor porten inn til området, en minnebauta avduket i 1950.

Det lokale historielaget meldte i 2011 at det planlegger å sette opp to steinmurer med ti navneplater. Disse var imidlertid ikke kommet på plass sommeren 2016. Derimot har Forsvaret satt opp en tavle med informasjon på norsk, engelsk og russisk utenfor leiren/kirkegården.

Kilder og videre lesning:

Sjakirovs grav

Tidligere navneplate

Korrigert navneplate

Jeløy kapell og kirkegård

Jeløy kapell er gravkapellet på Jeløy kirkegård, et stykke nord for Jeløy kirke og ikke langt fra Orkerød skanse. Kapellet ble innviet i desember 1963, men kilder undertegnede har undersøkt, sier ingenting om arkitekt. Det sies at kapellet ble brukt som interimskirke før kirken stod klar midt på 1970-tallet. Søk på nettet bringer frem et par episoder fra kapellets levetid. I 2002 var det en viss diskusjon omkring bruken av kapellet til en buddhistisk begravelse. I januar 2010 ble det meldt at det var problematisk å varme opp kapellet, og det måtte stenge midlertidig.

I disse dager er det aktuelt å utvide kirkegården. Sakspapirene var ute på høring i 2011, og utvidelsen ble vedtatt vinteren 2012. Grunnen til utvidelsen er naturligvis for få gravplasser, men det er også behov for mer parkeringsplass. Utvidelsen vil spise opp noe jordbruksjord, noe ikke alle parter er fornøyd med.

Kilder og videre lesning:

Eik gravlund

Eik gravlund eller Eik kirkegård sør for Stathelle ble innviet høsten 1995, ifølge rapporten fra bispevisitasen i 1996, som forteller at klokketårn og driftsbygning var forventet klare høsten 2006. Parkeringsplassen skal ha blitt utvidet i 2011, og i 2013 er det utvidelsesplaner for hele anlegget. Anlegget er ovalt og omgitt av en steinmur.

Gravlunden er ment å dekke behovene for Langesundhalvøya, skjønt beboere i kommunen kan til en viss grad velge gravplass fritt. Det ser ikke ut til å være noen fullstendig presentasjon i regi av fellesrådet eller kommunen, men ved googling finner man påstander om at kirkegården har tilbud til andre trossamfunn, mens dette dokumentet, der utvidelsesmuligheter diskuteres, påpeker mulighetene for flere graver for andre trossamfunn samt oppførelse av livssynsfleksibelt seremonihus.

Annonse