Viser arkivet for stikkord kyrkjegard

Moss kapell, krematorium og kirkegård

I 1832 ble det kjøpt inn en jordstykke til kirkegård ved Høienhall i Moss, og det som nå er nedre del av kirkegården, ble innviet året etter. Sommeren 1856 ble det oppført et enkelt bårehus på kirkegården, og i 1881 gav Moss Sparebank penger til nytt gravkapell, visstnok et forsamlingslokale på 50 kvadratmeter med tilbygg til bårerom og redskapsrom på hver side. Det området som utgjør øvre del av kirkegården, ble innkjøpt i 1909. Gravkapellet ble først noe utvidet og så totalt ombygget omkring 1920. Først på 1930-tallet kom det bygget vi ser nå.

Moss kapell og krematorium ble tegnet av Eyvind Moestue og oppført i 1936-38. Det kan vel sies å være et lokalt funkisikon. Kapellets fondvegg ble i 1948-50 utsmykket med fresker av Herman Willoch. Kapellet skal ha vært det første elektriske krematoriet i Nord-Europa.

Bygget ble rehabilitert i 2004, men krematorieovnen er ikke i bruk i disse dager. Byens kremasjoner utføres ved krematoriet i Sarpsborg, også det tegnet av Moestue.

Kirkegården eller gravlunden består av en rekke felt som er avgrenset av vegetasjon, veier og topografi. Det er felt for kistegraver og urnenedsettelser, inkludert en minnelund for anonyme begravelser. Det finnes en minnebauta over eidsvollsmannen Gregers Winther Wulfsberg der det er kransenedleggelse og tale hver 17. mai.

Det har i de senere år vært endel medieomtale på grunn av manglende vedlikehold på Moss’ kirkegårder som følge av manglende kommunale bevilgninger, og det har vært noe misnøye med manglende søppeltømming, uten at dette virket påfallende da undertegnede besøkte stedet.

Kilder og videre lesning:

Urnelund for anonyme

Urnelund for anonyme

Monument i urnelunden

Gammeldalsrud gravplass

Gammeldalsrud er Trøftskogens eller Trautskogens andre gravplass. Den ble anlagt i 1878 fordi høyt grunnvannsnivå gjorde den tidligere gravplassen Hagajordet (200 meter lenger nordvest) ubrukelig. Gammeldalsrud var i bruk til 1932, da gravplassen ved Trøftskogen kapell ble tatt i bruk, det vil si året etter selve kapellinnvielsen.

Gammeldagsrud ligger litt sør for fylkesvei 228, og det er skiltet dit fra fylkesveien, men man må parkere oppe på fylkesveien. Gravplassen er omgitt av et gjerde, og det finnes et klokketårn som skal være en kopi av det som stod der mens gravplassen var i bruk. I tårnet er det en oppslagstavle med navnene til alle de 113 som er begravet på stedet. Ellers er en rekke gravmonumenter fortsatt synlig i området.

Kilder og videre lesning:

Noen graver stelles fortsatt

Klokketårn

Hagajordet gravplass

Hagajordet gravplass på Trøftskogen eller Trautskogen ble anlagt i 1862. Gravplassen ligger litt sør for fylkesvei 228, som går gjennom området, og stien dit er skiltet fra Dalsrudvegen, en sidevei til fylkesveien.
Gravplassen var ikke i bruk i så mange år. Grunnvannsnivået er ganske høyt, og i 1878 ble det anlagt gravplass på Gammeldalsrud, ca. 200 meter lenger sørøst, til avløsning for Hagajordet. Det er ikke gravminner å se, men gravene er synlige som forhøyninger i landskapet. Gravplassen ble restaurert for noen år siden og er omgitt av en lav steinmur. Det står en informasjonstavle nær gravplassens nordvestre hjørne. Man får inntrykk av at de etterlatte stod for begravelsene, og så kom presten en gang i året og foretok en symbolsk jordpåkastelse.

Kilder og videre lesning:

  • Hans Ludvig Fredheim (tekst) og Ivar Nordhagen(ill.): Av Guds nåde til Guds ære: noen små og store begivenheter i historia til Trøftskogen kapell, 1931-2011 (Nipro: Nord-Odal, 2011)

  • Wikipedia
  • Nordre Odalen Kulturminnelag om en tur som går innom Hagajordet
  • MC-avisa (anekdoter om gravplassene på Trautskogen)
  • Nord-Odal kommune

Informasjonstavle

Denne veien

Undersbo kapell, krematorium og gravlund

Undersbo kirkegård i Larvik ble innviet i 1880 til avlastning for Torstrand kirkegård, som var anlagt så sent som i 1863, men som likevel begynte å bli full. Siste begravelse ved Torstrand skjedde i 1905, og Undersbo er nå byens hovedgravlund.

Undersøkt litteratur sier ikke så mye om hva som eventuelt fantes av gravkapell her i begynnelsen, men det gamle kapellet midt på kirkegården skal ifølge «Larvik A-Å» ha eksistert i 1933 (da et gravfølge avbildet i boken gikk i prosesjon over kirkegården, også gjengitt her). Kapellet brukes nå som lager / driftsbygning.

Senere ble det krematoriekapellet vi ser på bildet her, oppført. Det ser ut til at arkitektkonkurranse ble utlyst i 1950 (se f.eks. her), og denne ble vunnet av John Engh og Peer Qvam. Tegningene dateres til 1951 i Store Norske, men krematoriekapellet ble innviet først i 1955. Altertavlen i kapellet er en mosaikk (avbildet her).

Krematoriet var i drift til 2004. Da ble kremasjonen overført til Ekeberg i Sandefjord. Etter at det ble begrensninger på antall kremasjoner der, var det snakk om å starte opp igjen for en kort periode inntil Vestfold krematorium stod klart, men det skjedde ikke. I stedet ble kremasjonstjenester kjøpt i Oslo. Kapellet brukes midlertid fortsatt ved begravelser, og Undersbo er som nevnte fortsatt byens hovedgravlund. I en handlingsplan fra kirkevergen etterlyses det ny driftsbygning og parkeringsplass i tilknytning til gravlunden (se også årsmelding 2011).

På gravlunden finnes en krigsgrav for en alliert soldat (se dette oppslaget). Ellers er blant annet dikteren Gunnar Reiss Andersen begravet her. Gravsøk i Larvik kommune kan utføres herfra.

Andre kilder:

Ekeberg kapell, krematorium og gravlund

Ekeberg gravlund i Sandefjord ble tatt i bruk ca. 1930. Planlegging av kapell og krematorium begynte i 1937, men ble avbrutt av krigen og kom i gang igjen først i 1949. Arnstein Arneberg utarbeidet planer, men det fortelles at de ble funnet å være for dyre. Arneberg skal da ha henvendt seg til Anders Jahre, som tilbød seg å bidra til finansieringen mot at Arnebergs planer ble brukt. Også en rekke andre private aktører bidro.

Krematoriet ble innviet den 1. juli 1960. Anlegget tilhørte og betjente Sandefjord og Sandar kommuner, som ble slått sammen i 1968. Tidligere hadde krematoriet i Tønsberg betjent også Sandefjord og omegn. På grunn av Jahre-tilknytningen var «Jahre-grillen» et tidlig folkelig navn på krematoriet.

Formmessig minner bygget mye om Ullensaker kirke, som også ble tegnet av Arneberg og innviet et par år tidligere, men dimensjonene er noe mindre ved Ekeberg. Innvendig finner vi også noe av den parabelformen som er å finne i Ullensaker kirke. Det sies i et hefte fra 1969 at det har vært gjentatte klager over akustikken. Likevel er en av de tradisjonene som forbindes med krematoriekapellet, en årlig nyttårsgudstjenestene der Sandefjord sangforening deltar i en minnemarkering for dem som er gått bort det siste året.

Våren 2000 var det ildspåsettelse ved krematoriet, og det ble nødvendig med omfattende restaurering. I denne prosessen fikk også kapellet nytt orgel. Det har 14 stemmer, er bygget av Robert Gustavsson og ble innviet i juni 2002.

Hovedinngangen til kapellet går gjennom en forgård og så gjennom store glassdører. Inne er det utsyn til en lukket hage med et lite basseng gjennom vinduene i sørveggen. På korets fondvegg er et marmorrelieff av Ragnhild Butenschøn, som også står bak et relieff i lys granitt ved inngangen. Korhvelvingen er malt av Per Krohg og Morten Krohg. Over hovedinngangen er en skulptur av Jesus på korset utført av Nic Schiøll, og smijernsportene på utsiden er laget av Hans Holmen. Kirkeklokkene (stemt i G og B) henger i et eget klokkehus.

Krematoriet har også utført kremasjoner for nabokommuner som Larvik, men etterhvert som strengere krav til utslipp trådte i kraft, ble det innskrenkninger i antall kremasjoner som kunne utføres, og sommeren 2010 ble kremasjonsvirksomheten nedlagt. All kremasjon i fylket er nå konsentrert til det relativt nyåpnede Vestfold krematorium.

Etterhvert er gravlunden blitt mer fylt opp, og byen har nå hovedgravlund ved Orelund kapell. Ekeberg gravlund er imidlertid fortsatt i bruk, og på den finner man en rekke forskjellige krigsminnesmerker: britisk, russisk, kanadisk og norsk. Det er også en minnelund for sjøfolk som er kommet bort på havet.

Kilder og videre lesning:

  • Glimt fra Ekeberg gravlunds historie

  • Vandring i Arnebergs fotspor
  • Finn Olstad: Sandefjords historie. Bind 2. En vanlig småby? (Sandefjord kommune, 1997), særlig s. 292-294
  • Einar Krohn Larsen: Et landemerke på prestegårdsgrunn. Sandefjord kirke 100 år 1903-2003 (Sandefjord, 2003), s. 25ff
  • I ditt lys ser vi lys. En orientering om kirkebygg i Sandefjord (Sandefjord, 1969), s. 13-15
  • Foredrag fra bispevisitas i Sandefjord i november 2004
  • Smak og Behag

Arendal kapell, krematorium og kirkegård

Helt siden Arendal fikk sin første trefoldighetskirke i 1670, har kirkene ligget på Tyholmen. Der er ikke grunnen spesielt godt egnet til kirkegårdsbruk. Det er begrenset med jord, og omfattende påfylling er nødvendig. Likevel var det kirkegård der i drøyt hundre år fra 1709, tilsynelatende med jordfestelser også før den offisielle innvielsen. Det ble dessuten nedsatt kister i kjelleren under kirkene, inntil dette ble forbudt i 1805. Plassen på kirkegården ble imidlertid snart for liten, og det var sterkt ønske om å legge kirkegården utenfor tettbygde strøk.

Grunn til kirkegård ble kjøpt fra Torbjørnsbu gård, et par kilometer utenfor sentrum, i 1809. Etter en anleggsperiode ble kirkegården der innviet i 1814. Siden er området utvidet en rekke ganger med arealer fra blant annet Høgedal gård. Det fortelles at det ikke er sprengt i fjell for å anlegge kirkegården, som er terassert, men følger terrenget. Aust-Agder har mange flotte kirkegårder, men det spørs om ikke denne tar kaka. Kirkegården består av en rekke navngitte stykker som befinner seg i forskjellige dalfører, så å si, eller kanskje vi skulle sammenligne det med en suite med mange rom. Det finnes mange imponerende gravminner etter velstående byborgere, og på det såkalte Spanskestykket er en avdeling med allierte soldaters krigsgraver (Commonwealth War Graves). De sistnevnte er fotografert enkeltvis og lagt ut på Wikimedia Commons.

Det ble anlagt kapell på kirkegården i 1900 i form av en sveitserbygning tegnet av Egon Schmüser. Nåværende kapell er tegnet av Hans P. Thorne og oppført i mur i 1971, men det ble offisielt innviet først i 1975. Kapellet er utsmykket av Arne Vinje Gunnerud.

Her finner vi også det eneste krematoriet i fylket som er i drift i dag. En brann i krematoriet ødela det i 1994, og først i 1996 var krematoriet satt i stand igjen. Brannen bredte seg også til kapellet, men der ble den slukket før den rakk å gjøre omfattende skade. Det later til at krematoriet ikke er oppgradert i samsvar med gjeldende regelverk, og det er derfor et tak på 200 kremasjoner i året. Dermed må krematoriet i Kristiansand brukes iblant (se også her).

Det er utgitt en egen bok om kikegården. Den skildrer de forskjellige stykkene og noen enkeltgraver i tillegg til gårdene omkring, og det finnes avsnitt om beplantning og tradisjoner knyttet til kirkegården.

Per 2014 er det planer om utvidelse av kirkegården (se også kommunens forslag til reguleringsplan). I lokalpressen sies det at kirkegården kan bli dobbelt så stor.

Kilder og videre lesning:

Mjøndalen kirkegård

Mjøndalen kirkegård ligger ikke ved kirken, men i Mjøndalens østre utkant.

Det er minimalt med konkrete opplysninger om kirkegården på nettsteder der man kunne forvente å finne slike (hos kirkelig fellesråd og kommunen). Undertegnede er derfor glad for alle tips folk måtte ha om dette.

Anlegget ligger nord for fylkesvei 28, og det er skiltet dit fra fylkesveien. Det er parkeringsplass og driftsbygning sørvest for selve kirkegården og klokketårn like innenfor inngangen. Hovedveien (eller stien) gjennom selve anlegget går i en stor bue og har et par forgreninger. Ifølge kommunen er kirkegården tilrettelagt for muslimske begravelser. Det er mulighet for 134 slike gravplasser for voksne og 44 for barn. I 2011 ble det signalisert planer om utvidelse, og etter valget meldte Drammens Tidende at den lokale sentrum-/vensrealliansen blant annet var enige om å renovere kirkegården. Dette gjenspeiles i et felles forslag til økonomiplan for etterfølgende fireårsperiode.

Klokketårn

Driftsbygning

Kongsberg gravlund

I Kongsberg har man brukt flere kirkegårder / gravlunder, først rundt kirken, så på den såkalte Seminarkirkegården bak Bergseminaret og fra 1809 ved det som i sin tid ble kalt «Kongsberg nye kirkegård», men som nå gjerne kalles Kirkegården ved Næringsparken. Disse har gjennom årene blitt fylt opp.

Kongsberg gravlund på Gomsrud (et lite stykke sørørst for byen) ble tatt i bruk i 1972/73. Det er i grunnen alt som er å lese hos kommunen, som også har noen bilder fra stedet. Kirkegården er på vestsiden av fylkesvei 87. Innenfor portene fører en vei rett vestover forbi selve gravlunden (i sør) og en parkeringsplass (i nord) til kapellbygget. Vest for dette igjen er en driftsbygning. Kapellbygget har en forgård på østsiden og inneholder to seremonirom (store og lille kapell). I 1973 ble det installert krematorieovn i kjelleren, og bygget ble utsmykket av blant andre Rolf Hansen (veggdekorasjoner i keramikk) og Nils Aas (abstrakt veggrelieff).

Strengere krav til avgassutslipp ble vedtatt 2004 og trådte i kraft fra 2007. Her som for en rekke andre krematorier i landet medførte dette et behov for oppgradering hvis driften skulle fortsette utover en overgangsperiode med en begrensning på 200 kremasjoner i året. NRK rapporterte om nedleggelsesfare i 2004, og etter at saken hadde gått sin gang, innstilte rådmannen på nedleggelse av økonomiske hensyn, ettersom oppgradering også ville krevd bygningsutvidelser. Resultatet er at Kongsberg og omegns kremasjoner nå utføres i Drammen.

Gravlunden ligger i et område med furuskog og lyngbunn, og kan i så måte minne om en langt større versjon av de skogskirkegårdene man ser enkelte steder på Østlandet. På gravlunden er det plass til både kistegraver og urnenedsettelser. I nordvest er det dessuten et område med anonyme gravleggelser og et fellesmonument over slike.

Det skal gå an å søke på registrerte gravminner hos DIS Norge.

Kapellbygget

Til store kapell

Til lille kapell

Fra gravlunden

Denne urnelunden er veldig anonym…

Minnesmerke over anonymt begravede

Kirkegården ved Næringsparken (Kongsberg)

2. august 1809 ble Kongsbergs tredje kirkegård innviet sør for byen på Vestsiden, der det en gang i tiden var skytebane. Den ble i sin tid kalt «Kongsberg nye kirkegård» (eller «Kirkegaard»), men omtales oftest som «Kirkegården ved Næringsparken», skjønt nevnte park kalles Kongsberg Teknologipark i disse dager. Den omgir kirkegården på tre kanter, og i sør er en idrettsplass. Omgivelsene kan ikke akkurat betegnes som fredfulle, noe som delvis skyldes at det bygges et stort parkeringshus i nærheten. Dette var byens hovedkirkegård inntil dagens gravlund ved Gomsrud åpnet i 1972-73.

Kirkegården er omgitt av nettinggjerde, og det er parkeringsplass og inngangsport i sørvest. I kirkegårdens sørøstre hjørne er en driftsbygning / redskapshus. Kirkegården er strukturert rundt et system av veier som går nesten nord/sør og øst/vest.

Kirkegården er kort omtalt hos Kongsberg kommune, og det lokale historielaget arrangerer iblant turer i området med orientering om stedets historie. DIS Norge har registrert gravene.

Nord/sør-akse

Øst/vest-akse

Redskapshus

Seminarkirkegården (Kongsberg)

Kirkegården rundt Kongsberg kirke ble relativt raskt fylt opp, og det ble behov for å utvide. I 1774-75 ble det derfor anlagt kirkegård i den terasserte skråningen bak Bergseminaret vest for kirken, som man passerer på vei opp fra den store parkeringsplassen i Hasbergtjerndalen. Hus og hage ble innkjøpt fra oberbergkasserer Bache for formålet. Navnet Seminarkirkegården brukes, men ser ikke ut til å være veldig godt kjent. Flere av direktørene ved sølvverket skal være begravet her. Kirkegården var i bruk bare noen tiår, før det ble anlagt ny kirkegård lenger sør ved skytebanen, der vi i dag finner Kongsberg Teknologipark (tidligere Kongsberg Næringspark).

Kilde:
Kongsberg kommune (også bilder)

På langs

I hjørnet

Noen monumenter

Mot kirken

Annonse