Viser arkivet for stikkord kirkegård

Bønes kirke

Bønes kirke, Øvre Kråkenes 250, trekirke tatt i bruk 1997 (ark. Helge Hjertholm), ca. 310 sitteplasser.
Altertavlen er et kunstverk bestående av ni kvadratiske malerier av Siren Blytt i 2002, motiv fra “Fader Vår”.
En skipsklokke som har tilhørt Marinen og vært brukt på en av de gamle minesveiperne, tjener som kirkeklokke. Kirkeorgel må foreløpig bli erstattet av piano, men et byggetrinn to vil inneholde bl.a. pipeorgel, kontorer og menighetssaler. Kirken vil da også få et mindre klokketårn med kors på toppen.

Fra nyttår 2002 ble Bønes skilt ut fra Storetveit menighet som eget sogn,
og fikk høsten 2005 egen sogneprest, Kari Vatne.
Menigheten har 7694 medlemmer (2009) av 9438 innbyggere i sognet.
Kilde – Bergen byleksikon

Kirken på Bønes ble reist etter mange års kronerulling blant befolkningen på Bønes.
Mye hardt arbeid ble lagt ned for å få bygget denne trekirken,
og står i dag som et monument for pågangsmot, viljestyrke og samhold.
Den 6. desember 2009 ble andre byggetrinn av Bønes kirke offisielt åpnet.
Kilde – Wikipedia

Bønes kirkes hjemmeside

Like øst for kirken, ligger kirkegården, ved porten og parkeringsplassen.

Folkestad gravplass

Folkestad gravplass eller kirkegård er like ved Coop-butikken på Folkestad (Volda kommune), et lite stykke oppi bakken over fergekaia.

På gravplassen står et gravkapell med en takrytter med årstallet 1922 på vindfløyen. Det finnes et minnesmerke over et lokalt krigsoffer, en flysersjant som falt i England i mars 1944. Gravplassen er omgitt av et nettinggjerde. Ellers er det dessverre ingen saklig informasjon om stedet hos kommunen eller fellesrådet.

Man kan søke på graver her.

Utsikt over fjorden

Krigsminne

Navneplate

Slemmestad kapell og kirkegård

Det er ikke kirkegård i umiddelbar nærhet til Slemmestad kirke, som er i sentrum av tettstedet. Kirkegården ligger på østsiden av fylkesvei 165 et stykke lenger sør på Slemmestad. På kirkegården står et gravkapell i form av en langkirke med orientering fra nordøst til sørvest.

Dette anlegget ble innviet høsten 1923, ifølge fellesrådet. Når man henviser til Slemmestad kapell i dag, gjelder det altså gravkapellet, skjønt tidligere ble kirken titulert som kapell (se f.eks. Norges kirker). Kapellet har ifølge fellesrådet et livssynsnøytralt seremonirom. Inngangen til anlegget er gjennom en port fra parkeringsplassen i sørvest. En port mot Slemmestadveien er steng av med nettinggjerde. På kirkegården er en stein som forkynner «Minnelund», formodentlig for anonymt begravde.

Fellesrådet har i utgangspunktet side med kart over kirkegården, men nettstedet er p.t. under omlegging.

Hovedkilde:

Port ved parkeringsplassen

Minnelund

Stengt mot Slemmestadveien

Vestre Fredrikstad gravlund

Da Vestre Fredrikstad kirke (i dag Fredrikstad domkirke) ble oppført, kom det ikke gravplass like ved kirken. Den kom senere og ligger noe lenger nordvest, med adresse Teglverksveien 36. Gravlund med kapell ble innviet i 1877. Gravlunden er utvidet flere ganger og omfatter ca. 45 mål med plass til rundt 6500 kistegraver, 500 urnegraver og et felt for anonyme begravelser. Hovedinngangen er mot Teglverksveien i vest, men det er også en inngang mot Veumbekken.

Kapellet fikk påbygget klokketårn i 1990. Orgelet er bygget av Brødrene Torkildsen. (Se også denne notisen i forbindelse med innvielsen.) I 2007 ble det utført dreneringsarbeider ved gravlunden. I 2012 ble det meldt om innbrudd i kapellet.

Kilde:
Fredrikstad byleksikon

Østre Fredrikstad gravlund

Kirkegården ved Østre Fredrikstad kirke ble raskt fylt opp og hadde ingen utvidelsesmuligheter, så ny kirkegård ble anlagt like utenfor vollene, på nordsiden av Torsnesveien. Første begravlese skjedde 11. desember 1832. Kirkegården omfatter 31 mål og har plass til 4000 kistegraver og 350 urnegraver, ifølge Fredrikstad byleksikon, som melder at det finnes enkelte gamle gravminner fra kirkegårdens tidlige dager.

Orgelet i kapellet er bygget av Brødrene Torkildsen.

I 2009 var det utlyst anbud på rehabilitering, som formodentlig er gjennomført siden. Det later ellers til at gravlunden er i ferd med å fylles opp, og det planlegges utvidelse nordover. I den forbindelse avvikles en lokal bensinstasjon.

Geilo gravlund

Planlegging av Geilo kulturkirke og ny kirkegård eller gravlund på Bruhaugen begynte på 1970-tallet. Ifølge Hol kirkelige fellesråd ble gravlunden tatt i bruk i 1975, mens kulturkirken ble innviet først i 2010. Gravlunden kalles vekselsvis Geilo gravlund og Geilo nye kirkegård.

Av skiltingen på stedet fremgår det at nye felt har kommet til etterhvert, og kirkegården ble utvidet senest i 2011. Visuelt, konseptuelt og symbolsk spilles det på kontraster som kolle/slette, fjell/vann, natur/kultur mm. Gravlunden har altså flate og kuperte partier med varierende vegetasjon, og på den nevnte kollen står en støpul. Det finnes felt for kistegraver og urnenedsettelser, og bårehus er i kulturkirken.

Gravsøk kan utføres her.

Kilder og videre lesning:

Leie kapell og gravlund

Leie kapell og gravlund i Fredrikstad var tidligere kjent som henholdsvis Fredrikstad krematorium og Glemmen gravlund. Gravlunden er en knapp kilometer sørvest for Glemmen gamle kirke og ble anlagt fordi kapasiteten rundt kirken var begrenset. Gravlunden ble tatt i bruk i 1898 og er utvidet flere ganger, senest (?) i 1975. Til sammen er det vel 1000 mål med plass til 8900 kistegraver og 1400 urnegraver, ifølge Fredrikstad byleksikon. Dette er byens største gravlund.

I 1901 ble det oppført et gravkapell. Dette ble så avløst av et nytt i 1938, og dette igjen gjorde tjeneste til utpå 1960-tallet, for så å bli revet i 1983. Nytt kapell med krematorium ble innviet i 1965. Det er tegnet av Olav Platou ved Arnstein Arnebergs arkitektkontor og ligger på en kolle på gravlunden omgitt av en urnelund. Hoveddøren er utsmykket med bronserelieff av Per Hurum, og innvendig er kapellet utsmykket av Aage Storstein.

Krematoriet er ikke oppgradert til å oppfylle våre tiders strenge utslippskrav, og har ikke vært brukt siden 1999. All kremasjon for Fredrikstad utføres nå i Sarpsborg, etter at Borge krematorium ble benyttet en periode.

I 2008 endret kapellet og gravlunden navn til Leie. I 2012 var det utlyst anbud på rehabilitering av en del av gravlunden. Dette er formodentlig gjennomført per 2013.

Kilder og videre lesning:

Moss kapell, krematorium og kirkegård

I 1832 ble det kjøpt inn en jordstykke til kirkegård ved Høienhall i Moss, og det som nå er nedre del av kirkegården, ble innviet året etter. Sommeren 1856 ble det oppført et enkelt bårehus på kirkegården, og i 1881 gav Moss Sparebank penger til nytt gravkapell, visstnok et forsamlingslokale på 50 kvadratmeter med tilbygg til bårerom og redskapsrom på hver side. Det området som utgjør øvre del av kirkegården, ble innkjøpt i 1909. Gravkapellet ble først noe utvidet og så totalt ombygget omkring 1920. Først på 1930-tallet kom det bygget vi ser nå.

Moss kapell og krematorium ble tegnet av Eyvind Moestue og oppført i 1936-38. Det kan vel sies å være et lokalt funkisikon. Kapellets fondvegg ble i 1948-50 utsmykket med fresker av Herman Willoch. Kapellet skal ha vært det første elektriske krematoriet i Nord-Europa.

Bygget ble rehabilitert i 2004, men krematorieovnen er ikke i bruk i disse dager. Byens kremasjoner utføres ved krematoriet i Sarpsborg, også det tegnet av Moestue.

Kirkegården eller gravlunden består av en rekke felt som er avgrenset av vegetasjon, veier og topografi. Det er felt for kistegraver og urnenedsettelser, inkludert en minnelund for anonyme begravelser. Det finnes en minnebauta over eidsvollsmannen Gregers Winther Wulfsberg der det er kransenedleggelse og tale hver 17. mai.

Det har i de senere år vært endel medieomtale på grunn av manglende vedlikehold på Moss’ kirkegårder som følge av manglende kommunale bevilgninger, og det har vært noe misnøye med manglende søppeltømming, uten at dette virket påfallende da undertegnede besøkte stedet.

Kilder og videre lesning:

Urnelund for anonyme

Urnelund for anonyme

Monument i urnelunden

Tøyen kirkegård

Lakkegata skole er oppført på tidligere kirkegårdsgrunn

Tøyen kirkegård («Tøien Kirkegaard») ble anlagt som kolerakirkegård for forstedene i Aker i 1833, og ble nedlagt i 1880. Det kan se ut til at området ble frigitt til annen bruk i 1899, og i dag ligger Lakkegata skole der det en gang var kirkegård. For øvrig ble Sofienberg kirkegård anlagt ikke så langt unna i 1858.

Christiania by hadde sin egen kolerakirkegård ved Ankerløkken, men etter at Tøyenområdet ble innlemmet i Christiania i 1859, ble Tøyen kirkegård tatt i bruk for byen også. Grunnen ved Ankerløkken var nemlig vasstrukken og uegnet til formålet, og i 1866 ble gravene flyttet til Tøyen. Etter nedleggelsen ser alle spor etter Tøyen kirkegård ut til å være slettet. At dette kunne skje, tyder på at det dreide seg om en utpreget fattigkirkegård.

Kilder og videre lesning:

  • Lokalhistoriewiki

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo Byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 587 («Tøien Kirkegaard») og 325 («Lakkegata skole»)
  • Bernt Bull: «Nedlagte kirkegårder i Oslo», i DISputten nr. 2/2009, s. 15-17
  • Bård Alsvik: «Døden i Christiania. Begravelsesvesenet i forrige århundre», i Tobias (informasjonsblad fra Oslo byarkiv) nr. 4/1998, s. 4-7

Minneplakett på skolebygningen

Gammeldalsrud gravplass

Gammeldalsrud er Trøftskogens eller Trautskogens andre gravplass. Den ble anlagt i 1878 fordi høyt grunnvannsnivå gjorde den tidligere gravplassen Hagajordet (200 meter lenger nordvest) ubrukelig. Gammeldalsrud var i bruk til 1932, da gravplassen ved Trøftskogen kapell ble tatt i bruk, det vil si året etter selve kapellinnvielsen.

Gammeldagsrud ligger litt sør for fylkesvei 228, og det er skiltet dit fra fylkesveien, men man må parkere oppe på fylkesveien. Gravplassen er omgitt av et gjerde, og det finnes et klokketårn som skal være en kopi av det som stod der mens gravplassen var i bruk. I tårnet er det en oppslagstavle med navnene til alle de 113 som er begravet på stedet. Ellers er en rekke gravmonumenter fortsatt synlig i området.

Kilder og videre lesning:

Noen graver stelles fortsatt

Klokketårn

Annonse