Viser arkivet for stikkord gravlund

Geilo gravlund

Planlegging av Geilo kulturkirke og ny kirkegård eller gravlund på Bruhaugen begynte på 1970-tallet. Ifølge Hol kirkelige fellesråd ble gravlunden tatt i bruk i 1975, mens kulturkirken ble innviet først i 2010. Gravlunden kalles vekselsvis Geilo gravlund og Geilo nye kirkegård.

Av skiltingen på stedet fremgår det at nye felt har kommet til etterhvert, og kirkegården ble utvidet senest i 2011. Visuelt, konseptuelt og symbolsk spilles det på kontraster som kolle/slette, fjell/vann, natur/kultur mm. Gravlunden har altså flate og kuperte partier med varierende vegetasjon, og på den nevnte kollen står en støpul. Det finnes felt for kistegraver og urnenedsettelser, og bårehus er i kulturkirken.

Gravsøk kan utføres her.

Kilder og videre lesning:

Moss kapell, krematorium og kirkegård

I 1832 ble det kjøpt inn en jordstykke til kirkegård ved Høienhall i Moss, og det som nå er nedre del av kirkegården, ble innviet året etter. Sommeren 1856 ble det oppført et enkelt bårehus på kirkegården, og i 1881 gav Moss Sparebank penger til nytt gravkapell, visstnok et forsamlingslokale på 50 kvadratmeter med tilbygg til bårerom og redskapsrom på hver side. Det området som utgjør øvre del av kirkegården, ble innkjøpt i 1909. Gravkapellet ble først noe utvidet og så totalt ombygget omkring 1920. Først på 1930-tallet kom det bygget vi ser nå.

Moss kapell og krematorium ble tegnet av Eyvind Moestue og oppført i 1936-38. Det kan vel sies å være et lokalt funkisikon. Kapellets fondvegg ble i 1948-50 utsmykket med fresker av Herman Willoch. Kapellet skal ha vært det første elektriske krematoriet i Nord-Europa.

Bygget ble rehabilitert i 2004, men krematorieovnen er ikke i bruk i disse dager. Byens kremasjoner utføres ved krematoriet i Sarpsborg, også det tegnet av Moestue.

Kirkegården eller gravlunden består av en rekke felt som er avgrenset av vegetasjon, veier og topografi. Det er felt for kistegraver og urnenedsettelser, inkludert en minnelund for anonyme begravelser. Det finnes en minnebauta over eidsvollsmannen Gregers Winther Wulfsberg der det er kransenedleggelse og tale hver 17. mai.

Det har i de senere år vært endel medieomtale på grunn av manglende vedlikehold på Moss’ kirkegårder som følge av manglende kommunale bevilgninger, og det har vært noe misnøye med manglende søppeltømming, uten at dette virket påfallende da undertegnede besøkte stedet.

Kilder og videre lesning:

Urnelund for anonyme

Urnelund for anonyme

Monument i urnelunden

Tøyen kirkegård

Lakkegata skole er oppført på tidligere kirkegårdsgrunn

Tøyen kirkegård («Tøien Kirkegaard») ble anlagt som kolerakirkegård for forstedene i Aker i 1833, og ble nedlagt i 1880. Det kan se ut til at området ble frigitt til annen bruk i 1899, og i dag ligger Lakkegata skole der det en gang var kirkegård. For øvrig ble Sofienberg kirkegård anlagt ikke så langt unna i 1858.

Christiania by hadde sin egen kolerakirkegård ved Ankerløkken, men etter at Tøyenområdet ble innlemmet i Christiania i 1859, ble Tøyen kirkegård tatt i bruk for byen også. Grunnen ved Ankerløkken var nemlig vasstrukken og uegnet til formålet, og i 1866 ble gravene flyttet til Tøyen. Etter nedleggelsen ser alle spor etter Tøyen kirkegård ut til å være slettet. At dette kunne skje, tyder på at det dreide seg om en utpreget fattigkirkegård.

Kilder og videre lesning:

  • Lokalhistoriewiki

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo Byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 587 («Tøien Kirkegaard») og 325 («Lakkegata skole»)
  • Bernt Bull: «Nedlagte kirkegårder i Oslo», i DISputten nr. 2/2009, s. 15-17
  • Bård Alsvik: «Døden i Christiania. Begravelsesvesenet i forrige århundre», i Tobias (informasjonsblad fra Oslo byarkiv) nr. 4/1998, s. 4-7

Minneplakett på skolebygningen

Gammeldalsrud gravplass

Gammeldalsrud er Trøftskogens eller Trautskogens andre gravplass. Den ble anlagt i 1878 fordi høyt grunnvannsnivå gjorde den tidligere gravplassen Hagajordet (200 meter lenger nordvest) ubrukelig. Gammeldalsrud var i bruk til 1932, da gravplassen ved Trøftskogen kapell ble tatt i bruk, det vil si året etter selve kapellinnvielsen.

Gammeldagsrud ligger litt sør for fylkesvei 228, og det er skiltet dit fra fylkesveien, men man må parkere oppe på fylkesveien. Gravplassen er omgitt av et gjerde, og det finnes et klokketårn som skal være en kopi av det som stod der mens gravplassen var i bruk. I tårnet er det en oppslagstavle med navnene til alle de 113 som er begravet på stedet. Ellers er en rekke gravmonumenter fortsatt synlig i området.

Kilder og videre lesning:

Noen graver stelles fortsatt

Klokketårn

Hagajordet gravplass

Hagajordet gravplass på Trøftskogen eller Trautskogen ble anlagt i 1862. Gravplassen ligger litt sør for fylkesvei 228, som går gjennom området, og stien dit er skiltet fra Dalsrudvegen, en sidevei til fylkesveien.
Gravplassen var ikke i bruk i så mange år. Grunnvannsnivået er ganske høyt, og i 1878 ble det anlagt gravplass på Gammeldalsrud, ca. 200 meter lenger sørøst, til avløsning for Hagajordet. Det er ikke gravminner å se, men gravene er synlige som forhøyninger i landskapet. Gravplassen ble restaurert for noen år siden og er omgitt av en lav steinmur. Det står en informasjonstavle nær gravplassens nordvestre hjørne. Man får inntrykk av at de etterlatte stod for begravelsene, og så kom presten en gang i året og foretok en symbolsk jordpåkastelse.

Kilder og videre lesning:

  • Hans Ludvig Fredheim (tekst) og Ivar Nordhagen(ill.): Av Guds nåde til Guds ære: noen små og store begivenheter i historia til Trøftskogen kapell, 1931-2011 (Nipro: Nord-Odal, 2011)

  • Wikipedia
  • Nordre Odalen Kulturminnelag om en tur som går innom Hagajordet
  • MC-avisa (anekdoter om gravplassene på Trautskogen)
  • Nord-Odal kommune

Informasjonstavle

Denne veien

Tukthusets kirkegård (Oslo)

Hovedbygningen ved Tugt- og Manufacturhuset i Storgata 33 var ifølge Oslo Byleksikon byens mest monumentale byggverk i barokk stil. Dette var en arbeids- og straffeanstalt som ble oppført i 1737-40. Den ble raskt fylt opp, og nye bygninger kom til etterhvert. Nærmere vår tid ble systemet avviklet, og hovedbygningen mot Storgata ble revet i 1938. Det skal imidlertid fortsatt finnes andre spor etter anlegget, så som murrester.

Her ble det oppdaget en kirkegård i 1989 under arbeid ved Ring 1. Cirka hundre skjeletter skal være overført til Oldsaksamlingen etter arkeologiske utgravninger på stedet. Litteraturen er ellers relativt taus om driften av kirkegården, som formodentlig er lite kjent.

Kilder og videre lesning:

  • Lokalhistoriewiki

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo Byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 583
  • Bernt Bull: «Nedlagte kirkegårder i Oslo», i DISputten nr. 2/2009, s. 17

Orelund kapell og gravlund

Sandar kirke har i en årrekke hatt gravlund ved Nybo kapell (på motsatt side av jernbanelinjen) etter at kirkegården rundt kirken ble fylt opp. Gravlunden ved Nybo er etterhvert blitt utvidet nordøstover, og i 1999-2000 ble det oppført et nytt kapell — Orelund kapell — til erstatning for Nybo kapell. I disse dager betjener gravlunden hele kommunen og ikke bare ett sogn. Kapellet er tegnet av Telje-Torp-Aasen Arkitektkontor ved Are Telje og ble innviet i 2000. Bygget har en skallmur av fuget tegl, og taket er konstruert av limtre på søyler og buede dragere. Bygget inneholder livssynsnøytralt (eller livssynsfleksibelt) seremonirom. Utenfor dette er det en forhall. Foran kapellets hovedinngang står et klokketårn.

Seremonirommet er enkelt og stilrent, og det er utsmykket med tekstilkunst av Brynhild Slaatto. Det er galleri bakerst i rommet, og der står et elleve stemmers orgel fra Venheim orgelbyggeri som ble innviet på allehelgensaften i 2001. Se også disse betraktningene over orgelet.

I et bredt belte av gravlunden er det meldt om problemer med dårlig drenering og kompakt jord som gjør at nedbrytningen går langsommere. Det er derfor foreslått bl.a. å øke fredningstiden for deler av gravlunden.

Kilder og videre lesning:

Nybo kapell og gravlund

Nybo kapell og gravlund har i årtier vært åsted for begravelser i Sandar sogn, i og med at kirkegården rundt Sandar kirke for lengst er full. Et dokument hos Sandefjord kommune kan tolkes slik at gravlunden ble tatt i bruk i 1972, men det er også mulig det det siktes til bestemte felt på den. Internett røper ikke så mye om når gravkapellet ble oppført, hvem som tegnet det, eller hva som er å finne i det. Etterhvert er imidlertid gravlunden — som vel kan kalles Sandefjords hovedkirkegård, og som betjener hele kommunen — betydelig utvidet mot nordøst. I 2000 ble Orelund kapell innviet til avløsning for Nybo.

I et bredt belte av gravlunden er det meldt om problemer med dårlig drenering og kompakt jord som gjør at nedbrytningen går langsommere. Det er derfor foreslått bl.a. å øke fredningstiden for deler av gravlunden.

Veien som førte fra Sandar kirke (og sentrum) til gravlunden, gikk tidligere over en planovergang der togene måtte tute. Per 2012 er imidlertid veien lagt i undergang under jernbanen.

Kilder og videre lesning:

Undersbo kapell, krematorium og gravlund

Undersbo kirkegård i Larvik ble innviet i 1880 til avlastning for Torstrand kirkegård, som var anlagt så sent som i 1863, men som likevel begynte å bli full. Siste begravelse ved Torstrand skjedde i 1905, og Undersbo er nå byens hovedgravlund.

Undersøkt litteratur sier ikke så mye om hva som eventuelt fantes av gravkapell her i begynnelsen, men det gamle kapellet midt på kirkegården skal ifølge «Larvik A-Å» ha eksistert i 1933 (da et gravfølge avbildet i boken gikk i prosesjon over kirkegården, også gjengitt her). Kapellet brukes nå som lager / driftsbygning.

Senere ble det krematoriekapellet vi ser på bildet her, oppført. Det ser ut til at arkitektkonkurranse ble utlyst i 1950 (se f.eks. her), og denne ble vunnet av John Engh og Peer Qvam. Tegningene dateres til 1951 i Store Norske, men krematoriekapellet ble innviet først i 1955. Altertavlen i kapellet er en mosaikk (avbildet her).

Krematoriet var i drift til 2004. Da ble kremasjonen overført til Ekeberg i Sandefjord. Etter at det ble begrensninger på antall kremasjoner der, var det snakk om å starte opp igjen for en kort periode inntil Vestfold krematorium stod klart, men det skjedde ikke. I stedet ble kremasjonstjenester kjøpt i Oslo. Kapellet brukes midlertid fortsatt ved begravelser, og Undersbo er som nevnte fortsatt byens hovedgravlund. I en handlingsplan fra kirkevergen etterlyses det ny driftsbygning og parkeringsplass i tilknytning til gravlunden (se også årsmelding 2011).

På gravlunden finnes en krigsgrav for en alliert soldat (se dette oppslaget). Ellers er blant annet dikteren Gunnar Reiss Andersen begravet her. Gravsøk i Larvik kommune kan utføres herfra.

Andre kilder:

Ekeberg kapell, krematorium og gravlund

Ekeberg gravlund i Sandefjord ble tatt i bruk ca. 1930. Planlegging av kapell og krematorium begynte i 1937, men ble avbrutt av krigen og kom i gang igjen først i 1949. Arnstein Arneberg utarbeidet planer, men det fortelles at de ble funnet å være for dyre. Arneberg skal da ha henvendt seg til Anders Jahre, som tilbød seg å bidra til finansieringen mot at Arnebergs planer ble brukt. Også en rekke andre private aktører bidro.

Krematoriet ble innviet den 1. juli 1960. Anlegget tilhørte og betjente Sandefjord og Sandar kommuner, som ble slått sammen i 1968. Tidligere hadde krematoriet i Tønsberg betjent også Sandefjord og omegn. På grunn av Jahre-tilknytningen var «Jahre-grillen» et tidlig folkelig navn på krematoriet.

Formmessig minner bygget mye om Ullensaker kirke, som også ble tegnet av Arneberg og innviet et par år tidligere, men dimensjonene er noe mindre ved Ekeberg. Innvendig finner vi også noe av den parabelformen som er å finne i Ullensaker kirke. Det sies i et hefte fra 1969 at det har vært gjentatte klager over akustikken. Likevel er en av de tradisjonene som forbindes med krematoriekapellet, en årlig nyttårsgudstjenestene der Sandefjord sangforening deltar i en minnemarkering for dem som er gått bort det siste året.

Våren 2000 var det ildspåsettelse ved krematoriet, og det ble nødvendig med omfattende restaurering. I denne prosessen fikk også kapellet nytt orgel. Det har 14 stemmer, er bygget av Robert Gustavsson og ble innviet i juni 2002.

Hovedinngangen til kapellet går gjennom en forgård og så gjennom store glassdører. Inne er det utsyn til en lukket hage med et lite basseng gjennom vinduene i sørveggen. På korets fondvegg er et marmorrelieff av Ragnhild Butenschøn, som også står bak et relieff i lys granitt ved inngangen. Korhvelvingen er malt av Per Krohg og Morten Krohg. Over hovedinngangen er en skulptur av Jesus på korset utført av Nic Schiøll, og smijernsportene på utsiden er laget av Hans Holmen. Kirkeklokkene (stemt i G og B) henger i et eget klokkehus.

Krematoriet har også utført kremasjoner for nabokommuner som Larvik, men etterhvert som strengere krav til utslipp trådte i kraft, ble det innskrenkninger i antall kremasjoner som kunne utføres, og sommeren 2010 ble kremasjonsvirksomheten nedlagt. All kremasjon i fylket er nå konsentrert til det relativt nyåpnede Vestfold krematorium.

Etterhvert er gravlunden blitt mer fylt opp, og byen har nå hovedgravlund ved Orelund kapell. Ekeberg gravlund er imidlertid fortsatt i bruk, og på den finner man en rekke forskjellige krigsminnesmerker: britisk, russisk, kanadisk og norsk. Det er også en minnelund for sjøfolk som er kommet bort på havet.

Kilder og videre lesning:

  • Glimt fra Ekeberg gravlunds historie

  • Vandring i Arnebergs fotspor
  • Finn Olstad: Sandefjords historie. Bind 2. En vanlig småby? (Sandefjord kommune, 1997), særlig s. 292-294
  • Einar Krohn Larsen: Et landemerke på prestegårdsgrunn. Sandefjord kirke 100 år 1903-2003 (Sandefjord, 2003), s. 25ff
  • I ditt lys ser vi lys. En orientering om kirkebygg i Sandefjord (Sandefjord, 1969), s. 13-15
  • Foredrag fra bispevisitas i Sandefjord i november 2004
  • Smak og Behag
Annonse