Viser arkivet for stikkord vestfold, fylkesmuseum

Betel Horten

Betel Horten holder til i dette huset i Storgata 70A. Menigheten er tilsuttet De Frie Evangeliske Forsamlinger (nettsted her). Menigheten har en kort historieskisse her.

Olavskapellet (Sandefjord)

Sandar menighetshus i Bjerggata 56 i Sandefjord er oppført etter tegninger av Håkon Rud. I tilknytning til det er et lite kapell som omtales som Olavskapellet eller Olavs kapell. Det skal være oppført etter ønske (og finansiering) fra Lars Christensen i 1962, og det har 70 sitteplasser.

Utenpå bygningen ser vi et relieff av Hellig-Olav til hest. Det er laget av Ragnhild Butenschøn i 1964. Klebersteinsrammen rundt inngangsdøren viser bibelmotiver og er laget av Finn-Henrik Bodvin. På utsiden finner vi gammeltestamentlige motiver, på innsiden nytestamentlige.

Kapellet sies i kirkeleksikonet å ha galleri. Det sentrale inventaret er på alder med kapellet. Alterbildet er laget av Hugo Lous Mohr. Det dekker hele fondveggen og viser livets tre. Både lesepult og døpefont er av smijern og er laget av Kunstsmia. Orgelet er fra Jørgensen.

Det ser ut til at kapellet brukes av den lokale døvemenigheten.

Hovedkilder:

  • I ditt lys ser vi lys. En orientering om kirkebygg i Sandefjord (Sandefjord, 1969), s. 10-12

  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 556

Olavskirken (Tønsberg)

Olavskirken i Tønsberg skal ha vært Nordens største og Norges eneste rundkirke. Kirken var knyttet til et premonstratenserkloster sør i middelalderbyen, og kirkeruinen ligger i dag vis-à-vis byens folkebibliotek, som er bygget på klostertomten. Klosterruinene er synlige i bibliotekets underetasje. Kirkeskipets diameter var ca. 23 meter, og det var porter mot nord, vest og sør samt et sirkelformet kor på østsiden med sakristi på nordsiden. Det antas at kirkegården lå øst og nord for kirken.

Klosteret er første gang nevnt i 1207 og skal ha blitt grunnlagt omtrent i tidsrommet 1160-1180. I 1191 er det kjent at byens premonstratensermunker ble underholdt med inntektene fra Mikaelskirken. Kanskje var det en konge som fikk munkene til byen og hjalp dem med å få oppført kirken.

Klosteret ble sekularisert i 1532, og anlegget brant i den store bybrannen i 1536. Deler av det skal ha blitt satt i stand og brukt en stund som lensherreresidens, og jordegodset dannet senere grunnlag for grevskapet Jarlsberg. Det har vært en rekke utgravninger og arkeologiske undersøkelser, så som i 1877, 1929, 1963-67 og 1969-71. Det fortelles at undersøkelsene på 1800-tallet ikke fulgte våre tiders normer for slike. Således ble ikke jordlagene silt for å finne rester, men de ble kassert etter som restene av kirken ble gravet frem. Kanskje kunne de ha fortalt oss mer om virksomheten her. I senere år har det vært et konserveringsprosjekt i samarbeid med Riksantikvaren.

Kilder og videre lesning:

Peterskirken (Tønsberg)

Peterskirken var en av Tønsbergs middelalderkirker, men det er ikke mye å se av den i dag, for den forsvant etter bybrannen i 1536. Kirken stod ved Øvre Langgate, nordvest for krysset med Møllegaten. Det var en steinkirke som ble oppført tidlig på 1100-tallet, og som trolig avløste en tidligere trekirke på samme sted. Kanskje var det gravplass her allerede på 1000-tallet. Kirkegården ble etterhvert utvidet østover og oppover i et område som da lå i byens utkant. Se ellers denne PDF-boken om kirken og her om Tønsberg i middelalderen.

Det sies at vestfronten ble funnet ved graving i området på 1970-tallet, og i august 2010 meldte både Tønsberg Blad og NRK om skjelettfunn, illustrert med videosnutter. Peterskirken er registret i Riksantikvarens kulturminnesøk, og det finnes til og med en bok om denne kirken, som forsvant for nesten 500 år siden.

Tønsberg metodistkirke

Dette var en gang Tønsbergs metodistkirke. Pastor Christian Torjussen kom til Tønsberg i 1877, og en menighet ble stiftet den 20. januar året etter. Kirken i Møllegaten ble innviet den 21. oktober 1883 og ombygget i 1952, da den fikk nytt tårn og våpenhus. Ved hundreårsjubileet var menigheten vertskap for Metodistkirkens årskonferanse i Norge.

Det kan imidlertid se ut til at metodistene har slitt med oppslutningen siden. I 2002 ble bygget avvigslet og menigheten slått sammen med metodistmenigheten i Horten. Bygget ble solgt via DnB Eiendom og omgjort til Spiret kultursenter. NRK meldte i 2005 om innvielse som spiritistkirke og om satanrockkonsert på stedet, noe som har falt menigheten tungt for brystet. I 2006 gikk det imidlertid (økonomisk) nedenom for kultursenteret. Stedets skjebne etter det er ukjent for undertegnede.

Sankt Olav kirke (Tønsberg)

Organisert katolsk virksomhet i moderne tid i Tønsberg ser ut til å begynne med St. Elisabethsøstrene, som opprettet en klinikk i byen i 1927 og drev et sykehus like ved bygrensen fra 1928 til 1974. Det er fortsatt fire søstre i et klosterfellesskap, ifølge Den katolske kirke i Norge, som forteller at menigheten ble utskilt fra St. Laurentius i Drammen i 1941. Den brukte et kapell i St. Olavs klinikk før kirken ble bygget.

Kirkebygget i Botnegaten ble tegnet av Gunnar Bjerke. Kirken er en basilika i rød tegl og ble innviet den 26. oktober 1958.

Orgelet er bygget av Lothar Simeon og ble innviet 28. juli 1991. Kirkeklokken er fra 1990 og ble støpt av Olsen Nauen. Kirken har et prosesjonskors fra Oberammergau. Relikvier og andre gjenstander er for øvrig omtalt her.

Menigheten ser ut til å dekke Vestfold nord for Larvik kommune. Den sies å ha knapt 1100 medlemmer av 47 nasjonaliteter. Med den tilstrømningen som har vært til den katolske kirke i Norge på grunn av invnandring, ser det ut til å være relativt fullt i kirken.

Kilder og videre lesning:

Sankt Johannes Døperens kirke

Denne karakteristiske kirken i Sandefjord var inntil nylig byens metodistkirke, men er blitt kjøpt av Den katolske kirke og går nå under betegnelsen Johannes Døperens kirke. Men la oss ta metodismen først.

Den lokale metodistmenigheten ble opprettet i 1895, og i 1907 begynte innsamling til kirkebygg, ifølge Arc!. Kirken ble tegnet av Haldor Børve i jugendstil, til tross for at denne stilen var gått av moten. Grunnstein ble nedlagt i august 1916 (faktisk litt før byggemelding var inngitt), krypten i sokkeletasjen ble innviet 1. november 1917 og selve kirken 5. mai året etter. Kirken har inngang nær enden av langsiden, i tårnfoten i det asymmetrisk plasserte tårnet. Bygget er for øvrig beskrevet hos Arc!.

Undertegnede kjenner ikke den lokale metodistkirkens indre liv, men det kans synes som om flere metodistmenigheter har slitt med oppslutningen, og det er økonomisk krevende å vedlikeholde et bygg av denne typen. Etter noen år med utleie til byens katolikker ble kirken solgt til Den katolske kirke. Den katolske menigheten — som kalles St. Johannes Døperens menighet — ble formelt stiftet først i 2010, men man hadde altså hatt katolske gudstjenester i Sandefjord i en årrekke, organisert under St. Olav menighet i Tønsberg. Den katolske kirke opplever i disse dager sterk økning i medlemstallene i Norge takket være innvandring, og kirken har også et oppslag om overtagelsen av kirken. Det later ellers til at metodistmenigheten, som ikke er nedlagt, vil leie lokaler i bygget de tidligere eide.

Kodal kirke

Kodal kirke (Andebu kommune) er i utgangspunktet en langkirke av stein som er nevnt første gang i 1339, men antas å være bygget på 1100-tallet. Kirken har tradisjonelt hatt lite jordegods og dermed små inntekter, og vedlikeholdet har lidd under dette. Rundt midten av 1500-tallet var kirken i så dårlig stand at skipets nordvegg og vestvegg brøt sammen og ble erstattet med trevegger. I begynnelsen av 1620-årene var koret skrøpelig, men murene ble satt i stand, og kirken fikk nytt gulv og nytt alter. I 1630-årene ble takrytteren fjernet og taket reparert. På 1660-tallet ble kirken karakterisert som «brøstfeldig».

Som andre kirker i området kom Kodal kirke i grevskapets eie i 1673. En besiktigelse i 1689 resulterte i en større istandsettelse, som ble fullført i 1691. Kirkeskipet ble gjenoppbygget av tømmer, mens steinveggene ble beholdt i koret. Kirken fikk takrytter, og den fikk takstein istedenfor spontekke på takene. Innvendig fikk den galleri. I 1769 solgte greven kirken på auksjon, og den ble kjøpt av kapellanen i Andebu sammen med bygdefolket for bare 80 daler. Kirken overtok prekestolen fra gamle Sandar kirke i 1791, og for øvrig ble kirken restaurert i 1917 (under ledelse av Haldor Børve) og i 1953 (arkitekt: Ragnar Nilsen; det ble blant annet innredet bårerom i kjelleren).

Kodal kirke har 225 sitteplasser, ifølge kirkeleksikonet. Den er stadig en langkirke Skipet er altså laftet, mens koret (som er rett avsluttet) er av stein. Det er våpenhus i vest og sakristi (fra 1953, til erstatning for et som muligens var fra 1770-tallet) i øst, begge av tre. Inne i skipet er det orgelgalleri i vest og galleri også langs den vindusløse nordveggen. Koråpningen er rundbuet med stolper som avgrenser rekatangulære felt på sidene av buen. Prekestolen er plassert i skipets sørøstre hjørne med oppgang fra skipet ved siden av korbuen.

Alteret med altertavle og alterring står innerst i koret. Altertavlen ser ut til å være gitt til kirken i 1781, et resultat av innsamlinger på stedet og i nabodistriktene. Den har et korsfestelsesbilde utført av ukjent maler. På korets nordvegg henger et bilde av Jesus som åpenbarer seg for emmausvandrerne (jf. Luk. 24.13), malt av Otto Valstad i 1899 i kopi etter et bilde av Anton Dorph.

Prekestolen sies å være fra ca. 1900. Den avløste den eldre nevnte, hvis oppgang skal være å finne i Asker museum. Prekestolen var eikemalt før 1917. Den ble malt om av Finn Krafft og Odd Helland under restaureringen i 1953.

Ved restaureringen i 1917 malte Hans Holmen dekorasjoner i taket og på prekestolen. Disse ble fjernet ved restaureringen i 1953, men et maleri som han ved samme anledning malte av Helvig og Karl Kristian Nilsen, som finansierte mye av restaureringen, henger nå i sakristiet.

Døpefonten er av tre og har et fat av messing. Kirken fikk et husorgel i 1893, men ved restaureringen i 1917 ble det anskaffet et pipeorgel. Dagens orgel (13 stemmer, 2 manualer) kommer fra Bruno Christensen og er fra 1984. De to kirkeklokkene ble støpt av Olsen Nauen i 1919.

Kirken er omgitt av kirkegården. Et nytt kirkegårdsbygg ble innviet den 18. mars 2007. Bygget inneholder bårerom, kirkestue, toaletter og lager, og ble oppført takket være en testamentarisk gave. På kirkebakken sør for kirken står et krigsminnesmerke.

Det var bispevisitas i Kodal i mai/juni 2013. Menighetsbladet kan leses på Kirkenorge.no.

Kilder og videre lesning:

Tidligere bårerom

Kirkestue med bårerom

Krigsminnesmerke

Eik kirke

Eik (nord for Tønsberg sentrum) vokste frem som boligområde under og etter krigen. Planleggingen av Eik kirke skal ha startet på 1960-tallet, men det drøyde helt til 1988 før man kunne innvie denne arbeidskirken, nærmere bestemt den 16. oktober. Kirken er i mur og ble tegnet av Harald Hille, og hovedentreprenør ved byggingen var Ole J. Lyngås. Kirken har 300 sitteplasser og sorterer under Slagen sogn.

Altertavlen, som er av laminert glass, ble laget av Per Odd Aarrestad og innviet den 3. mai 1991. Tittelen er «Guds lys i verden». Arkitekten står bak prekestolen (av tre) og døpefonten (av stål). Orgelet har åtte stemmer og ble bygget av Ryde og Berg i 1991. De to kirkeklokkene (fra 1988) er fra Olsen Nauen. Agnes Dahl har laget antependium og messehagler.

Som arbeidskirke / flerbrukskirke har Eik kirke en rekke forskjellige aktiviteter. Disse er omtalt på menighetens nettsted. Ifølge turistkontoret er kirken åpen for publikum tirsdag til fredag kl. 10-12.

Kilder og videre lesning:

  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 561

  • Henrik Roberg: Slagen kirke 100 år. Ung kirke på gammelt kirkested (Slagen menighetsråd, 2001), s. 58-61
  • Norske-kirker.net

Sandefjord baptistkirke

Sandefjords baptistmenighet holder til i dette kirkebygget på hjørnet mellom Dronningens gate og Rådhusgaten (vis-à-vis Aagards plass). Menigheten er tilsluttet Det norske baptistsamfunn og har ifølge eget nettsted ca. 50 medlemmer. Det later til at deler av bygget leies ut til en butikk.

Annonse