Viser arkivet for stikkord kirkegård

Tørmo kirkegård

Kirkegården ved Vestre Porsgrunn kirke ble etterhvert for liten, og Tørmo kirkegård ble anlagt litt lenger vest og oppi skråningen på Vestsiden. Gravkapellet ble oppført i 1914 og betydelig ombygget og innviet på nytt i 1957. Det er utsmykket av Harald Borg. Ved undertegnedes fotografering i april 2015 var håndverkere i ferd med å pusse opp kapellet, som altså settes i stand etter visstnok å ha vært noe nedslitt.

Kilder og videre lesning:

  • Truls E. Norby: Kirken og byen. En beretning om Porsgrunns kirker gjennom 250 år (Norgesforlaget, 2010), s. 122-125

  • Grenland Ættehistorielag

Osnes kirkegård

Gravplassen på Osneset (ved stranden i Ulsteinvik) avløser Vik kirkegård (rundt Ulstein kirke), uten at undertegnede vet når gravplassen ble anlagt. Det dreier seg om et sandholdig område som var havbunn i tidligere tider, og stedet har spor etter minst 4000 års bosetning. Et PDF-oppslag hos Ulstein kommune, som det er gjengitt utdrag fra utenfor gravplassen, forteller om gårdsbebyggelse av varierende alder som var ordnet i klyngetun frem til jordskiftet i 1869. Sentralt i området er en gammel gravrøys — visstnok fylkets største — og i utkanten er det funnet et skipsvrak fra første halvdel av 1800-tallet.

Det kan se ut til at kapasiteten er nær sprengt, og det har i en årrekke versert planer om utvidelse. Dette har avstedkommet en langvarig konflikt mellom kommunen og fylkeskommunen, der sistnevnte grunnet kulturminnene ikke vil godta kommunens reguleringsplan for utvidelse. Saken er gått videre til Miljøverndepartementet, som traff beslutning i 2005. Det er blitt gitt dispensasjon til mindre utvidelser enn kommunen har gått inn for, og det har vært megling i saken. Arealet er ifølge biskopens visitasmelding fra 2011 drøyt 18 mål.

En annen interessekonflikt går på hvorvidt dette sentrumsnære strøket bør kunne utlegges til boligformål. Slike planer ble avvist av kommunen i 2014 med begrunnelse i behovet for å avklare arealbruken i området som helhet. Det foreligger altså ennå ingen enighet om varig løsning. Ellers har det vært foreslått å anlegge ny gravplass på Eidet.

Gravplassen, som fortsatt betegnes som «kyrkjegard» (jf. sognets høringsuttalelse fra 2012 i forbindelse med endringene i gravferdsforskriften), er som andre gravplasser omgitt av et gjerde. Den har enkelte relativt flate partier med gangveier og enkelte mer kuperte områder. Hovedinngang og parkeringsplass er i nord, og mellom trærne like innenfor porten er et hus med valmtak som formodentlig er servicebygg/driftsbygning. Det er også en driftsbygning helt i sør. Ved begravelsene er det vanligvis seremoni i Ulstein kirke.

Bruvin gravlund

Bruvin gravlund i Øyer avlaster Øyer kirkegård og ligger ved samme fylkesvei (nr. 361, på den aktuelle strekningen kalt Gamlevegen). Planleggingen av gravlunden går tilbake til 1990-tallet, og selve det fysiske arbeidet ble gjort i 2008-2010. Gravlunden ble innviet 7. november 2010.

I forbindelse med gravlunden anføres behov for urnegraver og graver for andre trosretninger. Ifølge lokalpressen er det også aktuelt å la pårørende begrave sine egne (lukke graven). Den livssynsnøytrale betegnelsen gravlund er valgt, men påfallende nok er det et kors på toppen av klokketårnet.

Mellom kirkegården og parkeringsplassen er et steingjerde med en inngangsport til en allé langs gravlundens hovedakse. Gravlunden er inndelt i flere felt og har en viss variasjon i vegetasjon. Per 2015 er det relativt få graver på gravlunden, alle fra 2010-tallet. Helt i øst er et redskapshus/driftsbygg/servicebygg.

Kilder og videre lesning:

Ervik kirkegård

Ingen vet hvor gammel kirkegården ved Ervik ute på det forblåste Stadlandet egentlig er. Ifølge Wilhelm Frimann Koren ble den innviet i 1550, men den antas å være adskillig eldre. Presten i Selje pleide å besøke stedet etter jul og blant annet foreta symbolsk jordpåkastelse på de gravene som var kommet til etter forrige besøk. Dette årlige ritualet ble etterhvert flyttet til jonsoktid. Senere ble det foretatt flere slike ritualer hvert år, før man i vår tid har prest ved hver eneste gravferd.

Løse sandmasser har endret strukturen til kirkegården flere ganger, men det har visstnok aldri vært nødvendig å fylle på jord. I 1906 ble kirkegpården utvidet og inngjerdet, og to år senere ble det satt opp et klokketårn med en kirkeklokke fra Leikanger (og den hadde før det igjen vært brukt i kirken på Bø i Selje). Tidlig på 1920-tallet ble det satt opp et betongtårn i stedet. I 1970 ble Ervik kirke (eller St. Svithun minnekapell) innviet, og det var ikke lenger bruk for kirkeklokken, men bygget ble fortsatt brukt til redskaper. Det var fangeleir i Ervik under krigen, og i 2005 ble rommet i tårnbygget gjort om til et minnerom over 21 russiske krigsfanger som ble gravlagt på stedet, før de ble flyttet til Laksevåg i Bergen i 1953. (NRK sier imidlertid at 35 mistet livet på stedet.) Korset i minnerommet skal ha stått på en massegrav.

Kirkegården er stadig i bruk og sies å ha fylkets største samling av støpejernskors. Det er et særpreget og værhardt sted som er direkte eksponert for Stadhavet i vest. Stranden nedenfor nyter en viss popularitet blant surfere.

Kilder og videre lesning:

Notodden kapell og gravlund

Notodden gravlund ble innviet den 30. november 1915, mens kirken ble innviet først i 1938 — på en annen tomt. Gravlunden ligger på vestsiden av Tinnåa, nord for sykehuset.

I en rapport som Asplan Viak utarbeidet for kirkelig fellesråd i 2012, skildres grunnforholdene på stedet. Blant annet fremgår det at grov morenejord med en god del stein fører til ras ved graving. Gravlunden er ellers i ferd med å fylles opp.

Kapellet ble tegnet av arkitekt Wilhelm Swensen og tatt i bruk i 1949. Det er oppført i pusset tegl og har saltak, asymmetrisk plassert skorstein samt klokkeoppheng ved vestmønet. Kapellet har 150 sitteplasser.

Det fremgår av en informasjonsside hos kommunen at Notodden kapell brukes ved humanistiske gravferder.

Kommunens kirkegårdskontor befinner seg på Notodden gravlund.

I 2011 ble det meldt at parkeringsplassen ved gravlunden skulle utvides.

Kilder og videre lesning:

  • Notodden kirkelige fellesråd

  • Rapport om gravlunden fra Asplan Viak (2012)
  • Herman Henriksveen (red.) og Halvor Tveraaen (foto): Kirker i Telemark (Flora forlag: Stathelle, 1986), s. 56-57

Løken gamle kirkegård

Løken kirke ble innviet i 1883, men den har to forgjengere som begge stod et annet sted i bygda, der det var kirke fra middelalderen av. Det gamle kirkestedet kalles ofte Løken gamle kirkegård, men Statens kartverk insisterer på Gamle Løken kirkegård. Mens dagens kirke står litt nordøst for Løkenkrysset, stod de tidligere kirkene litt vest for det, rett øst for der Hølandsveien og Oberst Kruses vei møtes.

Om den eldste kirken er ikke mye kjent, skal man dømme etter Norges kirker. Den skal ha hatt et hellig kors og et mariabilde og var formodentlig viet til Maria. Denne kirken måtte vike for en ny kirke litt før 1600.

Denne kirken var en tømret langkirke med vesttårn. Koret var smalere enn det rektangulære skipet og hadde sakristi på nordsiden (fra 1655). Skip og kor hadde sørportal med våpenhus, og i tillegg var det vestinngang gjennom tårnet. Kirken fikk utvendig bordkledning i 1597, mens innerveggene ser ut til å ha vært bare. Tak og gavler var sponkledd i begynnelsen, men taket ble senere tegltekket. Til å begynne med var kirken tjærebredd, men den er avbildet som hvitmalt på andre halvdel av 1800-tallet, ifølge Norges kirker. Det ser ut til å ha vært endel problemer med siging mellom bygningsdelene. Kanskje var grunnen for ustabil. I alle fall måtte det strekkfisker og ekstra bjelker til for å holde det hele samlet. Kirken fikk ny altertavle skåret av Torsten Hoff i 1738, og den er overført til dagens kirke.

Den gamle kirken ble revet etter at den nye stod klar. Unntaket er sakristiet, som skal inneholde inventar fra gamlekirken, som et slags museum. Dette må være det lille hvite huset øverst på kirkegårdsbakken, med møne i øst/vest-retning. Den gamle kirkegården ligger på et gresskledd høydedrag og holdes fint i hevd. I nord og sør står det fortsatt kirkegårdsportaler (muligens rekonstruert, å dømme etter Norges kirker), og den røde trebygningen utenfor nordre kirkegårdsport er formodentlig det telthuset fra 1728 som litteraturen forteller om. I 2010 ble det avsatt midler til utvendig rehabilitering av sakristi og telthus.

I vest flater skråningen litt ut nede ved Oberst Kruses vei, og nederst i bakken er et minnesmerke over Ulrich Christian Kruse, som har gitt navn til veien, samt andre som deltok i slaget ved Riser bro (også kalt trefningen i Høland) under Den store nordiske krig. Slaget ble tapt, obersten overlevde og ble tatt til fange, mens de andre som er nevnt på bautaen, falt i slaget. Et eldre bilde i Digitalt museum tyder på at monumentet er blitt restaurert.

Et annet minnesmerke på kirkegården er over Trygve Bjerkrheim, som er gravlagt ved dagens kirke. Det var en stor minnemarkering for ham i 2013.

Det finnes en rekke andre gravminner spredt omkring på kirkegården. I området skal det ellers være en rekke gravhauger fra jernalderen.

Kilder og videre lesning:

Vestfra

Spredte gravminner rundt sakristiet

Sakristiet

Telthus utenfor nordre kirkegårdsport

Toppen av bakken

Søndre kirkegårdsport

Minnesmerke over Ulrich Christian Kruse

Kruses kampfeller

Minnesmerke over Trygve Bjerkrheim

Hemnes gamle kirkegård

Hemnes gamle kirkegård er det gamle kirkestedet for Søndre Høland kirke. Den er på nordøstsiden av Hemnessjøen (også kalt Øgderen), like sørøst for Hemnes gård og nordvest for Hemnes sag. Det blir omtrent halvannen kilometer nordvest for dagens kirke og vest for tettstedet. Kirkene her bar i likhet med tettstedet Hemnes-navnet etter gården.

På stedet har det stått to kirker. Den første, fra middelalderen, var viet til Olav den hellige den 22. januar, men man vet ikke hvilket år. Selv Norges kirker har mildt sagt sparsommelig med opplysninger om denne kirken, så vi får anta at ikke mye er kjent.

Middelalderkirken ble revet omkring 1620 og erstattet med en tømret kirke. Det var åpenbart en langkirke med vesttårn. Opprinnelig hadde den våpenhus i tårnfoten, men på slutten av 1600-tallet ble det oppført et eget våpenhus i vest, hvilket kan tyde på at rommet i tårnfoten ble inkorporert i selve kirkerommet. Det kom sakristi på nordsiden av koret i 1666. På 1700-tallet fikk kirken takrytter midt på skipets møne, og det later til at øvre del av vesttårnet ble revet. Dette og mer av reparasjonshistorien fremgår av Norges kirker, som også skildrer interiør og inventar i den grad dette er kjent. Døpefonten, som opprinnelig stod i et dåpshus, er overført til dagens kirke. I 1843 forelå planer om å utvide kirkegården, men kirkestedet ble altså flyttet og ny kirke innviet i 1866.

I dag ligger den gamle kirkegården som en fredfull plett mellom gårdene, og det vokser løvtrær på stedet. En minnetavle står langs gårdsveien, men det er ingen parkeringsplass i omgivelsene. Det skal finnes rester etter tuften. Undertegnede er ikke sikker på om det dreier seg om en flat stein som er observert på stedet, om tuftene er overgrodd, eller om kirken eventuelt lå lenger ned i skråningen mot vannet. Blant minnesmerkene som fortsatt er å finne på kirkegården, er et over eidsvollsmannen Christian Christensen Kollerud. Monumentet ble restaurert til grunnlovsjubileet og krans nedlagt, som undertegnede kunne konstatere. Den som har en halvtime til overs, kan se en video fra anledningen her. Noen meter unna står et minnesmerke over Hølands første ordfører, Jacob Christopher Offen Østbye.

Kilder og videre lesning:

Os kapell og gravlund (Halden)

Os gravlund i Halden ble innviet på området for det tidligere Ous-godset den 5. desember 1837. Området er utvidet, og gravlunden omfatter i dag 63 dekar. Den er med det byens og kommunens største gravlund. Området er relativt kupert, og det er til dels terassert omkring den såkalte «Høyden». Endel av jorden her har kommet som ballastjord med skip i utenriksfart. Gravlunden har mange forseggjorte gravmonumenter i iddefjordsgranitt og er på mange måter et museum for kirkegårdskultur og byhistorie. Faktisk omtales minnelunden rundt kapellet gjerne som «museumsavdelingen». Hit har man flyttet en rekke spesielle gravmonumenter som anses å være historisk interessante, og denne avdelingen ble åpnet med en seremoni i 1990. På gravlunden finner vi fortsatt enkelte gravfelt med steininnramminger for velstående byborgere, et fenomen som ellers er faset ut ved mange av landets kirkegårder.

Først i mars 1877 ble det innviet et kapell på gravlunden (eller kirkegården). Dette ble ansett for å være lite og upraktisk, og det var dessuten lagt avgift på bruken av det. Det førte til at de som kanskje hadde mest bruk for det, ikke tok seg råd til å bruke det.

Dagens Os kapell ble i utgangspunktet tegnet av Martin Enger, men ble så tegnet om av Dag Borg (sønn av komponisten Oscar Borg), som også var gjennomførende arkitekt. Kapellet ble innviet i 1931. Det er utsmykket av Per Vigeland. Utsmykkingen omfatter mosaikkbildet «Den gode hyrde» ved inngangspartiet og glassmalerier med oppstandelsesmotiver i vinduene på fondveggen. Vigeland har også gitt form til lysarmaturer. Kapellet fikk kirkeklokke først i 1950. Før det ble det ringt fra Immanuels kirke.

Krematoriet i kapellet ble innviet i 1957. Bisettelser finner sted fra kapellet eller fra byens kirker. For å overholde våre tiders utslippsbestemmelser er krematoriet er oppgradert med ny kremasjonsovn. Det gjenåpnet i juni 2008 og er et av to gjenværende krematorier i Østfold fylke, sammen med krematoriet i Sarpsborg.

Kilder og videre lesning:

«Museumsavdelingen»

«Museumsavdelingen»

Fra den terrasserte delen av gravlunden

Solli gravlund

På slutten av 1800-tallet var det behov for å utvide Idd kirkegård. Det var dessuten vanskelige grunnforhold ved kirken, og en komité ble nedsatt for å finne en bedre egnet gravplass for bygda. I 1899 ble 6 mål tomt ved Sollid (nå: Solli) innkjøpt fra Olaus Jensen Aas. Veien til gravlunden tar av fra fylkesvei 22 og går forbi et par gårder. Det er en smal vei som virker privat, men her er altså bygdas gravplass.

Gravlunden ligger fredfullt og avsides mellom trærne. Et bårehus ble oppført på stedet i begynnelsen av 1920-årene, men etter at det kom nytt gravkapell på Idd kirkegård i 1937, ble bårehuset ved Solli mindre brukt, og etter år med forfall ble det revet på 1980-tallet. I 1989 ble det derimot oppført en støpul, slik at det kan ringes.

Det finnes et variert utvalg gravminner på kirkegården. Dels er det staselige familiegravsteder, og dels fattigmannsgraver, siden det i sin tid var lavere festeavgift her enn ved Idd kirkegård. Det sies at gravlunden har vært oversett i perioder.

Hovedkilde:

  • Inger Lise Skauge og Kari Stumberg: Kirker og kirkegårder i Halden. Lokale kulturskatter (H. Andersen Bok- og papirhadel A/S, 2010), s. 88-90

Leirshaugen gravsted

Leirshaugen gravsted (strengt tatt Leirshaugen gravstad) er ved Rotset i Volda. Dette er Voldas hovedgravplass for tiden. På stedet står et gravkapell, en liten langkirke med tårn eller takrytter ved inngangen i nord. Begravelser skjer imidlertid med utgangspunkt i Volda kirke.

Det er utført arbeidet på gravplassen i 2013, jf. denne anbudsinnbydelsen. Da undertegnede var på stedet høsten 2013, foregikk det arbeid på kapellet.

Tekniske tegninger i forbindelse med arbeidene finnes her. For øvrig er det minimalt med informasjon om gravplassen på nettet.

Gravsøk i Volda kan utføres her.

Arbeid pågår

Fra nord

Mot Rotsethornet

Annonse