Viser arkivet for stikkord tønsberg, domkirke

Mikaelskirken (Tønsberg)

Vestfra

Mikaelskirken på Slottsfjellet er en av de to middelalderkirkene i Tønsberg som det fortsatt er synlige ruiner etter. Det antas at den ble anlagt rundt midten av 1100-tallet, og den er første gang nevnt i 1191, idet det fremgår at premonstratensermunkene som holdt til i klosteret ved Olavskirken, fikk bruke inntektene fra den. Kirken var altså viet til erkeengelen Mikael, og den ble brukt som slottskirke fra Håkon IV av og nevnes på Håkon Vs tid blant de kongelige kapeller. På 1300-tallet var Mikaelskirken en kollegiatkirke ledet av en prost med et kollegium av prester. Kirken fikk store gaver og var derfor rik. Den skal i perioder ha øvet en viss tiltrekning på pilegrimer.

Det antas at kirken ble ødelagt i 1503 da svenske soldater raserte festningsanlegget. Først i 1878 ble fundamentene gravet ut og restaurert under ledelse av Håkon Thorsen, og det er også snakk om undersøkelser i 1926 ved Johan Meyer, som har rekonstruert kirken i tegningsform. Ett sted nevnes også restaurering i 1947. Det er vanskelig for en alminnelig turist å vurdere hvor autentisk og troverdig rekonstruksjonen er. Eivind Luthen snakker om en «ganske hard restaurering» og beskriver ellers bygget slik det kan ha sett ut. Det trekkes paralleller til den mest berømte Mikaelshelligdommen av alle, på Mont Saint-Michel.

Mikaelskirken er av langt mer beskjeden størrelse enn Mont Saint-Michel. Den fremstår som korsformet med trappeoppganger i hjørnene ved tverrarmene, koret er relativt stort og apsidalt avsluttet, og nord for det er et kvadratisk rom — et sakristi eller kapittelhus (det er relativt stort for sakristi)? Det antydes at kirken kan ha hatt sentraltårn.

Kilder og videre lesning:

Olavskirken (Tønsberg)

Olavskirken i Tønsberg skal ha vært Nordens største og Norges eneste rundkirke. Kirken var knyttet til et premonstratenserkloster sør i middelalderbyen, og kirkeruinen ligger i dag vis-à-vis byens folkebibliotek, som er bygget på klostertomten. Klosterruinene er synlige i bibliotekets underetasje. Kirkeskipets diameter var ca. 23 meter, og det var porter mot nord, vest og sør samt et sirkelformet kor på østsiden med sakristi på nordsiden. Det antas at kirkegården lå øst og nord for kirken.

Klosteret er første gang nevnt i 1207 og skal ha blitt grunnlagt omtrent i tidsrommet 1160-1180. I 1191 er det kjent at byens premonstratensermunker ble underholdt med inntektene fra Mikaelskirken. Kanskje var det en konge som fikk munkene til byen og hjalp dem med å få oppført kirken.

Klosteret ble sekularisert i 1532, og anlegget brant i den store bybrannen i 1536. Deler av det skal ha blitt satt i stand og brukt en stund som lensherreresidens, og jordegodset dannet senere grunnlag for grevskapet Jarlsberg. Det har vært en rekke utgravninger og arkeologiske undersøkelser, så som i 1877, 1929, 1963-67 og 1969-71. Det fortelles at undersøkelsene på 1800-tallet ikke fulgte våre tiders normer for slike. Således ble ikke jordlagene silt for å finne rester, men de ble kassert etter som restene av kirken ble gravet frem. Kanskje kunne de ha fortalt oss mer om virksomheten her. I senere år har det vært et konserveringsprosjekt i samarbeid med Riksantikvaren.

Kilder og videre lesning:

Peterskirken (Tønsberg)

Peterskirken var en av Tønsbergs middelalderkirker, men det er ikke mye å se av den i dag, for den forsvant etter bybrannen i 1536. Kirken stod ved Øvre Langgate, nordvest for krysset med Møllegaten. Det var en steinkirke som ble oppført tidlig på 1100-tallet, og som trolig avløste en tidligere trekirke på samme sted. Kanskje var det gravplass her allerede på 1000-tallet. Kirkegården ble etterhvert utvidet østover og oppover i et område som da lå i byens utkant. Se ellers denne PDF-boken om kirken og her om Tønsberg i middelalderen.

Det sies at vestfronten ble funnet ved graving i området på 1970-tallet, og i august 2010 meldte både Tønsberg Blad og NRK om skjelettfunn, illustrert med videosnutter. Peterskirken er registret i Riksantikvarens kulturminnesøk, og det finnes til og med en bok om denne kirken, som forsvant for nesten 500 år siden.

Tønsberg metodistkirke

Dette var en gang Tønsbergs metodistkirke. Pastor Christian Torjussen kom til Tønsberg i 1877, og en menighet ble stiftet den 20. januar året etter. Kirken i Møllegaten ble innviet den 21. oktober 1883 og ombygget i 1952, da den fikk nytt tårn og våpenhus. Ved hundreårsjubileet var menigheten vertskap for Metodistkirkens årskonferanse i Norge.

Det kan imidlertid se ut til at metodistene har slitt med oppslutningen siden. I 2002 ble bygget avvigslet og menigheten slått sammen med metodistmenigheten i Horten. Bygget ble solgt via DnB Eiendom og omgjort til Spiret kultursenter. NRK meldte i 2005 om innvielse som spiritistkirke og om satanrockkonsert på stedet, noe som har falt menigheten tungt for brystet. I 2006 gikk det imidlertid (økonomisk) nedenom for kultursenteret. Stedets skjebne etter det er ukjent for undertegnede.

Sankt Olav kirke (Tønsberg)

Organisert katolsk virksomhet i moderne tid i Tønsberg ser ut til å begynne med St. Elisabethsøstrene, som opprettet en klinikk i byen i 1927 og drev et sykehus like ved bygrensen fra 1928 til 1974. Det er fortsatt fire søstre i et klosterfellesskap, ifølge Den katolske kirke i Norge, som forteller at menigheten ble utskilt fra St. Laurentius i Drammen i 1941. Den brukte et kapell i St. Olavs klinikk før kirken ble bygget.

Kirkebygget i Botnegaten ble tegnet av Gunnar Bjerke. Kirken er en basilika i rød tegl og ble innviet den 26. oktober 1958.

Orgelet er bygget av Lothar Simeon og ble innviet 28. juli 1991. Kirkeklokken er fra 1990 og ble støpt av Olsen Nauen. Kirken har et prosesjonskors fra Oberammergau. Relikvier og andre gjenstander er for øvrig omtalt her.

Menigheten ser ut til å dekke Vestfold nord for Larvik kommune. Den sies å ha knapt 1100 medlemmer av 47 nasjonaliteter. Med den tilstrømningen som har vært til den katolske kirke i Norge på grunn av invnandring, ser det ut til å være relativt fullt i kirken.

Kilder og videre lesning:

Eik kirke

Eik (nord for Tønsberg sentrum) vokste frem som boligområde under og etter krigen. Planleggingen av Eik kirke skal ha startet på 1960-tallet, men det drøyde helt til 1988 før man kunne innvie denne arbeidskirken, nærmere bestemt den 16. oktober. Kirken er i mur og ble tegnet av Harald Hille, og hovedentreprenør ved byggingen var Ole J. Lyngås. Kirken har 300 sitteplasser og sorterer under Slagen sogn.

Altertavlen, som er av laminert glass, ble laget av Per Odd Aarrestad og innviet den 3. mai 1991. Tittelen er «Guds lys i verden». Arkitekten står bak prekestolen (av tre) og døpefonten (av stål). Orgelet har åtte stemmer og ble bygget av Ryde og Berg i 1991. De to kirkeklokkene (fra 1988) er fra Olsen Nauen. Agnes Dahl har laget antependium og messehagler.

Som arbeidskirke / flerbrukskirke har Eik kirke en rekke forskjellige aktiviteter. Disse er omtalt på menighetens nettsted. Ifølge turistkontoret er kirken åpen for publikum tirsdag til fredag kl. 10-12.

Kilder og videre lesning:

  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 561

  • Henrik Roberg: Slagen kirke 100 år. Ung kirke på gammelt kirkested (Slagen menighetsråd, 2001), s. 58-61
  • Norske-kirker.net

Fredrikstad domkirke

Borg er blant våre yngste bispedømmer, opprettet ved utskillelse fra Oslo i 1969. I skrivende stund har det også landets sist utnevnte biskop, Atle Sommerfeldt, som ble tatt i ed den 29. januar 2012.

Den kirken som i dag fungerer som domkirke, har det meste av sitt liv vært sognekirke under navnet Vestre Fredrikstad kirke. Fredrikstad prestegjeld — med det vi nå kaller Østre Fredrikstad kirke (i Gamlebyen) som hovedkirke — ble delt i tre fra 1/1-1883: Østre Fredrikstad, Vestre Fredrikstad og Glemmen. Glemmen var tidligere områdets eneste kirke utenom Østre Fredrikstad, og Glemmen nye kirke ble oppført i 1853. Først i 1871 fikk Vestre Fredrikstad egne kirkebøker. Befolkningsvekst gjorde at kirkekapasiteten i byen var sprengt, og det ble i 1875 innkjøpt tomt til ny kirke for Vestsiden. Året etter vedtok bystyret å bygge kirken etter planer av Waldemar F. Lühr. Grunnstein ble nedlagt sommeren 1878, og kirken var tenkt innviet i 1879, et årstall vi finner på hovedtrappen. Det skjedde imidlertid først den 13. oktober 1880.

Fredrikstad domkirke er en nygotisk langkirke i upusset tegl med 900 plasser (ifølge Kirkesøk; opprinnelig ca. 1300). Den er nok Lührs uten sammenligning mest kjente verk der den står i nordkanten av en park. Kirkens utvendige lengde er 60 meter, bredden er 26 meter, og spiret i vesttårnet rager 72 meter over bakken. Koret er polygonalt avslutttet og omgitt av sakristier som også går utenpå litt av skipet. I vestenden bak tårnet er det lignende utbygg på hver side.

Innvendig bærer domkirken preg av Arnstein Arnebergs restaurering i 1950-54. Veggene er pusset og kalket, og kirken er treskipet, med gallerier over sideskipene samt i vest (der det er orgel).

Vinduene i koret har glassmalerier utført av Emanuel Vigeland i 1917. Øverst i midtvinduet ser vi syngende og spillende engler, under dette den gode hyrde med lammet på sine skuldre, og nederst hviler lammene trygt. Seks bilder i to vinduer gjengir lignelsen om den fortapte sønn, og i de ytterste vinduene finner vi brød og vinstokker.

Til å begynne med hadde man ikke råd til bilde i altertavlen, som i stedet ble fylt med en mørk duk og et stort, hvitt kors. I 1897 fikk kirken et alterbilde malt av Wilhelm Peters som forestiller Jesus som helbreder en blind mann. Dette bildet henger i dag på nordgalleriet, og dagens altertavle er fra restaureringen. Den er skåret og malt av W.S. Dahl og har åtte figurer (fire evangelister, Moses og Aron og to engler) samt et oppstandelsesbilde malt av Axel Revold.

Prekestolen er fra 1954 og skåret av Anthon Røvik etter Arnebergs tegninger. Her finner vi en relieffskulptur av Frans av Assissi og fuglene. Himlingen er skåret av Edvard Bakkom, mens en englefigur på himlingen og et krusifiks på alteret er skåret av Asbjørn Busterud.

Også døpefonten er fra 1954 og skåret av Røvik etter Arnebergs tegninger. Den har en rekke symboler som slangen, hjorten, livstreet og ørnen. Også kirkebenkene er utsmykket med symboler som pelikanen, korset, sverdet og druen.

Mer kunne beskrives av domkirkens utsmykning. Vi skal nøye oss med å nevne at våpenhuset har malerier av Anders R. Andersen, og det finnes også en rekke presteportretter. De tre kirkeklokkene er støpt i 1880 av J. Hermann i Memmingen.

Kirken hadde først et Rieger-orgel fra 1878 med 21 stemmer. Dagens orgel har 54 stemmer og ble bygget av Marcussen & Søn i 1964. I tillegg finnes et kisteorgel fra Ryde og Berg fra 2002. Det fremgikk av lokalnyhetene på TV i januar 2011 at hovedorgelet i Fredrikstad domkirke er så dårlig at man kvier seg for å invitere organister utenfra til å spille på det. Det har vært arrangert støttekonsert for å få gjort noe med orgelet.

For øvrig er domkirken kjent for å ha god akustikk, og den er mye brukt som konsertlokale. Den er også tilholdssted for Domkoret, for et barne- og ungdomskor og for Familiekoret. Domkirken har også et kjellerlokale. Kirkenorge har en rekke interiørbilder fra domkirken.

I Kirkeparken står et krigsminnesmerke. Det er ikke gravlund her. Vestre gravlund er ved Fredrikstad stadion, på vei ut av byen (adresse: Teglverksveien 36). Opplysningsvesenets fond har et oppslag om bispeboligen, som ligger i Bjarne Aas gate, ikke langt unna bispedømmekontoret.

Kilder og videre lesning:

  • Tore E. Thorkildsen: På kirkevei i domprostiet (TK-Publikasjon: Hvaler, 1994), s. 11-29

  • Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker. Østfold (Riksantivariatet / Land og Kirke: Oslo, 1959), bind 2, s. 211-212 (også her)
  • Artemisia.no
  • Domkirkens nettsted
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 686
  • NRK
  • Wikipedia
  • Kirkesøk
  • Kirkenorge
  • Arkivverket om fylkets sognehistorie

Lavranskirken i Tønsberg

Lavranskirken i Tønsberg stod omtrent der den nåværende domkirken står. Det skal ifølge Olav den helliges saga ha vært en kirke i Tønsberg allerede i 1018. Dette kan ha vært en trekirke som siden ble avløst av Lavranskirken (oppkalt etter den hellige Laurentius og også kalt St. Laurenti kirke). Lavranskirken var en steinbasilika fra tidlig på 1100-tallet, opprinnelig oppført som gårdskirke på gården Tunsberg. Det har versert forskjellige skildringer av kirkens utseende, men en skisse i boken Vestfolds vakre middelalderkirker viser søylerader av en viss lengde mellom hovedskip og sideskip samt apsidalt avsluttet kor. På tegninger avbildes den gjerne med takrytter, og en berømt beskrivelse skilder kirkens «store anseelige kor og dens mange umådelige tykke pillere».

Det sies at det ble gjort om på koret på 1200-tallet. Kirken må ellers ha sett sin del av kriser, f.eks. Svartedauden og bybrannen i 1536, som jevnet det meste av byen med jorden. Kirken brant i 1683, men ble satt i stand igjen. Kirken var i sin tid (formodentlig hovedsakelig før reformasjonen) en stor jordeier, og det finnes en jordebok med oversikt over dette.

Det var nok så som så med vedlikeholdet, og i 1777 ble det reist krav om at byen skulle konsentrere seg om én kirke, Mariakirken. Lavranskirken ble besluttet revet i 1809, idet man først skulle realisere det som kunne gi penger i kassen og deretter tilby stein til folket som bygningsmaterialer. Rivningen ble fullført i 1814.

Etter noen år ble også Mariakirken for skrøpelig og ble ofret til fordel for nytt rådhus og torg samme sted, men innen det bygget man det som i dag er Tønsberg domkirke, på stedet der Larvranskirken hadde stått. Den ble innviet i 1858, og det sies at det er funnet rester av Lavranskirken under kirkegulvet der. Alt folk flest ser i disse dager, er den avbildede minneplaketten på domkirkeveggen.

Kilder og videre lesning:

Husøy kirke

Husøy er en øy som tilhører Tønsberg kommune, men den ligger øst for Nøtterøy, og adkomsten er via Nøtterøy. Området tilhørte opprinnelig Lavranskirken (senere avløst av Tønsberg domkirke) og ble siden overført til Slagen og så Vallø. Kirkegård og gravkapell på Husøy ble innviet i 1925. Kirken (eller kapellet, som det da var) ble bygget i løpet av et halvt års tid i 1933 og innviet den 8. september. I likhet med Vallø kirke ser Husøy ut til å være organisert under Søndre Slagen menighet (siden 1971), men tituleres likevel som kirke i dag.

Det er en ganske særpreget langkirke som ble tegnet av Eirik Eikrann. Materialet er en lokal syenitt, og overflaten er nokså ru og kan minne noe om tegl. Det er bratt saltak på både skip/kor og tårn samt små bislag i vest og øst. Koret er omgitt av sakristier som fyller opp til samme bredde som skipet og har utgangsdører i øst. Proporsjonene er slik at bygget virker ganske bredt i forhold til lengden, og taket er ganske dominerende. Kirken er åpenbart inspirert av fylkets middelalderkirker, men har også trekk av klassissime og funksjonalisme. Dører og vinduer er rundbuet. Kirken har rundt 200 plasser.

Mye av det sentrale inventaret er på alder med kirken. Altertavlen, av Karl G. Nilssen, har et trerelieff og henspiller på Matt. 11.28 (Christus Consolator). På korveggen er det et rundt vindu med glassmalerier med korset omkring lammet og seiersfanen. Foran prekestolen (ifølge kirkeleksikonet laget av en Pedersen) er det en nisje med en utskåret Luther-figur i tre av Nilssen. Stolen har en himling med et kors med svært korte tverrarmer. Den funksjonalistiske døpefonten er av tre og glass og har elektrisk belysning.

Orgelet er ifølge kirkeleksikonet fra 1975 og har syv stemmer, mens kirkeklokken er fra Olsen Nauen fra 1919.

Det finnes noen interiørbilder på Kirkesøk. Kirken ble pusset opp sommeren 2011.

Det er kirkegård på sørsiden av kirken samt på den andre siden av veien på vestsiden. På kirkebakken nord for kirken er et krigsminnesmerke.

Kilder og videre lesning:

  • Jens Christian Eldal og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 3: Med historiske forbilder. 1800-tallet (ARFO, 2002), s. 240-241

  • Norske-kirker.net
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 562
  • Kirkesøk

Kirkegårdsport

Kirkegård

Krigsminnesmerke

Tønsberg Domkirke

Fin kirke midt i Tønsberg,alt annet er sagt før,jo,det er mye veldig fin gammel bebyggelse rundt kirken.Vet ikke om det er ønskelig med litt fra den nærmeste husbebyggelsen?Står ofte og forteller litt om kirken,synes jeg.

Annonse