Viser arkivet for stikkord nordre, gravplass

Leirshaugen gravsted

Leirshaugen gravsted (strengt tatt Leirshaugen gravstad) er ved Rotset i Volda. Dette er Voldas hovedgravplass for tiden. På stedet står et gravkapell, en liten langkirke med tårn eller takrytter ved inngangen i nord. Begravelser skjer imidlertid med utgangspunkt i Volda kirke.

Det er utført arbeidet på gravplassen i 2013, jf. denne anbudsinnbydelsen. Da undertegnede var på stedet høsten 2013, foregikk det arbeid på kapellet.

Tekniske tegninger i forbindelse med arbeidene finnes her. For øvrig er det minimalt med informasjon om gravplassen på nettet.

Gravsøk i Volda kan utføres her.

Arbeid pågår

Fra nord

Mot Rotsethornet

Folkestad gravplass

Folkestad gravplass eller kirkegård er like ved Coop-butikken på Folkestad (Volda kommune), et lite stykke oppi bakken over fergekaia.

På gravplassen står et gravkapell med en takrytter med årstallet 1922 på vindfløyen. Det finnes et minnesmerke over et lokalt krigsoffer, en flysersjant som falt i England i mars 1944. Gravplassen er omgitt av et nettinggjerde. Ellers er det dessverre ingen saklig informasjon om stedet hos kommunen eller fellesrådet.

Man kan søke på graver her.

Utsikt over fjorden

Krigsminne

Navneplate

Slemmestad kapell og kirkegård

Det er ikke kirkegård i umiddelbar nærhet til Slemmestad kirke, som er i sentrum av tettstedet. Kirkegården ligger på østsiden av fylkesvei 165 et stykke lenger sør på Slemmestad. På kirkegården står et gravkapell i form av en langkirke med orientering fra nordøst til sørvest.

Dette anlegget ble innviet høsten 1923, ifølge fellesrådet. Når man henviser til Slemmestad kapell i dag, gjelder det altså gravkapellet, skjønt tidligere ble kirken titulert som kapell (se f.eks. Norges kirker). Kapellet har ifølge fellesrådet et livssynsnøytralt seremonirom. Inngangen til anlegget er gjennom en port fra parkeringsplassen i sørvest. En port mot Slemmestadveien er steng av med nettinggjerde. På kirkegården er en stein som forkynner «Minnelund», formodentlig for anonymt begravde.

Fellesrådet har i utgangspunktet side med kart over kirkegården, men nettstedet er p.t. under omlegging.

Hovedkilde:

Port ved parkeringsplassen

Minnelund

Stengt mot Slemmestadveien

Østre Fredrikstad gravlund

Kirkegården ved Østre Fredrikstad kirke ble raskt fylt opp og hadde ingen utvidelsesmuligheter, så ny kirkegård ble anlagt like utenfor vollene, på nordsiden av Torsnesveien. Første begravlese skjedde 11. desember 1832. Kirkegården omfatter 31 mål og har plass til 4000 kistegraver og 350 urnegraver, ifølge Fredrikstad byleksikon, som melder at det finnes enkelte gamle gravminner fra kirkegårdens tidlige dager.

Orgelet i kapellet er bygget av Brødrene Torkildsen.

I 2009 var det utlyst anbud på rehabilitering, som formodentlig er gjennomført siden. Det later ellers til at gravlunden er i ferd med å fylles opp, og det planlegges utvidelse nordover. I den forbindelse avvikles en lokal bensinstasjon.

Moss kapell, krematorium og kirkegård

I 1832 ble det kjøpt inn en jordstykke til kirkegård ved Høienhall i Moss, og det som nå er nedre del av kirkegården, ble innviet året etter. Sommeren 1856 ble det oppført et enkelt bårehus på kirkegården, og i 1881 gav Moss Sparebank penger til nytt gravkapell, visstnok et forsamlingslokale på 50 kvadratmeter med tilbygg til bårerom og redskapsrom på hver side. Det området som utgjør øvre del av kirkegården, ble innkjøpt i 1909. Gravkapellet ble først noe utvidet og så totalt ombygget omkring 1920. Først på 1930-tallet kom det bygget vi ser nå.

Moss kapell og krematorium ble tegnet av Eyvind Moestue og oppført i 1936-38. Det kan vel sies å være et lokalt funkisikon. Kapellets fondvegg ble i 1948-50 utsmykket med fresker av Herman Willoch. Kapellet skal ha vært det første elektriske krematoriet i Nord-Europa.

Bygget ble rehabilitert i 2004, men krematorieovnen er ikke i bruk i disse dager. Byens kremasjoner utføres ved krematoriet i Sarpsborg, også det tegnet av Moestue.

Kirkegården eller gravlunden består av en rekke felt som er avgrenset av vegetasjon, veier og topografi. Det er felt for kistegraver og urnenedsettelser, inkludert en minnelund for anonyme begravelser. Det finnes en minnebauta over eidsvollsmannen Gregers Winther Wulfsberg der det er kransenedleggelse og tale hver 17. mai.

Det har i de senere år vært endel medieomtale på grunn av manglende vedlikehold på Moss’ kirkegårder som følge av manglende kommunale bevilgninger, og det har vært noe misnøye med manglende søppeltømming, uten at dette virket påfallende da undertegnede besøkte stedet.

Kilder og videre lesning:

Urnelund for anonyme

Urnelund for anonyme

Monument i urnelunden

Gammeldalsrud gravplass

Gammeldalsrud er Trøftskogens eller Trautskogens andre gravplass. Den ble anlagt i 1878 fordi høyt grunnvannsnivå gjorde den tidligere gravplassen Hagajordet (200 meter lenger nordvest) ubrukelig. Gammeldalsrud var i bruk til 1932, da gravplassen ved Trøftskogen kapell ble tatt i bruk, det vil si året etter selve kapellinnvielsen.

Gammeldagsrud ligger litt sør for fylkesvei 228, og det er skiltet dit fra fylkesveien, men man må parkere oppe på fylkesveien. Gravplassen er omgitt av et gjerde, og det finnes et klokketårn som skal være en kopi av det som stod der mens gravplassen var i bruk. I tårnet er det en oppslagstavle med navnene til alle de 113 som er begravet på stedet. Ellers er en rekke gravmonumenter fortsatt synlig i området.

Kilder og videre lesning:

Noen graver stelles fortsatt

Klokketårn

Hagajordet gravplass

Hagajordet gravplass på Trøftskogen eller Trautskogen ble anlagt i 1862. Gravplassen ligger litt sør for fylkesvei 228, som går gjennom området, og stien dit er skiltet fra Dalsrudvegen, en sidevei til fylkesveien.
Gravplassen var ikke i bruk i så mange år. Grunnvannsnivået er ganske høyt, og i 1878 ble det anlagt gravplass på Gammeldalsrud, ca. 200 meter lenger sørøst, til avløsning for Hagajordet. Det er ikke gravminner å se, men gravene er synlige som forhøyninger i landskapet. Gravplassen ble restaurert for noen år siden og er omgitt av en lav steinmur. Det står en informasjonstavle nær gravplassens nordvestre hjørne. Man får inntrykk av at de etterlatte stod for begravelsene, og så kom presten en gang i året og foretok en symbolsk jordpåkastelse.

Kilder og videre lesning:

  • Hans Ludvig Fredheim (tekst) og Ivar Nordhagen(ill.): Av Guds nåde til Guds ære: noen små og store begivenheter i historia til Trøftskogen kapell, 1931-2011 (Nipro: Nord-Odal, 2011)

  • Wikipedia
  • Nordre Odalen Kulturminnelag om en tur som går innom Hagajordet
  • MC-avisa (anekdoter om gravplassene på Trautskogen)
  • Nord-Odal kommune

Informasjonstavle

Denne veien

Tukthusets kirkegård (Oslo)

Hovedbygningen ved Tugt- og Manufacturhuset i Storgata 33 var ifølge Oslo Byleksikon byens mest monumentale byggverk i barokk stil. Dette var en arbeids- og straffeanstalt som ble oppført i 1737-40. Den ble raskt fylt opp, og nye bygninger kom til etterhvert. Nærmere vår tid ble systemet avviklet, og hovedbygningen mot Storgata ble revet i 1938. Det skal imidlertid fortsatt finnes andre spor etter anlegget, så som murrester.

Her ble det oppdaget en kirkegård i 1989 under arbeid ved Ring 1. Cirka hundre skjeletter skal være overført til Oldsaksamlingen etter arkeologiske utgravninger på stedet. Litteraturen er ellers relativt taus om driften av kirkegården, som formodentlig er lite kjent.

Kilder og videre lesning:

  • Lokalhistoriewiki

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo Byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 583
  • Bernt Bull: «Nedlagte kirkegårder i Oslo», i DISputten nr. 2/2009, s. 17

Nybo kapell og gravlund

Nybo kapell og gravlund har i årtier vært åsted for begravelser i Sandar sogn, i og med at kirkegården rundt Sandar kirke for lengst er full. Et dokument hos Sandefjord kommune kan tolkes slik at gravlunden ble tatt i bruk i 1972, men det er også mulig det det siktes til bestemte felt på den. Internett røper ikke så mye om når gravkapellet ble oppført, hvem som tegnet det, eller hva som er å finne i det. Etterhvert er imidlertid gravlunden — som vel kan kalles Sandefjords hovedkirkegård, og som betjener hele kommunen — betydelig utvidet mot nordøst. I 2000 ble Orelund kapell innviet til avløsning for Nybo.

I et bredt belte av gravlunden er det meldt om problemer med dårlig drenering og kompakt jord som gjør at nedbrytningen går langsommere. Det er derfor foreslått bl.a. å øke fredningstiden for deler av gravlunden.

Veien som førte fra Sandar kirke (og sentrum) til gravlunden, gikk tidligere over en planovergang der togene måtte tute. Per 2012 er imidlertid veien lagt i undergang under jernbanen.

Kilder og videre lesning:

Undersbo kapell, krematorium og gravlund

Undersbo kirkegård i Larvik ble innviet i 1880 til avlastning for Torstrand kirkegård, som var anlagt så sent som i 1863, men som likevel begynte å bli full. Siste begravelse ved Torstrand skjedde i 1905, og Undersbo er nå byens hovedgravlund.

Undersøkt litteratur sier ikke så mye om hva som eventuelt fantes av gravkapell her i begynnelsen, men det gamle kapellet midt på kirkegården skal ifølge «Larvik A-Å» ha eksistert i 1933 (da et gravfølge avbildet i boken gikk i prosesjon over kirkegården, også gjengitt her). Kapellet brukes nå som lager / driftsbygning.

Senere ble det krematoriekapellet vi ser på bildet her, oppført. Det ser ut til at arkitektkonkurranse ble utlyst i 1950 (se f.eks. her), og denne ble vunnet av John Engh og Peer Qvam. Tegningene dateres til 1951 i Store Norske, men krematoriekapellet ble innviet først i 1955. Altertavlen i kapellet er en mosaikk (avbildet her).

Krematoriet var i drift til 2004. Da ble kremasjonen overført til Ekeberg i Sandefjord. Etter at det ble begrensninger på antall kremasjoner der, var det snakk om å starte opp igjen for en kort periode inntil Vestfold krematorium stod klart, men det skjedde ikke. I stedet ble kremasjonstjenester kjøpt i Oslo. Kapellet brukes midlertid fortsatt ved begravelser, og Undersbo er som nevnte fortsatt byens hovedgravlund. I en handlingsplan fra kirkevergen etterlyses det ny driftsbygning og parkeringsplass i tilknytning til gravlunden (se også årsmelding 2011).

På gravlunden finnes en krigsgrav for en alliert soldat (se dette oppslaget). Ellers er blant annet dikteren Gunnar Reiss Andersen begravet her. Gravsøk i Larvik kommune kan utføres herfra.

Andre kilder:

Annonse