Viser arkivet for stikkord kongsvinger

Austmarka kirke

Ved Austmarka i den sørlige delen av Finnskogen (Kongsvinger kommune) ble det anlagt kirkegård i 1847. Austmarka kirke ble tegnet av tømmermester Paul Eduard Bielenberg og innviet den 14. april 1858. Det er en langkirke i tre (formodentlig laftet) med 380 sitteplasser. Kirken har vesttårn, og koret er rett avsluttet.

Kirken led på 1800-tallet en stund under dårlig vedlikehold i den grad at kirkelige myndigheter påla menigheten å gjøre noe med det. Det ble purret gjentatte ganger, og kirken var nær ved å bli revet, men så ble den reparart i 1870-årene. I 1880-årene fikk den utvendig panel og ble malt innvendig. Det var et branntilløp i 1922, men brannen ble slukket før kirken ble overtent. Taket måtte imidlertid repareres. Etterpå ble interiøret malt i «gilde og grelde farver», som av Riksantikvarens konsulent Ove Qvale ble omtalt som «svært uheldige». Så fulgte en omfattende oppussing (med gjenåpning i februar 1957) der fargene på interiør og inventar ble endret til slik de er i dag. Kirken ble pusset opp til 150-årsjubileet i 2008. I fremstillinger av kirkens historie påpekes det gjerne at kirken er spartansk utstyrt, men den har i dag relativt kraftige interiørfarger som står godt til hverandre og skaper et stemningsfullt kirkerom.

Innvendig er det orgelgalleri i vest. Benkenes plassering er noe uvanlig for en langkirke: Like foran koråpningen er flere benker plassert sidelengs, som om det skulle være en korskirke. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv. Det er en lav korskranke på hver side av midtgangen.

I begynnelsen hadde kirken et trekors istedenfor altertavle, som kom til først i 1903. Den har en kopi av Tidemands maleri av Jesu dåp utført av en ukjent kunstner. (Originalen fra 1868 befinner seg i Trefoldighetskirken i Oslo.)

Prekestolen har oppgang fra koret. Den er like gammel som kirken og er utført av snekker Christian Guldbrandsen — i likhet med mye av inventaret, formodentlig inkludert døpefonten. Prekestol og døpefont var gråhvite i begynnelsen, men på 1920-tallet ble prekestolen påført fyllinger med evangelistbilder, og inventaret fikk altså ganske skarpe farger før dette ble endret på 1950-tallet.

I begynnelsen ble det brukt et husorgel som var plassert i skipets sørøstre hjørne på et lite galleri. I 1898 ble det anskafffet et Olsen & Jørgensen-orgel, og dagens orgel ble bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1964.

Til å begynne med måtte kirken nøye seg med en gårdsklokke. Kirkeklokker ble så gitt til minne om skomakermester Lars Erichsen fra Vastaberget av hans sønn og innviet i 1897. De er støpt av O. Olsen & Søn.

Kirkegården er utvidet en rekke ganger siden innvielsen i 1847. Typisk nok for en kirkegård i et landdistrikt som stort sett har vært befolket av småkårsfolk, er det få virkelig gamle gravminner som er bevart. Gravsøk kan utføres hos DIS Norge. På 1920-tallet hadde man tenkt å bygge gravkapell, men pengene strakk ikke til. I stedet ble det i 1927 innredet bårerom under kirken med inngang i øst.

Menighetsbladet kan leses på fellesrådets nettsted.

Kilder og videre lesning:

Alternativ vinkel

Kirkerom

Alterparti

Prekestol

Døpefont

Mot orgelgalleriet

Kongsvinger metodistkirke

Blant flere trossamfunn i Kongsvinger er en metodistmenighet som holder til i Engens gate 7. Menigheten ser ikke ut til å ha egen hjemmeside, men er omtalt på listen over metodistmenigheter i Norge.

Søk på nettet røper ikke så mye om kirkens tilblivelse og historie, men det er mulig at lokalhistoriebøkene har mer om dette. Fra påsken 2010 rapporteres det om korsbæring fra metodistkirken til bedehuset på Kongsvinger. Ellers ser det ut til at det tidligere har vært barnehage i underetasjen, men at Frelsesarmeen holder til der nå. Skal vi dømme etter tilstedeværelsen på Origo, later det til at man også leier ut til andre arrangementer.

Det er en artikkel om metodismen i Wikipedia.

Sankta Clara kirke (Kongsvinger)

Sankta Clara, Kongsvingers katolske kirke, ble innviet den 16. juni 2001. Kirken har ca. 120 sitteplasser. Det fortelles at det ikke minst var vietnamesiske katolikker som ivret for å få en egen katolsk kirke i Kongsvinger. Formelt ble ikke menigheten opprettet før i 2007, da den ble utskilt fra St. Magnus i Lillestrøm.

Oppslaget om menigheten har mer om dette, og det finnes en side med kontaktopplysninger samt et lite oppslag i Wikipedia. Lokalhistoriewiki har en temaartikkel om katolisismen i Norge med organisatorisk oversikt. Også Den katolske kirke selv har en oversikt over kirkens organisasjon i Norge.

Vinger kirke

Vinger kirke ligger på Tråstadberget, sør for Kongsvinger festning. Dagens kirke avløste en kirke som skal være omtalt i Håkon Håkonssons saga (i skildringen av et slag i 1227) — trolig en stavkirke viet til Johannes døperen, skjønt en tegning fra 1676 viser en korskirke, så den var kanskje blitt ombygget. Denne ble revet på begynnelsen av 1700-tallet, noen år etter at dagens kirke stod klar. Den stod ved Hov, på østsiden av Glomma, like ved der prestegården lå. Stedet var flomutsatt og dessuten på feil side av Glomma i forhold til byen. Men kirkestedet ble altså flyttet i 1697, da dagens kirke ble bygget. Innviet ble den først i januar 1699 — ved superintendent Hans Rosing. Den fikk samme navn som domkirken i Christiania, Vår Frelsers kirke.

Vi har å gjøre med en hvit, tømret korskirke. Den er hovedsakelig laftet, mens gavlene er av bindingsverk. Bordkledning kom først en god del år senere — den ytre etter 1715. Byggmester var Peder Gundersen Norigarden fra Gudbrandsdalen, og tårnbygger var Hans Staal. Kirken har tre gallerier og ca. 600 sitteplasser. Det nåværende tårnet med løkkuppelen er fra en ombygging i 1854-55 etter at kirken var nedslitt og trengte oppussing. Kirken var tidligere brunrød, men ble malt hvit i 1868-69. På slutten av 1890-tallet ble kirken igjen omfattende restaurert, denne gangen under ledelse av Günther Schüssler, som døde mens arbeidet pågikk og ligger begravet her. Interiøret ble forsiktig restaurert i 1963-65.

Kirken var for øvrig blitt solgt til kommandanten på festningen ved kirkeauksjonen i 1723. Rundt 1750 kom den over på menighetens hender. I begynnelsen bar den et visst preg av å være garnisonskirke, og plassen foran kirken ble brukt som ekserserplass. Etterhvert vokste kjøpstaden Kongsvinger, og kirken ble mer preget av det sivile liv. I 1870 ble kirken erklært å være Vinger kommunes eiendom.

Kirkerommet har nå buehvelv, men opprinnelig var det flat takhimling. Det er ikke mye igjen av det opprinnelige inventaret, som må ha omfattet litt av hvert fra den gamle kirken.

Alterutsmykningen består av et innrammet krusifiks. Krusifikset skal være fra 1300-tallet og er laget av en ukjent kunstner. Det ble funnet på loftet på 1920-tallet og har trolig vært i den gamle kirken. Opprinnelig brukte man altertavlen fra den gamle kirken, men det later til at den ble skadet. I 1783 er det snakk om at man har en tavle som er i god stand, men som trenger maling. Muligens dreide det seg om samme tavle. Etter ombyggingen i 1854-55 manglet det altertavle. (Man brukte et snekret kors.) Det ble samlet inn midler, og et maleri av Christen Brun som forestiller Jesus i Getsemane, ble innkjøpt og brukt som alterbilde. I sogneprest Harald Devolds tid (1924-33) eller i 1947 — avhengig av hvordan man tolker kildene — ble Bruns bilde flyttet til fondveggen i gravkapellet. Da gravkapellet ble revet, ble bildet plassert i krematoriets underetasje. Er det dette bildet som henger på nordre tverrarms østvegg?

Prekestolen ble overført fra den gamle kirken, men den ble relativt raskt byttet ut med en prekestol med lydhimmel fra 1704. Jubileumsboken sier at denne trolig ble byttet ut på 1800-tallet, muligens under ombyggingen i 1854-55. I Devolds tid ble imidlertid den enkle prekstolen staset opp med figurer skåret av Ole Boger, og den fikk en lydhimmel over seg som kan ses på et bilde i jubileumsboken. Senere er himlingen fjernet og dekorasjonene forenklet. Også andre ting fra Devolds tid er endret i ettertid. På motsatt side i forhold til prekestolen står en lesepult.

Døpefonten (like ved siden av prekestolen) er fra 1175-1250 og i kleberstein. Den er trolig overført fra den gamle kirken. I 1886 ble døpefonten oversmurt med oljemaling, og i 1891 fikk kirken en ny døpefont. I 1933 ble imidlertid middelalderdøpefonten delvis omhugget av Boger og tatt i bruk igjen.

Kirken fikk i 1839 et orgel som ble plassert over alteret. Dette ble i 1895 avløst av et orgel på orgelgalleriet over hovedinngangen. Mange av orgelpipene til 1839-orgelet ble solgt i 1918, men det finnes fortsatt rester igjen over og bak alteret. Et hammondorgel anskaffet i 1937 ble ingen suksess, og orgelet fra 1895 ble restaurert etter krigen. Et orgel bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk ble tatt i bruk i 1960, og det ble også anskaffet et harmonium til bruk om strømmen skulle bli borte. Det sies at orgelet aldri har vært godt, og det var lenge i ustand. Det ble satt i gang innsamling til nytt orgel med sikte på montering i tide til grunnlovsjubileet i 2014. Dette orgelet (27 stemmer, 2 manualer og pedal — se også her) er bygget av Ålems orgelverkstad og ble innviet 10. november 2013.

Kirken er omgitt av en kirkegård. Inntil 1805 var det faktisk anledning til begravelse under kirkegulvet — for den som hadde råd til det. En rekke lik ble tatt opp og begravet ute på kirkegården ved en reparasjon av kirkegulvet i 1887. Likeledes ble det tatt ut kister fra under våpenhuset i 1936. Disse ble undersøkt først i 1980 og viste seg å være hovedsakelig barnekister fra 1700-tallet. Kirkegården er utvidet en rekke ganger, og det ble fra 1971 bygget et krematorium som ble tatt i bruk i 1973 og formelt overlevert i 1975. Det er en urnelund i bakken nedenfor krematoriet. Det fantes en stund et gravkapell (bygget i 1914), men da krematoriet stod klart, ble det brukt som bårehus, og gravkapellet ble revet. Krematoriet har riktignok en liten sal på 60 plasser, men ellers foregår begravelser fra kirken.

Nevnte Hov prestegård ble for øvrig solgt på auksjon i 1910 og videresolgt til kommunen i 1921. En parsell av eiendommen Rolighed ble tatt i bruk som ny prestegård i 1913, idet hovedbygningen fra 1859 ble satt i stand. Før krigen stod den tom for reparasjon. Tyskerne flyttet inn og etterlot hus og tomt i elendig forfatning. Det ble oppført en ny prestebolig i 1953. Den såkalte Klokkergården ligger i Vestre Solørveg 1 (tidligere Kirkestredet 5).

Nylig er det meldt om tyveri i sakristiet under en gudstjeneste, og man vurderer å låse sakristidøren under gudstjenestene. Også på krematoriet har det vært innbrudd.

Menighetsbladet kan leses på fellesrådets nettsted.

Kilder og videre lesning:

  • Thorbjørn Hæhre (red.): Vinger kirke 1699-1999. Fra garnisonskirke til soknekirke. Kirke i 300 år — menighet i 900 år (Vinger menighetsråd, 1999)

  • Ola Storsletten og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 5: Etter reformasjonen. 1600-tallet (ARFO, 2008), s. 102-105
  • Artemisia.no
  • Wikipedia
  • Kirkesøk

Kirkebygg i Hedmark

Alvdal kirke (Alvdal)
Arken (pinsemenighet; Løten)
Arneberg kirke (Åsnes); flere bilder: 1
Atneosen kirke (Stor-Elvdal); flere bilder: 1
Austmarka kirke (Kongsvinger)
Betania Brumunddal (pinsemenighet; Ringsaker)
Betel Åsvang (pinsemenighet; Stange)
Brandval kirke (Kongsvinger); Berger kirke (tidl.)
Brumunddal baptistkirke (Ringsaker)
Brumunddal kirke (Ringsaker)
Brydalen kirke (Tynset)
Brøttum kirke (Ringsaker)
Sta. Clara kirke (katolsk, Kongsvinger)
Dalen kirke (Folldal): 1, 2, 3, 4
Dalsbygda kapell (Os)
Dalsbygda kirke (Os)
Dalsbygda kirke og kapell (Os)
Deset kirke (Åmot); flere bilder: 1
Domkirkeruinene på Hamar (Hamar); flere bilder: 1, 2, 3
Drevdalen kirkegård (Trysil)
Drevsjø kirke (Engerdal)
Eben-Ezer Roverud (pinsemenighet; Kongsvinger)
Egnund kapell (Folldal)
Eidskog kirke (Eidskog); flere bilder: 1
Elgå kirke (Engerdal): 1, 2
Elvdal kapell (Engerdal): 1, 2, 3
Elverum kirke (Elverum)
Elverum metodistkirke (Elverum)
Elverum pinsekirke (Elverum)
Engerdal kirke (Engerdal)
Evenstad kirke (Stor-Elvdal): 1, 2
Filadelfia Hamar (pinsemenighet; Hamar)
Filadelfia Kongsvinger (pinsemenighet; Kongsvinger)
Finstad gravplass (Rendalen)
Folldal kirke (Folldal)
Furnes kirke (Ringsaker)
Galterud metodistkirke (nedlagt; Sør-Odal)
Gammeldalsrud gravplass, Trautskogen (Nord-Odal)
Gjesåsen kirke (Åsnes)
Gravberget kirke (Våler); flere bilder: 1, 2
Grue kirke (Grue); flere bilder: 1, 2
Grue Finnskog kirke (Grue): 1, 2
Hagajordet gravplass, Trautskogen (Nord-Odal)
Hamar adventkirke (Hamar)
Hamar baptistkirke (Hamar)
Hamar domkirke (Hamar); flere bilder: 1
Hamardomen (Hamar); flere bilder: 1, 2
Hamar frikirke (Hamar)
Hamar krematorium og kirkegård (Hamar)
Hamar metodistkirke (Hamar); flere bilder: 1
Hanestad kirke (Rendalen)
Hedmarktoppen (pinsebevegelsen; Hamar)
Hekne skolekapell (Stange)
Helgøya kirke (Ringsaker); flere bilder: 1
Heradsbygd kirke (Elverum)
Hernes kirke (Elverum); flere bilder: 1
Hodalen kirke (Tolga)
Hof kirke (Åsnes)
Hof Finnskog kirke (Åsnes): 1, 2
Hol gravlund (Hamar)
Holt gravplass (Kongsvinger)
Holøydalen kirke (Tolga)
Kongsvinger bedehus (Kongsvinger)
Kongsvinger krematorium (Kongsvinger)
Kongsvinger metodistkirke (Kongsvinger)
Koppang kirke (Stor-Elvdal)
Kvikne kirke (Tynset): 1, 2
Ljørdalen kirke (Trysil); flere bilder: 1
Lundersæter kirke (Kongsvinger)
Løten kirke (Løten)
Magnor kirke (Eidskog)
Mesnali kirke (Ringsaker); flere bilder: 1, 2, 3
Mikaelskirken på Rokoberget (ruin; Løten); flere bilder: 1, 2
Mo kirke (Nord-Odal); flere bilder av kirken: 1, 2, 3; gravkapellet: 1, 2
Moelv kirkesenter (Ringsaker)
Narbuvoll kirke (Os): 1, 2
Narjordet kirkegård (Os): 1, 2
Nes kirke (Ringsaker); flere bilder: 1, 2
Nordre gravlund, Åsnes Finnskog (Åsnes): 1, 2, 3, 4, 5
Nordre Osen gamle og nye kirke (Åmot)
Nordre Osen gamle kirke (Åmot)
Nordre Osen nye kirke (Åmot)
Nordre Trysil kirke (Trysil)
Nordskogbygda kirke (Elverum)
Oppegård kapell (Løten)
Oppstad kirke (Sør-Odal)
Os kirke (Os): 1, 2
Oset kapell (Løten)
Ottestad kirke (Stange)
Pinsekirken i Elverum (Elverum)
Pinsekirken Filadelfia (Kongsvinger)
Plassen kirke (Trysil)
Rena kirke: Se Åmot kirke
Ringsaker kirke (Ringsaker); flere bilder: 1
Risberget gravlund (Våler)
Risberget kirkesal (Våler): 1, 2, 3, 4
Rokoberget kirkeruin (Løten); flere bilder: 1, 2
Rolighed (tidl. prestegård; Kongsvinger)
Romedal kirke (Stange)
Roverud kirke (Kongsvinger)
Sand kirke (Nord-Odal); flere bilder: 1, 2, 3, 4; gravkapell
Sanderud kapell (Stange)
Sankta Clara kirke (katolsk, Kongsvinger)
Sankt Torfinn (katolsk; Hamar)
Sjusjøen fjellkirke (Ringsaker); flere bilder: 1
Sjøli kirke (Rendalen); flere bilder: 1
Skåråsberget skogskapell (Stange)
Sollia kirke (Stor-Elvdal): 1, 2, 3, 4
Stange kirke (Stange)
Stange menighetssenter (Stange)
Stavsjø kirke (Ringsaker); flere bilder: 1, 3
Stor-Elvdal kirke (Stor-Elvdal)
Storhamar kirke (Hamar)
Strand kirke (Stor-Elvdal); flere bilder: 1
Strandlykkja kapell (Stange); flere bilder: 1, 2
Strøm kirke (Sør-Odal)
Sømådal kirke (Engerdal): 1, 2
Søre Elvdal kirke (Engerdal): 1, 2, 3
Søre Osen kirke (Trysil); flere bilder: 1
Sørskogbygda kirke (Elverum)
Tangen kirke (Stange)
Tolga kirke (Tolga)
St. Torfinn (katolsk; Hamar)
Trysil kirke (Trysil)
Trøftskogen kapell (Nord-Odal); flere bilder: 1
Tufsingdalen kirke (Os): 1, 2
Tylldalen kirke (Tynset)
Tynset kirke (Tynset)
Tynset pinsemenighet (Tynset)
Tørberget kirke (Trysil)
Ullern kirke (Sør-Odal)
Utvandrerkirken (Stange): 1, 2
Vallset kirke (Stange); flere bilder: 1
Vallset pinsemenighet (Stange)
Vang kirke (Hamar); flere bilder: 1
Veldre kirke (Ringsaker)
Vestmarka kirke (Eidskog)
Vingelen kirke (Tolga): 1, 2; interiør
Vinger kirke (Kongsvinger)
Våler gamle kirke (1806-2009) (Våler); gravkapell
Våler nye kirke (2015) (Våler)
Ytre Rendal kirke (Rendalen)
Østby kirke (Trysil)
Øvre Rendal kirke (Rendalen): 1, 2
Øvre Vang kirke (Hamar)
Ådalsbruk skolekapell (Løten): 1, 2
Åmot kirke, Rena (Åmot); flere bilder: kirke: 1, 2; gravkapell
Åsbygda kapell (Stange)
Åsmarka kirke (Ringsaker)
Åsnes kirke (Åsnes); flere bilder: 1; markering der stavkirken stod: 1, 2
Åsnes Finnskog kirke (Åsnes): 1, 2

Album med bilder

Merk: Eventuelle kirkenavn uten lenke betyr at vi ikke har noe bilde av kirken. Har du et bilde (og kanskje en historie), er du velkommen til å bidra.

Annonse