Viser arkivet for august, 2012

Eik gravlund

Eik gravlund eller Eik kirkegård sør for Stathelle ble innviet høsten 1995, ifølge rapporten fra bispevisitasen i 1996, som forteller at klokketårn og driftsbygning var forventet klare høsten 2006. Parkeringsplassen skal ha blitt utvidet i 2011, og i 2013 er det utvidelsesplaner for hele anlegget. Anlegget er ovalt og omgitt av en steinmur.

Gravlunden er ment å dekke behovene for Langesundhalvøya, skjønt beboere i kommunen kan til en viss grad velge gravplass fritt. Det ser ikke ut til å være noen fullstendig presentasjon i regi av fellesrådet eller kommunen, men ved googling finner man påstander om at kirkegården har tilbud til andre trossamfunn, mens dette dokumentet, der utvidelsesmuligheter diskuteres, påpeker mulighetene for flere graver for andre trossamfunn samt oppførelse av livssynsfleksibelt seremonihus.

Stathelle kirke

Stathelle kirke startet sitt liv med kapellbetegnelse, men har i dag eget sogn og tituleres altså som kirke. Den ble tegnet av Bjørn Ljungberg og innviet av biskopen den 7. mai 1964. Siden er den utvidet i 1998 og i 2010-11 (gjeninnvielse 6. februar 2011). Etter utvidelsen har kirken 280 sitteplasser. Ombyggingen, som ser ut til å ha skjedd etter planer utarbeidet av Arne Sæther, er beskrevet hos Kirkekonsulenten, men se dette bildet til sammenligning.

Vi har å gjøre med en arbeidskirke som ser ut til å være bygget dels av mur, dels av tre. Den kan vel sies å ha langplan. Korområdet er sterkt preget av lengdeaksen og har døpefonten og den såkalte altervarden som faste punkter i hver sin ende, mens resten av inventaret er flyttbart. Tilstøtende menighetssal er ved siden av kirkerommet. Bygget huser ellers blant annet lokaler for ungdomsarbeid og bårerom. Det relativt høye og bratte saltaket gir bygget et visst naustaktig preg. Kirken har frittstående støpul, og inne i kirkerommet er det galleri over våpenhuset.

Kirkeleksikonet omtaler inventaret som var før utvidelsen, men tidfester merkelig nok mye av det til 1968. Altertavlen var da laget av Alv Kapstad og bar tittelen «Den himmeltronende Kristus fornyer skaperverket», prekestolen var tegnet av arkitekten, og døpefonten var av tre. Dagens altertavle er laget av Gunnar Torvund og fikk en slags innvielse på sankthansdagen i 2011. Torvund har også laget et krusifiks. Prekestolen ser ut til å være byttet ut med en lesepult, som altså er flyttbar, mens dagens døpefont later til å være av stein. Orgelet står nær hjørnet inntil korets fondvegg. Det ble opprinnelig bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1975 og ombygget og utvidet av Venheim orgelbyggeri i 2008, da det også fikk ny fasade. De to kirkeklokkene i støpulen er ifølge kirkeleksikonet fra 1903, uten at det sies hvem som har støpt dem.

Det finnes et par interiørbilder på kommunens Flickr-side samt på Kirkesøk (sistnevnte fra før ombyggingen).

Kirkegården ligger øst for kirken, langs nedkjørselen til Stathelle sentrum. Det går en gangsti langs kirkegårdens lengdeakse, men det later ikke til å være noe kirkegårdsbygg.

Det var bispevisitas i Bamble i november 2006. Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

Evangeliesalen Treungen

Den tidligere stasjonsbygningenTreungen huser nå en pinsemenighet som ifølge bevegelsens nettsted har 20 medlemmer og 30 tilhørige (barn av døpte medlemmer). Jernbanebygningene ble i sin tid tegnet av Ivar Næss, som vant en arkitektkonkurranse og tegnet stasjonsanleggene på øvre del av Treungenbanen. Som bildet viser, kalles bygget nå Evangeliesalen Treungen. Det finnes rester av plattformkant på sørvestsiden av kirken.

Treungen frikirke

Treungen frikirke ligger like ved den veien som fører opp til Tveit gamle kirkegård. Menigheten er tilsluttet Den evangelisk-lutherske frikirke (nettsted her).

Tveit gamle kirkegård (Treungen)

Eldste kirke i Treungen er omtalt i 1395 i et hyrdebrev fra biskop Øystein, og Jens Nilssøn kaller den «Tredungs kircke» i sin skildring av en visitasreise i 1595. Den stod nedenfor Tveit-gårdene, et stykke oppi lia øst for Tveitsund, og ble avsløst av en tømret langkirke på samme sted i 1750 (innviet 24. november). Rundt 1860 hadde denne kirken forfalt så mye at man ikke fant det bryet verdt å reparere den. Dagens kirke (innviet 1863) ble imidlertid oppført på på Homme, et par kilometer sørøst for det gamle kirkestedet i luftlinje og strengt tatt litt utenfor tettstedet. Så ble gamlekirken revet, men den gamle kirkegården er fortsatt å se oppe i lia. Den er omgitt av et steingjerde, og en støpul ble innviet på stedet den 29. juli 1984. Det kan imidlertid være litt vanskelig å parkere bilen og komme inntil kirkegården der den ligger omgitt av beitemarker.

En madonnafigur fra den eldste kirken som antas å være laget på 1200-tallet, befinner seg i Universitetets oldsaksamling. Ellers er noe av det sentrale inventaret fra tømmerkirken overført til dagens kirke, så som altertavle, døpefont med fat og kirkeklokker. Den ene klokken er siden byttet ut og hengt opp i støpulen ved den gamle kirkegården.

Kilder og videre lesning:

  • Herman Henriksveen (red.) og Halvor Tveraaen (foto): Kirker i Telemark (Flora forlag: Stathelle, 1986), s. 158-159

  • Nissedal kommune

  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 486

Treungen bedehus

Treungen bedehus ligger på skrå over veien fra Treungen kirke. Litt googling bringer raskt frem et par møter / arrangementer i bedehuset, men sier lite om husets historie. Det ser ut til å tilhøre Normisjon, uten at deres nettsted sier all verden om selve bygget.

Vrådal gamle kirkegård

Vrådal kirke (Kviteseid kommune) ligger ved Sanden, relativt nær østenden av Vråvatn, omtrent en halv mil vest for bygdesentrumet Eidstod og noen kilometer fra Roholt, der gamlekirken lå. Den gamle kirkegården er imidlertid fortsatt å se der den ligger litt gjengrodd i et skogholt. Kirkegården er omgitt av et steingjerde, og veien dit er skiltet fra fylkesvei 38.

Vrådals første kirke er nevnt i et hyrdebrev fra biskop Øystein, og den er kalt Roeli av Jens Nilssøn i skildringen av en visitasreise i 1595, da som anneks til Kviteseid («Huidesiø»). (I oversikten over prestegjeld og kirker er den riktignok kalt Rodal.) Ifølge boken «Kirker i Telemark» er den omtalt som ganske brøstfeldig i 1668, men at dette tilskrives Jens Nilssøn, må bero på en misforståelse.

Denne stavkirken ble i 1685 avløst av en laftet, åttekantet kirke på samme sted (innviet 1686). Dette var visstnok landets første åttekantede kirke, mens den eldste blant de gjenværende er Hospitalskirken i Trondheim. Visse merker i jorden på kirkegården skal være tufter etter denne åttekantkirken. I 1886 var denne kirken for liten, og det ble besluttet å flytte kirkestedet til Sanden, mot enkelte protester. Siste gudstjeneste i gamlekirken ble holdt den 19. mai 1887, ifølge et oppslag på stedet, og kirken ble revet i 1888, etter at dagens kirke stod klar.

Kilder og videre lesning:

Annonse