Viser arkivet for juni, 2012

Mikaelskirken (Tønsberg)

Vestfra

Mikaelskirken på Slottsfjellet er en av de to middelalderkirkene i Tønsberg som det fortsatt er synlige ruiner etter. Det antas at den ble anlagt rundt midten av 1100-tallet, og den er første gang nevnt i 1191, idet det fremgår at premonstratensermunkene som holdt til i klosteret ved Olavskirken, fikk bruke inntektene fra den. Kirken var altså viet til erkeengelen Mikael, og den ble brukt som slottskirke fra Håkon IV av og nevnes på Håkon Vs tid blant de kongelige kapeller. På 1300-tallet var Mikaelskirken en kollegiatkirke ledet av en prost med et kollegium av prester. Kirken fikk store gaver og var derfor rik. Den skal i perioder ha øvet en viss tiltrekning på pilegrimer.

Det antas at kirken ble ødelagt i 1503 da svenske soldater raserte festningsanlegget. Først i 1878 ble fundamentene gravet ut og restaurert under ledelse av Håkon Thorsen, og det er også snakk om undersøkelser i 1926 ved Johan Meyer, som har rekonstruert kirken i tegningsform. Ett sted nevnes også restaurering i 1947. Det er vanskelig for en alminnelig turist å vurdere hvor autentisk og troverdig rekonstruksjonen er. Eivind Luthen snakker om en «ganske hard restaurering» og beskriver ellers bygget slik det kan ha sett ut. Det trekkes paralleller til den mest berømte Mikaelshelligdommen av alle, på Mont Saint-Michel.

Mikaelskirken er av langt mer beskjeden størrelse enn Mont Saint-Michel. Den fremstår som korsformet med trappeoppganger i hjørnene ved tverrarmene, koret er relativt stort og apsidalt avsluttet, og nord for det er et kvadratisk rom — et sakristi eller kapittelhus (det er relativt stort for sakristi)? Det antydes at kirken kan ha hatt sentraltårn.

Kilder og videre lesning:

Olavskirken (Tønsberg)

Olavskirken i Tønsberg skal ha vært Nordens største og Norges eneste rundkirke. Kirken var knyttet til et premonstratenserkloster sør i middelalderbyen, og kirkeruinen ligger i dag vis-à-vis byens folkebibliotek, som er bygget på klostertomten. Klosterruinene er synlige i bibliotekets underetasje. Kirkeskipets diameter var ca. 23 meter, og det var porter mot nord, vest og sør samt et sirkelformet kor på østsiden med sakristi på nordsiden. Det antas at kirkegården lå øst og nord for kirken.

Klosteret er første gang nevnt i 1207 og skal ha blitt grunnlagt omtrent i tidsrommet 1160-1180. I 1191 er det kjent at byens premonstratensermunker ble underholdt med inntektene fra Mikaelskirken. Kanskje var det en konge som fikk munkene til byen og hjalp dem med å få oppført kirken.

Klosteret ble sekularisert i 1532, og anlegget brant i den store bybrannen i 1536. Deler av det skal ha blitt satt i stand og brukt en stund som lensherreresidens, og jordegodset dannet senere grunnlag for grevskapet Jarlsberg. Det har vært en rekke utgravninger og arkeologiske undersøkelser, så som i 1877, 1929, 1963-67 og 1969-71. Det fortelles at undersøkelsene på 1800-tallet ikke fulgte våre tiders normer for slike. Således ble ikke jordlagene silt for å finne rester, men de ble kassert etter som restene av kirken ble gravet frem. Kanskje kunne de ha fortalt oss mer om virksomheten her. I senere år har det vært et konserveringsprosjekt i samarbeid med Riksantikvaren.

Kilder og videre lesning:

Peterskirken (Tønsberg)

Peterskirken var en av Tønsbergs middelalderkirker, men det er ikke mye å se av den i dag, for den forsvant etter bybrannen i 1536. Kirken stod ved Øvre Langgate, nordvest for krysset med Møllegaten. Det var en steinkirke som ble oppført tidlig på 1100-tallet, og som trolig avløste en tidligere trekirke på samme sted. Kanskje var det gravplass her allerede på 1000-tallet. Kirkegården ble etterhvert utvidet østover og oppover i et område som da lå i byens utkant. Se ellers denne PDF-boken om kirken og her om Tønsberg i middelalderen.

Det sies at vestfronten ble funnet ved graving i området på 1970-tallet, og i august 2010 meldte både Tønsberg Blad og NRK om skjelettfunn, illustrert med videosnutter. Peterskirken er registret i Riksantikvarens kulturminnesøk, og det finnes til og med en bok om denne kirken, som forsvant for nesten 500 år siden.

Tønsberg metodistkirke

Dette var en gang Tønsbergs metodistkirke. Pastor Christian Torjussen kom til Tønsberg i 1877, og en menighet ble stiftet den 20. januar året etter. Kirken i Møllegaten ble innviet den 21. oktober 1883 og ombygget i 1952, da den fikk nytt tårn og våpenhus. Ved hundreårsjubileet var menigheten vertskap for Metodistkirkens årskonferanse i Norge.

Det kan imidlertid se ut til at metodistene har slitt med oppslutningen siden. I 2002 ble bygget avvigslet og menigheten slått sammen med metodistmenigheten i Horten. Bygget ble solgt via DnB Eiendom og omgjort til Spiret kultursenter. NRK meldte i 2005 om innvielse som spiritistkirke og om satanrockkonsert på stedet, noe som har falt menigheten tungt for brystet. I 2006 gikk det imidlertid (økonomisk) nedenom for kultursenteret. Stedets skjebne etter det er ukjent for undertegnede.

Sankt Olav kirke (Tønsberg)

Organisert katolsk virksomhet i moderne tid i Tønsberg ser ut til å begynne med St. Elisabethsøstrene, som opprettet en klinikk i byen i 1927 og drev et sykehus like ved bygrensen fra 1928 til 1974. Det er fortsatt fire søstre i et klosterfellesskap, ifølge Den katolske kirke i Norge, som forteller at menigheten ble utskilt fra St. Laurentius i Drammen i 1941. Den brukte et kapell i St. Olavs klinikk før kirken ble bygget.

Kirkebygget i Botnegaten ble tegnet av Gunnar Bjerke. Kirken er en basilika i rød tegl og ble innviet den 26. oktober 1958.

Orgelet er bygget av Lothar Simeon og ble innviet 28. juli 1991. Kirkeklokken er fra 1990 og ble støpt av Olsen Nauen. Kirken har et prosesjonskors fra Oberammergau. Relikvier og andre gjenstander er for øvrig omtalt her.

Menigheten ser ut til å dekke Vestfold nord for Larvik kommune. Den sies å ha knapt 1100 medlemmer av 47 nasjonaliteter. Med den tilstrømningen som har vært til den katolske kirke i Norge på grunn av invnandring, ser det ut til å være relativt fullt i kirken.

Kilder og videre lesning:

Eik kirke

Eik (nord for Tønsberg sentrum) vokste frem som boligområde under og etter krigen. Planleggingen av Eik kirke skal ha startet på 1960-tallet, men det drøyde helt til 1988 før man kunne innvie denne arbeidskirken, nærmere bestemt den 16. oktober. Kirken er i mur og ble tegnet av Harald Hille, og hovedentreprenør ved byggingen var Ole J. Lyngås. Kirken har 300 sitteplasser og sorterer under Slagen sogn.

Altertavlen, som er av laminert glass, ble laget av Per Odd Aarrestad og innviet den 3. mai 1991. Tittelen er «Guds lys i verden». Arkitekten står bak prekestolen (av tre) og døpefonten (av stål). Orgelet har åtte stemmer og ble bygget av Ryde og Berg i 1991. De to kirkeklokkene (fra 1988) er fra Olsen Nauen. Agnes Dahl har laget antependium og messehagler.

Som arbeidskirke / flerbrukskirke har Eik kirke en rekke forskjellige aktiviteter. Disse er omtalt på menighetens nettsted. Ifølge turistkontoret er kirken åpen for publikum tirsdag til fredag kl. 10-12.

Kilder og videre lesning:

  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 561

  • Henrik Roberg: Slagen kirke 100 år. Ung kirke på gammelt kirkested (Slagen menighetsråd, 2001), s. 58-61
  • Norske-kirker.net
Annonse