Viser arkivet for februar, 2012

Østsinni kirke

Østsinni kirke er sognekirken for tettstedet Dokka i Nordre Land. Den ligger et stykke opp i åsen over Dokka.

Det er en laftet langkirke med utvendig panel som er hvitmalt. Kirken ble innviet i 1877 og erstattet en eldre kirke (innviet 1726). Antallet plasser oppgis til vekselsvis 350 eller 400. Arkitekt er, som for så mange andre kirker, Jacob Wilhelm Nordan.

I denne kirken finnes Lars Pinneruds eldste kjente kirkeinventar. Han laget altertavle, prekestol og døpefont til gamlekirken allerede i 1725. Peder Aadnes malte alterbildet her i ca. 1780. Det er en kopi av Eggert Munchs altermaleri i Fluberg kirke, som igjen er en kopi av et bildet «Nedtagelsen fra korset» av Rubens slik motivet er gjengitt i et stikk av Lucas Vorsterman. Formatet er noe mindre enn i Fluberg. Trolig har dette bildet erstattet en utskåret fremstilling av nattverden. Altertavlens toppstykke var opprinnelig del av korskillet, og noen av de opprinnelige figurene i tavlen (Kristus, Moses, Maria og Johannes) er fjernet, men bevart. I deres sted står nå et par gipsavstøpninger. Videre er en Kristusfigur og to basunengler fra toppstykket samt en Aron-figur som har stått mellom søylene i 2. etasje, bevart, mens en Johannesfigur fra samme etasje er gått tapt. Alt dette er ifølge Roar Hauglid, som vet å fortelle at det opprinnelige toppstykket sammen med noen figurer er å finne på Enger gård, mens andre figurer er i privat eie i Oslo. Undertegnede har imidlertid ikke sett dette med selvsyn, så det er mulig at inventaret er restaurert etter Hauglids tid.

Prekestolen har likhetstrekk med Lars Borgs prekestol i Fluberg kirke. Døpefonten er også sterkt påvirket av Borg og viser en gutteengel som bærer kummen. Merker på ryggen tyder på at figuren opprinnelig hadde vinger, og fonten ble tilbakeført til kirken etter år i “eksil”. Rester av døpefonthimlingen befinner seg på Enger gård.

Orgelet, fra 1967, er fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal. Kirken har to kirkeklokker, den ene fra Holte fra 1877, den andre fra Olsen Nauen fra 1949. De ringes automatisk. Kirkesøk har noen interiørbilder fra kirken.

En statue av Laurentius som stod i den tidligere kirken her, befinner seg nå på Kulturhistorisk museum i Oslo.

Kirken er omgitt av sin kirkegård. Den har ifølge kommunen plass til 1980 graver. Det kan se ut til at det tidligere stod et gravkapell oppført rundt 1920 på kirkegården, men dette er flyttet og i privat eie.

Kilder og videre lesning:

Herefoss kirke

Herefoss var tidligere egen kommune, men ble slått sammen med Vegusdal og Birkenes i 1967 og tok sistnevntes navn. Kirkemessig sognet stedet til Landvik prestegjeld etter reformasjonen, men i 1875 ble Herefoss eget prestegjeld og fikk Mykland og Vegusdal som annekssogn. Fra 1977 sorterer imidlertid Herefoss under Birkenes prestegjeld. Det antas å ha stått to tidligere kirker på Herefoss, men dateringen synes usikker. Den eldste må vel antas å ha vært en stavkirke, og det er formodentlig den som er nevnt som Hegrafoss i en skriftlig kilde i 1487. Kirke nummer to skal ha vært en tømret langkirke, så den er trolig fra etter reformasjonen. Den lå nærmere vannet (Herefossfjorden) enn dagens kirke, og den var tjærebredd og hadde tre gallerier. Den ble solgt på auksjonen i 1723 og kom på allmuens hender i 1827. Ved flommen i 1860 trengte vannet inn i kirken, og ny kirke ble besluttet oppført på et nytt sted. Opprinnelig var det snakk om Torsbumoen (på oversiden av riksvei 41), der det skal ha vært et hov. Peter Rasmus Krag ville det imidlertid annerledes, og kirken ble oppført på samme tomt som før, men lenger opp fra vannet. Den gamle kirken ble revet etter at den nye stod klar.

Hefeross kirke er en åttekantet trekirke som ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan og oppført av byggmester Mikkel Mortensen. Den ble innviet den 11. oktober 1865 av biskop Jacob von der Lippe, og antallet sitteplasser er ca. 200. Kirken har galleri. Materialer og inventar fra gamlekirken ble stort sett solgt på auksjon da kirken ble revet, og mye av det er å finne omkring på bygda. Kirken ble pusset opp til jubileet i 1965 og fikk da interiørfarger etter planer av Finn Krafft. Ifølge kirkelig fellesråd ble taket reparert og tårnet malt høsten 2007, og det uttrykkes ønske om å få kirken malt sommeren 2008. Etter det undertegnede kan se, er kirken blitt malt i de senere år. Det ser ut til at det også er foretatt noen mindre endringer i kirkerommet.

Altertavlen er en renessansetavle fra 1634 som stod i Oddernes kirke til den fikk ny i 1704. Til Herefoss kom den i 1790. Tavlen var overmalt og ble restaurert ved Riksantikvarens kontor (under ledelse av Odd Helland) frem mot 1963. Tavlen er i to etasjer, men antas å ha hatt en tredje etasje eller et toppstykke samt et par sidevinger til. I hovedbildet i første etasje ser vi nattverdens innstiftelse. Øverst er det et korsfestelsesbilde i midten omgitt av bilder av de allegoriske figurene Fides (tro) og Spes (håp).

Om prekestolen og døpefonten sier ikke kildene all verden. Kirken hadde en klokke som var ganske liten, men fikk en ny i 1891. Kirken hadde i mange år et harmonium levert av Einar Kaland i Bergen. Det ble i 1951 eller 1952 skiftet ut med et syv stemmers pipeorgel fra P. Brantzæg. Orgelet skal være helt fra 1855 og stod tidligere i Bamble kirke før det ble flyttet til Herefoss og montert av W. Sællmann i Kristiansand.

Kirkegården strekker seg ned mot Herefossfjorden og vestover. Under skipet er en dør som vel må antas å ha vært inngang til bårerom, men den er nå merket med «Toalett». På kirkegården er et minnesmerke over en lokal person som døde i Tyskland under krigen.

Det var bispevisitas i Birkenes kommune i februar 2008. Det er rapportert fra den både hos fellesrådet og hos biskopen. Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

  • Bjarne Nenseter (tekst) og Halvor Tveraaen (bilder): På kirkevandring i Aust-Agder (Kilden forlag: Arendal, 1992), s. 84-85

  • Herefoss kyrkje: festskrift til hundre års høgtida 1965 (Kristiansand, 1965)
  • Norsk nettskole
  • Wikipedia
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 470
  • Olava Øverland og Bo Aje Mellin: Våre altertavler (Det Norske Samlaget, 1995), s. 110-111
  • Kirkesøk

Vindfløy

Kirkegård

Minnestein

Annonse