Viser arkivet for februar, 2012

Søndeled kirke

Søndeled kirke er opprinnelig en middelaldersteinkirke som er blitt utbygget til korskirke med deler av tre. Vegger fra steinkirken utgjør i dag vestre korsarm, og det antas at kirken ble oppført en gang i perioden 1150-1250. Kirken ble kjøpt av allmuen på kirkeauksjonen i 1723, ble påbygget tårn i 1752 og ble altså utvidet til korskirke i 1768 (ved byggmester Lars Albretsen Øvernes). Tårnet ble ombygget i 1772, og kirken fikk utvendig bordkledning og maling i 1775. Koret er innerst i østre korsarm, og det er sakristi i forlengelsen. Det er våpenhus i vesttårnets fot, med inngang i sør. Kirken har tre gallerier og til sammen rundt 450 sitteplasser.

Eksteriør, interiør og inventar har gjennomgått flere endringer. Opprinnelig var kirken sparsommelig utstyrt, slik det fremgår av Stavanger domkapittels jordebok (den såkalte Grågås) fra 1626. Kirken fikk fargerikt interiør med skymalinger i taket på 1700-tallet. Takhvelvingen ble malt av Salve Torjussen Flaten i 1784 og signert STS. Interiøret unntatt taket ble senere overmalt med gråtoner, men i 1921-24 ble kirken restaurert etter planer av
arkitekt Lars Backer og med Peder Arnold Hansen som arbeidsleder og Finn Krafft som ansvarlig for maling. Det ble feiret jubileum i 2000, og i den forbindelse ble det utgitt bok om kirken.

Selve alterbordet ser ut til å være beholdt fra steinkirken. Korskillet og altertavlen ble skåret av Ole Nielsen Weierholt i 1788. Det var blant hans siste store kirkeoppdrag (han skar korskillet til Risør i 1790, hvorav bare monogrammet er bevart). Weierholt hadde tidligere arbeidet med kirker som Flosta, Dybvåg og Austre Moland. Kongemonogrammetkorskillet er for Kristian VII. Korskillet ble fjernet i 1862 og gjeninnsatt ved restaureringen i 1924. Altertavlen har to bilder omgitt av søyler og akantusutskjæringer og med tre engler på toppen, og forbildet skal være altertavlen i Holt kirke (som antas å være skåret av Nicolai Borg). Bildene ble malt av Christian August Lorentzen i 1795. Hovedbildet viser Jesus i Getsemane, og over dette bildet er et oppstandelsesbilde. Getsemanebildet ble senere bestilt også til Vegårshei kirke, som har en litt annen versjon av det.

Et bilde fra en eldre altertavle fra ca. 1650 henger nå i kirkeskipet. Det er et nattverdsbilde som i sin tid ble bekostet av Jens Nielsen Lem. Bildet er malt direkte på et eikebord, og før restaureringen ble baksiden brukt som salmetavle. Før dette alterbildet kan det ha vært en katekismetavle i kirken. På nordveggen, vis-à-vis dette bildet, henger et annet gammelt klenodium, et antependium fra 1630. Det er et vevd teppe med plantefarger som fremstiller nattverden. Det ble restaurert i 1903-04 og henger i glass og ramme. Jubileumsboken melder om noe behov for konservering.

Prekestolen er fra 1800 og henger på hjørnet mellom østre og nordre korsarm. Den har en himling.

Kirkens eldste inventargjenstand er døpefonten i kleberstein, som er fra middelalderen, trolig fra rundt år 1200. Fonten har et ilegg som holder dåpsfatet (i messing) på plass. Det finnes også et eldre messingdåpsfat (første halvdel av 1600-tallet) som er tilbake i kirken etter en årrekke i privat eie, og kirken har to dåpskanner: en i tinn (med årstallet 1790 innpreget) og én i sølv (1959). Det skal ha vært et dåpshus her, muligens skåret av Weierholt, Men man vet ikke hvor det har tatt veien. Kanskje forsvant det i 1800, da den nåværende prekestolen kom på plass. Det finnes også en god del gammelt altersølv.

Kirken har faste, lukkede benker med radnumre på dørene. Som i andre kirker hadde man faste plasser i gamle dager, men dette systemet ble opphevet i 1868. Benkenes ryggvinkel ble justert i 1922, og i 1924 ble alle dørene hengslet samme vei (tidligere hadde det variert). Innerst i koret finner vi Bispestolen i nord og Klokkerbenken i sør, og i selve kirkerommet er Forvalterstolen (en lukket benk med skyvevinduer, oppført for forvalteren på Egelands Verk) i nordre tverrskip og Frøynstolen i søndre tverrskip. En stol som omtales som «Stol no 4» ble ifølge gamle regnskaper leid ut på 1800-tallet. Den stod formodentlig i selve kirkerommet, men det er ikke funnet spor etter den. En brudestol som antas å være fra senmiddelalderen, står ved den gamle sørportalen (som ikke er i bruk). Mellom bispestolen og prekestolen henger en minnetavle over kapellanen Christen Svenningsen og hans familie, malt i 1664 av ukjent kunstner.

På brystningen på vestgalleriet (der orgelet står) har fem fyllinger avbildninger av jakobssønnene Ruben, Simeon, Levi, Juda og Zebulon. Kirken fikk sitt første orgel i 1896. Det kom fra Olsen og Jørgensen og hadde seks stemmer (ett manual). Dette er siden skiftet ut og havnet i Ramsund kapell, der det var i bruk til 1970. Dagens orgel er fra 1961 og ble bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk.

Av de to kirkeklokkene er den ene støpt av Jacob Rendler i 1751 (i forbindelse med at kirken fikk tårn), mens den andre er støpt av Knud Børgersen Riise (i Tønsberg) i 1839.

Blant andre inventargjenstander kan nevnes et timeglass, en Kristian III-bibel fra 1550 og fire gamle kollektbøsser («tiggertavler»). Et par gamle messehagler fra kirken er å finne i Kunstindustrimuseet i Oslo, hvorav den ene fra tidlig på 1500-tallet. Dessuten henger en messehagel fra 1800-tallet i sakristiet. Dagens messehagler ble laget av Tone Moe på midten av 1990-tallet.

Nettstedet Agderkultur har en rekke interiørbilder fra kirken.

Kirkegården er omgitt av en mur. Jubileumsboken omtaler seks kirkegårdsutvidelser og plotter dem inn på et kart. Beplantning og gravskikk har endret seg gjennom årene, og jubileumsboken gjengir gamle bilder med andre typer gravsteiner enn dagens oppreiste. Under kirken er et gravkammer fra slutten av 1600-tallet der det fortsatt er fem kister. Sør for kirken går en lindeallé mellom kirkegårdsporten og hovedinngangen, og på nordsiden står et bårehus. Like borti veien er et bedehus.

Det var bispevisitas i Risør i mars 2006. Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

  • Andreas Vevstad, Kirsten Hellerdal og Kjell-Olav Masdalen (red.): Søndeled kirke og kirkegård : 1000 års fellesskap i liv og død (Søndeled og Risør historielag i samarbeid med Indre Søndeled menighetsråd, 2000)

  • Lauritz Paulsen (tekst) og Torvald Slettebø (bilder): Søndeled kirke (Agderkultur)
  • Bjarne Nenseter (tekst) og Halvor Tveraaen (bilder): På kirkevandring i Aust-Agder (Kilden forlag: Arendal, 1992), s. 48-49
  • Risør kirkelige fellesråd
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 479
  • Kirkesøk
  • Øyvind Bjorvatn (red.): Vegårshei kjørke (Vegårshei menighetsråd , 2008), særlig s. 144
  • Arkivverket om fylkets sognehistorie

Kirken med bårehus på nordsiden og lindeallé på sørsiden

Herefoss kirke

Herefoss var tidligere egen kommune, men ble slått sammen med Vegusdal og Birkenes i 1967 og tok sistnevntes navn. Kirkemessig sognet stedet til Landvik prestegjeld etter reformasjonen, men i 1875 ble Herefoss eget prestegjeld og fikk Mykland og Vegusdal som annekssogn. Fra 1977 sorterer imidlertid Herefoss under Birkenes prestegjeld. Det antas å ha stått to tidligere kirker på Herefoss, men dateringen synes usikker. Den eldste må vel antas å ha vært en stavkirke, og det er formodentlig den som er nevnt som Hegrafoss i en skriftlig kilde i 1487. Kirke nummer to skal ha vært en tømret langkirke, så den er trolig fra etter reformasjonen. Den lå nærmere vannet (Herefossfjorden) enn dagens kirke, og den var tjærebredd og hadde tre gallerier. Den ble solgt på auksjonen i 1723 og kom på allmuens hender i 1827. Ved flommen i 1860 trengte vannet inn i kirken, og ny kirke ble besluttet oppført på et nytt sted. Opprinnelig var det snakk om Torsbumoen (på oversiden av riksvei 41), der det skal ha vært et hov. Peter Rasmus Krag ville det imidlertid annerledes, og kirken ble oppført på samme tomt som før, men lenger opp fra vannet. Den gamle kirken ble revet etter at den nye stod klar.

Hefeross kirke er en åttekantet trekirke som ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan og oppført av byggmester Mikkel Mortensen. Den ble innviet den 11. oktober 1865 av biskop Jacob von der Lippe, og antallet sitteplasser er ca. 200. Kirken har galleri. Materialer og inventar fra gamlekirken ble stort sett solgt på auksjon da kirken ble revet, og mye av det er å finne omkring på bygda. Kirken ble pusset opp til jubileet i 1965 og fikk da interiørfarger etter planer av Finn Krafft. Ifølge kirkelig fellesråd ble taket reparert og tårnet malt høsten 2007, og det uttrykkes ønske om å få kirken malt sommeren 2008. Etter det undertegnede kan se, er kirken blitt malt i de senere år. Det ser ut til at det også er foretatt noen mindre endringer i kirkerommet.

Altertavlen er en renessansetavle fra 1634 som stod i Oddernes kirke til den fikk ny i 1704. Til Herefoss kom den i 1790. Tavlen var overmalt og ble restaurert ved Riksantikvarens kontor (under ledelse av Odd Helland) frem mot 1963. Tavlen er i to etasjer, men antas å ha hatt en tredje etasje eller et toppstykke samt et par sidevinger til. I hovedbildet i første etasje ser vi nattverdens innstiftelse. Øverst er det et korsfestelsesbilde i midten omgitt av bilder av de allegoriske figurene Fides (tro) og Spes (håp).

Om prekestolen og døpefonten sier ikke kildene all verden. Kirken hadde en klokke som var ganske liten, men fikk en ny i 1891. Kirken hadde i mange år et harmonium levert av Einar Kaland i Bergen. Det ble i 1951 eller 1952 skiftet ut med et syv stemmers pipeorgel fra P. Brantzæg. Orgelet skal være helt fra 1855 og stod tidligere i Bamble kirke før det ble flyttet til Herefoss og montert av W. Sællmann i Kristiansand.

Kirkegården strekker seg ned mot Herefossfjorden og vestover. Under skipet er en dør som vel må antas å ha vært inngang til bårerom, men den er nå merket med «Toalett». På kirkegården er et minnesmerke over en lokal person som døde i Tyskland under krigen.

Det var bispevisitas i Birkenes kommune i februar 2008. Det er rapportert fra den både hos fellesrådet og hos biskopen. Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

  • Bjarne Nenseter (tekst) og Halvor Tveraaen (bilder): På kirkevandring i Aust-Agder (Kilden forlag: Arendal, 1992), s. 84-85

  • Herefoss kyrkje: festskrift til hundre års høgtida 1965 (Kristiansand, 1965)
  • Norsk nettskole
  • Wikipedia
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 470
  • Olava Øverland og Bo Aje Mellin: Våre altertavler (Det Norske Samlaget, 1995), s. 110-111
  • Kirkesøk

Vindfløy

Kirkegård

Minnestein

Gjøvdal kirke

Gjøv er en bielv til Nidelva, og Gjøvdal kirke er et par mil nordvest for Åmli. Gjøvdal ble i likhet med Tovdal slått sammen med Åmli kommune i 1967. Som i Tovdal har stedet hatt kirke siden langt tilbake. Kirkestedet er ved gården Askland, på det som antas å ha vært et gammelt hov. Den første kirken var en stavkirke som ble revet da dagens kirke ble bygget. Den bar opprinnelig Askland-navnet, og den ble i likhet med prestegjeldets andre kirker (også Åmli, Tovdal og Mykland) solgt til sognepresten i Åmli på auksjonen i 1723. Ved presteenkens død ble kirkene fordelt mellom døtrene, og Gjøvdal-kirken var i privat eie til 1779. Det kan synes som det helt fra siste halvdel av 1600-tallet ble rapportert at kirken var i dårlig tilstand, og det ble utført reparasjoner i ny og ne. Våren 1803 ble stavkirken revet, og ny kirke ble oppført samme år av byggmester Gjermund G. Veum fra Fyresdal. Sommeren det året foregikk gudstjenestene i det fri, og på høsten fikk presten tillatelse av biskopen til å ta i bruk kirken, selv om det drøyde et par år til og vel så det før kirken var ferdig utstyrt. Noen innvielse ved biskopen selv var det imidlertid ikke. Biskopen var faktisk ikke innom Gjøvdal på sin visitas i Åmli i september samme år.

Gjøvdal kirke er en laftet langkirke med bortimot 200 plasser. Den har rektangulært skip, rett avsluttet kor og sakristi i øst. I vest er det tårn med våpenhus i tårnfoten. Som på endel eldre kirker er det ikke vinduer i skipets og korets nordvegg. Kirken har stående, hvitmalt panel på utsiden. Inne i kirkerommet er laftetømmeret synlig, men malt. Det er galleri i vest og nord. Kirken har vært gjennom flere omganger med oppussing og restaurering, så som i 1887 (bl.a. ble korskillet ble fjernet og nye benker satt inn, ny døpefont ble snekret og gallerioppgangen ble flyttet), i 1901-04 (en rekke ting, ikke minst nytt tårn, og det ble mer omfattende enn først tenkt), i 1922 og til 150-årsjubileet i 1953. Ved sistnevnte anledning var Finn Krafft og Odd Helland konsulenter. Blant annet fant man tilbake til de opprinnelige fargene, rekonstruerte det korskillet som var blitt fjernet i 1887, og restaurerte den gamle døpefonten. Kirken ble også pusset opp til 200-årsjubileet i 2003.

Altertavlen har et kors istedenfor bilde. Et alterbilde som viser Jesus i Getsemane, hadde siden erstattet dette, men ble i 1953 hengt opp på nordre korvegg i stedet, og korset ble tatt i bruk igjen. Prekestolen er til høyre for koråpningen og har oppgang fra koret, og det står en lesepult midt i koråpningen. Den gamle døpefonten er som antydet tatt i bruk igjen, og den har et fat som er fra 1600-tallet. I tillegg oppbevares fonten fra 1887.

Kirken hadde tidligere et pipeorgel fra Louis Hooghuys, men fikk nytt orgel til jubileet i 1953, uten at det fremgår av kildene hva slags. Det er én kirkeklokke her. Den er gammel og uten inskripsjon, og den ble sveiset ved Kongsberg våpenfabrikk i 1927.

Kirkegården er relativt kupert, og den er omgitt av forskjellige former for gjerde: dels tradisjonelt steingjerde, dels stakitt, dels nettinggjerde. Tre utvidelser nevnes i jubileumsboken fra 1953: i 1897, 1927 og 1947. Det sies også at det er planer om terrassering av kirkegården og anleggelse av trapper og hellelagte veier. Det ser ikke ut til å ha blitt gjennomført, men det er nødvendigvis en viss planering for hver rad av graver. Ved parkeringsplassen nordvest for kirken står et hus som ser ut til å være servicebygg / redskapshus.

Det var bispevisitas i Åmli i november 2005.

Kilder og videre lesning:

  • D.S. Sundtoft: Gjøvdal kyrkje gjennom tidene. Eit minneskrift (Gjøvdal sokneråd, 1953)

  • Bjarne Nenseter (tekst) og Halvor Tveraaen (bilder): På kirkevandring i Aust-Agder (Kilden forlag: Arendal, 1992), s. 58-59
  • Åmli kirkelige fellesråd
  • Wikipedia
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 480
  • Kirkesøk

Valle menighetshus

Valle menighetshus (ofte omtalt som Valle meinigheitshus) ligger i Valle sentrum, rett nord for Esso-stasjonen.

Det er vanskelig å finne stoff om bakgrunnen for huset — har det vært eid av Normisjon? — men det later til at kommunen kjøpte det før sommeren 2010. Ut fra dette innlegget later det imidlertid til at Normisjon fikk disponere lokalene ut det året.

Huset ser ut til å brukes (eller har vært brukt) til en rekke forskjellige former for møtevirksomhet, både religiøs og annen.

Annonse