Viser arkivet for juni, 2011

Lundersæter kirke

Ved Brandval Finnskog hadde det vært gravplass en stund før det kom kirkebygg. Første kirkegård ble anlagt på en liten furukolle sør for oppkjørselen til kirken i 1851. Ingen gravminner er synlige lenger, men området er ryddet og holdt pent. Området gikk ut av bruk i 1868, da kapellet ble oppført

Lundersæter (eller Lunderseter) kapell (som nå tituleres som kirke) ble oppført av byggmester Ole Bergqvist, som ligger begravet på kirkegården her. Den laftede langkirken ble innviet den 2. desember 1868. Bygget var da noe enklere enn nå og hadde takrytter over vestre del av skipet. Skipet er rektangulært, med kor i samme bredde, og det er et lite sakristiutbygg mot øst. Innvendig panel kom til i 1923, og i 1934 ble kapellet beiset og malt innvendig. Det fikk elektrisk lys i 1948-49, men den mest omfattende ytre endringen kom i 1954, da vesttårnet ble bygget og tårnfoten ble innredet som våpenhus. Arkitekt for tårnet var Ola B. Aasnes, og byggmester var Mentz Sæter. I 1962-63 ble kapellet pusset opp grundig innvendig etter Finn Kraffts planer, og kirkerommet fikk sitt nåværende utseende både fargemessig og når det gjelder innredning. Opprinnelig hadde benkene vært smale og bratte i ryggen, og det hadde vært plass til 250 personer. Etter 1963 oppgis antall sitteplasser til 200.

Opprinnelig stod det en tretavle på alteret på størrelse med en vanlig dør, ifølge jubileumsboken. Dagens alterbilde har tittelen «Kristus på Bergprekenens fjell» og ble malt av Valborg Luth i 1899. Tavlen har nygotisk innramming.

Prekestolen er på alder med kirken og har fem fyllinger uten bilder. Døpefonten er en enkel, sekskantet trefont. Jubileumsboken tidfester den til 1868, som kirken, mens kirkeleksikonet og Wikipedia sier at den er fra 1905. Dåpsfatet i sølv er fra 1905, mens det opprinnelige, som trolig var av blikk, ikke har latt seg oppspore. En dåpskanne i aluminium er fra 1938.

I 1905 fikk kirken orgel fra Berntzens orgelbyggeri på Gjøvik (det som senere ble Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal). Det hadde seks stemmer, og det ble etterhvert temmelig upålitelig. I 1963 ble det uvidet med en stemme og reparert, og det later til at det er dette orgelet som fortsatt er i bruk.

Opprinnelig hadde kapellet en liten klokke på bare 40 kg i takrytteren. Etter ombyggingen i 1954 ble det innkjøpt en ny kirkeklokke fra Olsen Nauen. Den veier 140 kg og avgir tonen E.

Området rundt kirken (kapellet) ble inngjerdet og viet til kirkegård i 1868. Det sies at grenser for kirkegården ble fastsatt i 1950, og det later til at den ble planert og beearbeidet i 1964. I 1937 ble det bygget gravkjeller (bårerom) i betong.

En kirkestue ble oppført på kirkebakken i 1883 i form av et lite tømmerhus. Dette ble revet da dagens kirkestue ble oppført og stod ferdig i 1904. Denne er større enn den gamle og hadde flere uthus omkring seg der den står nede i kirkebakken. Den har også vært brukt som møtelokale og klasserom. Etter at disse bygningene stod og forfalt noen år, ble de vedtatt revet på 1960-tallet, men menighetsrådet grep inn og satte i stand selve kirkestuen i 1965 med hjelp fra en rekke frivillige.

Ellers finnes et par bedehus i området, nemlig Øieren bedehus (oppført 1938, innviet 8. januar 1939) og Gressberget bedehus (innviet 5. november 1950).

Menighetsbladet kan leses på fellesrådets nettsted.

Kilder og videre lesning:

  • Erik Svenke Solum: En finnskogmenighet gjennom 100 år. Lunderseter kapell 1868-1968 (Brandval menighetsråd, 1968)

  • Wikipedia
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 630
  • Kirkesøk
  • Helge Langen og Halvor Boer (red.): Brandval kirke 350 år (Brandval menighetsråd, 2001), s. 42

Kirkegårdsport

Bårehus

Kirkestue

Roverud kirke

Roverud er et lite tettsted nord for Kongsvinger by, i det som tidligere var Brandval kommune. I middelalderen var det en kirke — Berger kirke — like nord for Roverud, men på 1600-tallet overtok Brandval som områdets kirkested, og først på slutten av 1960-tallet kom det kapell på Roverud. Roverud indremisjonsforening skjenket sitt misjonshus til Roverud kirkeforening i 1964. Det ble foretatt en større ombygging, og kapellet ble innviet av biskopen den 7. april 1969. Det har vært betegnet som kirke siden 1988, selv om den sies å ligge i Brandval sogn. Det dreier seg om en arbeidskirke i tre tegnet av Ola B. Aasnes. Kirken har 140 sitteplasser.

Til altertavle har kirken et stort trekors med et alterteppe rundt. Teppet, av Eva Skarderud Jensen, har motiver fra skapelsen, den åpne graven med nagler og tornekrone og det nye Jerusalem. Prekestolen i tre kommer fra Brandval kirke, som fikk den ved ombyggingen i 1877, men som siden har tatt tilbake sin opprinnelige prekestol. Døpefonten i kleberstein er fra 1969 og har et sølvfat.

Kirken har et Jørgensen-orgel fra 1975 og en kirkeklokke fra Olsen Nauen i det frittstående klokketårnet.

Det er ikke kirkegård her. Begravelser finner sted på Brandval. Derimot er det prestekontor mm ved Roverud samfunnshus.

Menighetsbladet kan leses på fellesrådets nettsted.

Kilder og videre lesning:

Skafså kirke

Skafså i Mo i Tokke hadde tidligere en stavkirke som ble revet i 1837 for å gi plass til dagens kirke. Vi befinner oss på rundt 500 meters høyde, mens kommunesenteret Dalen ligger nede ved innsjøen Bandak på beskjedne 72 moh. få kilometer lenger nord. Kirken er i likhet med den samtidige nabokirken Mo basert på en typetegning av H.D.F. Linstow.

Det dreier seg om en tømret langkirke som ble innviet den 28. juli 1839. Kirken har vesttårn, rektangulært (og ganske kort) skip, rett avsluttet kor og et sakristi som ble tilføyd i 1975-76. Den har ifølge Kirkesøk 140 sitteplasser, og det er galleri i vest.

I 1950-årene (gjeninnvielse 30. august 1959) ble kirken restaurert og dekorert innvendig. Byggmester Tresland var ansvarlig for snekkerarbeidet idet tak og gulv ble isolert, benker ble ombygget osv. Kirken ble dekorert med bibelske motiver av Kristian Kildal, som også planla interiøret. Dette gjelder ting som prekestolen, dørene og galleribrystningen. På sistnevnte er det tolv felt med bilder av apostlene. H. Runningen utførte håndverksmaling ved samme anledning.

Alterbordet er fra renessansen og ble tilbakeført til kirken ved restaureringen. Altertavlen har arkitektonisk oppbygning, omtrent som en gresk tempelfront, og i den er et bilde av Kristi gjenkomst malt av Mikkel Mandt. Ved restaureringen måtte det imidlertid vike plass for et krusifiks fra 1200-tallet, men Mandts bilde er tilbake i altertavlen nå. Nevnte krusifiks ble restaurert av Domenico Erdmann i 1928 og anbragt på korbjelken på et kors laget for anledningen. Ved restaureringen i 1959 ble krusifikset satt inn i altertavlen. I 1990 ble det imidlertid sendt til Riksantikvaren for konservering, og siden 2001 har det vært å finne på Vest-Telemark museum.

Prekestolen er på alder med kirken, men altså dekorert senere av Kildal. Døpefonten er av tre, og det skal også finnes rester av en eldre døpefont (av tre, men mangler den steinfonten som tilsvarende i Mo kirke har). De to kirkeklokkene er fra det vi nå kaller Olsen Nauen. Orgelet har åtte stemmer og ble bygget av Olof Hammarberg (Göteborg) i 1982 (innviet 6. januar 1983). Det erstattet et harmonium fra tiden rundt restaureringen. Fremme i koret står to brudestoler som er modellert på en gammel renessansestol fra stavkirken.

I våpenhuset er det en gammel runestein, og ved kirkemuren er det en gapestokk som visstnok ble brukt på folk som ikke gikk til messe. Det finnes også noen malte planker fra stavkirken. Kirken er omgitt av sin kirkegård, som er omgitt av en steinmur. Sørøst for kirken, like utenfor kirkegårdsmuren, står et hus som trolig er servicebygg. På den andre siden av veien er «Soknehuset» eller kirkestuen.

Skafså kirke har felles sogn med Eidsborg stavkirke og Mo kirke. Det var bispevisitas i Tokke i april 2002 (protokoll her). Eldre utgaver av menighetsbladet kan leses hos kommunen.

Kilder og videre lesning:

Alternativ vinkel

Og en til

Inngangsparti

Kirkegård

Servicebygg

Justøy kapell

Justøy kapell i Lillesand kommune er en langkirke i bindingsverk som opprinnelig ble oppført som bedehus i 1884 på tomt gitt av John Berge og innviet den 22. november det året. I 1902 ble bedehuset ombygget til kapell. Da ble inngangen flyttet til østveggen, og vi må vel anta at kapellet fikk sin første takrytter da, siden årstallet 1902 er å finne på vindfløyen. Arkitekt for dette var ifølge Riksantikvaren en ingeniør Holst hvis fornavn ikke er nevnt i kildene (og han er ikke en gang nevnt på kapellets eget nettsted). Kapellet ble innviet av biskopen den 15. august. Et gammelt bilde tyder på at kapellet hadde en annen farge på denne tiden enn det har i dag.

Kapellet fikk nytt våpenhus i 1923 (fra før hadde det bare et lite bislag), ny takrytter i 1962 og nytt våpenhus igjen i 1984. Det har orgelgalleri, og antallet sitteplasser er rundt 150. Hundreårsjubileum ble feiret i 2002.

Altertavlen ble malt av Sverre Knudsen (noen kilder staver det Knutsen) i 1902 og viser Jesus i Getsemane. Koret har også glassmalerier av Sverre Knudsen — eller gitt av ham, som det står på kapellets nettsted. Kirkeleksikonet daterer prekestol og døpefont til 1902 og knytter det til en Berntsen uten å oppgi fornavn. Orgelet tidfestes til 1986 og sies å være av typen Ahlborn Bac 132. Kapellets ene kirkeklokke er støpt i Tønsberg i 1902, formodentlig hos Ole Olsen & Søn.

Kirkegården ble innviet den 20. november 1908.

Det var bispevisitas i Vestre Moland prestegjeld i januar 2003. Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

Båstad kirke

Båstad var tidligere anneks til Trøgstad, men har i dag eget sogn. Kirkestedet er ca. 7 km nord for hovedkirken, i søndre utkant av tettstedet Båstad. En trekirke i middelalderen lå på gården Båstads grunn og ble avløst av en tømmerkirke som ble reparert gjentatte ganger på 1600-tallet, ble revet i 1860, noen år etter at kommunen hadde kjøpt tilbake kirken. Den lå på nordre del av kirkegården (på det som var gården Kirkebys grunn), vest for det som nå er riksvei 22. Nåværende kirke, som ligger øst for riksveien, ble tegnet av Chr.H. Grosch og oppført i 1859-60 under byggmester H. Møller. Kirken ble innviet den 15. august 1860. Det er en laftet korskirke med kor i østre korsarm og lavere/smalere sakristi i øst. I vest er det våpenhus med takrytter, det de fleste ville kalle tårn. Kirken har gallerier i vestre, nordre og søndre tverrarm. Antallet sitteplasser oppgis forbausende presist til 503 i flere kilder, deriblant kirkeleksikonet. Grosch’ tegninger ble senere lagt til grunn også for byggingen av Søndre Høland kirke, over fylkesgrensen i Akershus, samt Askim kirke. Båstad kirke ble pusset opp utvendig og innvendig i 1988.

På furualteret stod det opprinnelig et trekors, som i 1870 ble erstattet med en nygotisk altertavle. Bildet er malt av Anna Mellbye i kopi etter Adolph Tidemands alterbide Jesu dåp i Trefoldighetskirken i Oslo. Prekestolen har åttekantet grunnflate og seks fag med enkle fyllinger uten figurative dekorasjoner. Den kalkformede døpefonten er av kleberstein. Den er (trolig i 1860) plassert opp ned (altså med det som var kummen, ned) på en åttekantet sokkel, og den bærer inskripsjonen «JAN JONSØN 1736». Døpefonten sies i Wikipedia å være fra 1668, og den er åpenbart overført fra den gamle kirken. En kalvariegruppe i koret antas å være fra slutten av 1600-tallet.

Kirken har et fem stemmers Rieger-orgel fra 1876 som anses for å være litt lite for kirken, men det skal også være det eldste Rieger-orgelet som er i spillbar stand mer eller mindre i originalskikkelsen. Orgelet ble restaurert av Søren og Eystein Gangfløt i 1989 og av Mathias Becker i 2004. Et piano ble anskaffet i 1977. Av de tre kirkeklokkene er én fra middelalderen, én er støpt av K.C. Schmidt i Christiania i 1835, og én er støpt av O. Olsen i 1862. Blant andre gamle gjenstander i kirken kan nevnes en messehagel fra 1300-tallet, en messinglysekrone fra 1600-tallet og en kiste fra 1700-tallet. Verket Verket Norges kirker har mer detaljerte beskrivelser av inventar og bygg (og bokutgaven har en rekke illustrasjoner).

Kirkegården ligger altså på vestisiden av riksveien. Den er utvidet flere ganger og er omgitt dels av steinmur, dels av nettinggjerde og dels av plankegjerde. Et gravkapell ble oppført på kirkegårdens vestre del i 1923 og revet på 1970-tallet. Nær parkeringsplassen (som gjør et innhugg i kirkegårdens nordøstre hjørne) står et redskapshus som ble oppført på 1990-tallet. Ved kirken er det et bårehus tegnet av arkitektene Bergersen og Kjeldset og ferdigstilt i 1971. Ikke langt unna er Kirkestua, oppført i 1983-84. Der er det også menighetsbarnehage. Tidligere stod det en kirkestall like ved.

Båstad kirke feiret 150-årsjubileum høsten 2010. I den forbindelse ble det utgitt et jubileumshefte. Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

Østfra

Kirkegården er over veien

Kirkegårdsport

Veme kirke

Veme kirke ligger mellom Hønefoss og Sokna. Det er en langkirke i rød tegl tegl med hvitmalt puss som kontrastfarge rundt vinduer og på strukturelle elementer. Antall sitteplasser er rundt 200. Kirken har vesttårn (omgitt av trappehus), rektangulært skip og rett avsluttet kor omgitt av sakristier: prestesakristi på nordsiden og dåpsventerom på sørsiden. Kirken ble innviet den 6. desember 1893, og arkitekt var Ingvar Hjorth , mens Anton Olsen fra Tønsberg var byggmester. I 1937 ble interiøret malt om etter forslag fra Domenico Erdmann. Til 75-årsjubileet i 1968 ble kirken omfattende restaurert etter planer av Bjarne Hvoslef og med Odd Helland fra Riksantikvaren som fargekonsulent. En av endringene var at prekestolen ble flyttet fra koret til skipets nordvegg.

Det antas at mye av inventaret ble tegnet av arkitekten da kirken var ny. Alterbildet i den nygotiske altertavlen er en kopi av Adolph Tidemands populære bilde Oppstandelsen fra Bragernes kirke, uført av Christen Brun. Prekestolen har nærmest kvadratisk grunnflate, og den har tre fag med fyllinger. Døpefonten er firkantet (kvadratisk) kalkformet og har ganske grunn kum.

Kirken skal visstnok ha et fem stemmers orgel fra August Nielsen fra 1893. Hvis det stemmer, er det svært gammelt, og vi må anta at noe har vært gjort med det siden den gang det var nytt. Orgelet står på galleriet i vest, og det har et nygotisk prospekt. Av de to kirkeklokkene er den ene støpt av Lars Rustad i 1887 og den andre av O. Olsen & Søn i 1893.

Kirkegården er omgitt av plankegjerde og ble utvidet i 1968. På kirkebakken mot parkeringsplassen står et murt bårehus med gavl av tre.

I desember 2010 ble det meldt at kirken kanskje måtte holde vinterstengt pga. det elektriske anlegget. Like etter kom det kontrabeskjed, men det kan synes som om sikringsanelegget måtte skiftes ut. Det var bispevisitas her i november 2012.

Kilder og videre lesning:

Vestfra

Vindfløy

Bårehus

Lunder kirke (Sokna)

Lunder (på Sokna) sies å ha hatt egen prest i middelalderen. Mot slutten av 1500-tallet omtales Lunder som anneks til Hole, og etter 1600 ble stedet anneks til Norderhov. Etter kirkeauksjonen i 1723 ble kirken kjøpt tilbake av allmuen i 1739. Dagens kirkested er det tredje i rekken.

En stavkirke skal ha stått på Kirkehaugen, på gården Øvergårds grunn rundt en kilometer nordvest for nåværende kirke. Et krusifiks fra denne kirken skal være å finne på Historisk museum. Vor Frelsers kirke, en laftet korskirke, ble innviet den 14. februar 1706 og stod rundt 300 meter sørøst for nåværende kirke. Denne kirken fikk altertavle i 1706, men allerede i 1716 anskaffet man en ny, og den finnes fortsatt i kirken. I slutten av 1750-årene ble kirken flyttet til nåværende kirkested fordi grunnen var fuktig, og innviet den 23. september 1761. Det tidligere stedet er siden planert og bebygget, og det skal ikke være spor etter kirken der. Ifølge Norges kirker ble kirken ikke bare flyttet som den var, men i realiteten bygget på nytt med gamle materialer. I begynnelsen hadde den lengre tverrarmer enn nå, fordi man forventet større utvikling ved Soknedalen Jernverk. Da utviklingen der ikke svarte til forventningene, reduserte man kirkestørrelsen noe i en ombygging i 1880-årene som ble planlagt av Henrik Nissen.

Lunder kirke er en laftet korskirke med vesttårn i bindingsverk og 300 sitteplasser. Det er kor i østre korsarm. Det kan se ut til at tårnet ble ombygget / nybygget i 1880-årnere, og på samme tid fikk kirken et sakristitilbygg (med prestesakristi og dåpsventerom) i forlengelsen av koret. Innvendig og utvendig panel er også fra 1880-årene, og det er vestportal til våpenhus i tårnfoten samt sørportal i søndre tverrarm. Kirken ble restaurert på nytt i 1922-24 etter planer av Ole Stein og gjenåpnet 20. juli 1924. Bislaget foran vesttårnet stammer fra denne tiden og erstattet et større bislag fra 1880-tallet.

Innvendig har kirken flat himling under loftsbjelkene. Den stammer fra 1920-årene, da man opprinnelig hadde tenkt å lage hvelvet himling, som man oppfattet som det opprinnelige. I 1880-årene hadde kirken fått åpne takstoler uten himling. Kirken har orgelgalleri i vest, prekestol på nordsiden i krysset med oppgang fra koret og døpefont ved siden av oppgangen. Det er klokkerbenk på korets sørside. Det har for øvrig vært gjort om mye på interiøret gjennom tidene. Det nåværende bærer preg av Domenico Erdmanns arbeid på 1920-tallet.

Altertavlen ble laget av Nicolai Larsen Borg (sønn av Lars Borg) i 1716. I 1722 ble det innkjøpt et nattverdsbilde av Claus Schavenius til tavlen. I 1727 ble det satt opp to utskårne forgylte engler på den, og tavlen ble staffert av Jens Høyland fra Hokksund. Tavlen ble overmalt i 1884 og fikk et korsfestelsesmaleri utført av Christen Brun etter Guido Reni. Det gamle nattverdsmaleriet er siden anbragt i gravkapellet. Altertavlen ble restaurert av Erdmann i 1921, men fikk beholde Brun-maleriet. Det henger dessuten en rekke andre oljemalerier i kirkerommet.

Prekestolen er fra 1707 og har himling. Det finnes to døpefonter, den ene fra 1600-tallet (gitt til kirken i 1708, iflg. regnskap, og malt i 1727), den andre fra 1884, hvorav sistnevnte ser ut til å være i bruk. Det skal finnes en defekt himling til den eldste fonten, og i 1945 ble det laget en kopi av gamlefonten som sies å være i gravkapellet. Orgelet på vestgalleriet ble bygget av Eystein Gangfløt i 1979. I tillegg finnes noen orgelpiper fra 1806 i en ramme i søndre tverrskip. Våren 2011 ble det meldt om problemer med orgelet, og i september samme år ble det innviet et nytt digitalt orgel fra Johannus Orgelbouw. Pussig nok står det hos importøren at orgelet er fra 2014.

De to kirkeklokkene er fra 1835 (Anders Riise, Tønsberg) og 1886 (Olsen & søn). Inventaret er skildret mer detaljert i «Norges kirker», som også har bilder. Flere bilder er å finne i Wikipedia.

Kirkegården er blitt utvidet en rekke ganger. Et gravkapell etter tegninger av Ole Stein ble oppført i 1938.

I etterkant av brannen i Hønefoss kirke ser det ut til at man gjennomgikk de elektriske anleggene i ringerikskirkene for å se hva slags tilstand de er i. I desember 2010 ble det meldt at Lunder kirke som en av fire i kommunen ville holde vinterstengt pga. brannfaren. I mars 2011 ble kirkene meldt åpnet igjen.

Lunder kirke feiret 250-årsjubileum høsten 2011. I den forbindelse var det oppussingsarbeider i forkant.

Kilder og videre lesning:

    Sørøstfra

    Vestfra

    Vestre kirkegårdsport

    Fra kirkegården

    Gravkapell

    Servicebygg

Engene kirke

Engene kirke på Nedenes (Arendal kommune) ble oppført som Grimstad bys første kirke i 1846-49. Den ble imidlertid snart funnet å være for liten, for så å bli flyttet til Nedenes, mens man bygget ny kirke i Grimstad. Kirken ble tegnet av Wilhelm Hanstein, og byggmester ved oppføringen i Grimstad var Hans Henrik Struck fra Christiania. Det sies at Struck reduserte lengden med ti alen i forhold til Hansteins tegninger pga. tomteforholdene. Kirken går for å være Sørlandets første sveitserhus, og den ble gjenoppført på Nedenes slik den stod i Grimstad, i 1881 og innviet der i 1882. Kirken har ifølge Kirkesøk 480 plasser.

Vi har å gjøre med en laftet langkirke. Det som kan se ut som tverrskip i hver ende av skipet på begge sider, er trappehus, og de har markante takutstikk med slak vinkel. Alle kirkens tak har lignende vinkler, og det sies å komme av påvirkning fra villaarkitektur. Kirken skal ha vært i privat eie til utpå 1940-tallet.

Innvendig har kirken gallerier i “vest” (strengt tatt sør-sørvest) og fremover langs sidene. Interiøret ble malt opp igjen i 1990 etter Riksantikvarens anbefalinger, i det som skal være de opprinnelige fargene. Ved flyttingen fra Grimstad fikk kirken med seg sentralt inventar som prekestolen og benkene og trolig også altertavlens innramming. Alterbildet er fra 1937, malt av Leonard Rickhard d.e.. Det henviser til Matt. 11.28. Orgelet er ifølge kirkeleksikonet fra E.F. Walcker fra 1959 og de to kirkeklokkene fra O. Olsen fra 1881.

På kirkegården nær korenden av kirken står et par bygninger som ser ut til å være servicebygg og redskapshus.

Kilder og videre lesning:

  • Jens Christian Eldal og Kiri Havran: Kirker i Norge, bind 3: Med historiske forbilder. 1800-tallet (ARFO, 2002), s. 104-105

  • Wikipedia
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 475
  • Bjarne Nenseter (tekst) og Halvor Tveraaen (bilder): På kirkevandring i Aust-Agder (Kilden forlag: Arendal, 1992), s. 28-29
  • Kirkesøk

Alternativ vinkel

Kirkegården

Trolig redskapshus

Annonse