Viser arkivet for juni, 2011

Spjærøy kirke

Materialmessig minner Spjærøy kirke (på øya av samme navn i øygruppen Hvaler) mye om de natursteinkirkene som ble bygget like etter århundreskiftet, men det dreier seg faktisk om en Nordan-kirke. Den ble innviet den 24. juli 1891 og er dermed en av den gamle mesters siste kirker (tidligere titulert som kapell). Han døde året etter. Det er en langkirke i granitt med vesttårn, rektangulært skip og polygonalt avsluttet kor omgitt av sakristier. Koret har samme mønehøyde som skipet, men er smalere. Granittveggene er upusset utvendig og pusset og hvitkalket innvendig (men upusset i våpenhuset etter siste oppussing). Kirken ble restaurert i 1941 etter en plan av Bernt Heiberg. Senere er den restaurert også i 1958 og i forbindelse med hundreårsjubileet i 1991. I 2009 ble kirken pusset opp innvendig og ominnredet etter fuktskader i veggene. Gjenåpning var 22. november.

Inventaret var opprinnelig preget av mørkebrunt, men er i dag hovedsakelig blått, mørkeblått og hvitt. Kirken hadde opprinnelig et hvitt alterkors på mørk bunn. I 1941 fikk den en altertavle med et maleri av Jesus i Getsemane utført av Alfhild Børsum Johnsen. Denne ble fjernet i 1951, da koret fikk tre vinduer med glassmalerier etter tegninger av Rolf Klemetsrud og Ivar Johansen. Motivene er korslammet, oppstandelsen (i midtvinduet, som fungerer som altertavle) og pelikanen. Den gamle tavlen er overført til Asmaløy bedehus (på neste øy i retning Hvalertunnelen). Prekestolen har syv fag, hvorav fire har relieffer med evangelistsymboler skåret av Sverre Johnsen. Døpefonten i tre er kalkformet og åttekantet (unntatt fotplaten, som er kvadratisk). Johnsen har også skåret korskillevegg og dekorert den med duen, symbolet for Den hellige ånd samt laget nummertavler (for salmenumre). Orgelet har syv stemmer og er bygget av J.H. Jørgensen i 1965, og kirkeklokken er støpt av Anders Riise i Tønsberg i 1837. Et kirkeskip i form av en modell av skonnerten «Pax» henger i midtgangen, og kirken har lysglobe og prosesjonskors utført av Yngvar Grønvold i 1994.

Kirkegården strekker seg nordover og sørvestover fra kirken. Sør for kirken står et bygg som ser ut til å være kombinert bårehus og servicebygg, også det i naturstein. Like ved siden av står et redskapshus. På kirkegården står et minnesmerke til havets ofre i krigs- og fredstid. Ved fotografering i april 2011 så det ut til at det nylig var utført vedlikeholdsarbeid ved kirken.

Kilder og videre lesning:

Alternativ vinkel

Og en til

Vestportal

Bårehus / servicebygg

Kirkegård

Minnesmerke

Mykland kirke

Kirkemessig sognet Mykland (nå i Froland kommune) til Vegusdal frem til 1682, da stedet fikk sin egen kirke. Tillatelse ble gitt til å oppføre kirke for egen regning, og inventar ble gitt i gave. En klokke fra 1683 brukes fremdeles. Denne kirken ble solgt på auksjonen i 1723 og var i privat eie frem til 1806, da allmuen kjøpte den tilbake. Utover 1820-tallet forfalt kirken og ble ansett å være for liten. I 1828 ble det vedtatt å rive den og bygge ny kirke. Som byggmester engasjerte man Gunder Olsen fra Bygland, som hadde vært med og bygget de åttekantede kirkene i Hornnes og Årdal. Det ble satt opp fire kraftige bærestolper for at tårnet ikke skulle rase sammen. Kirken ble innviet den 23. september 1832.

Mykland kirke er en åttekantet trekirke med 150 plasser. Til femtiårsjubileet i 1882 ble kirken panelt og malt innvendig. Nytt våpenhus ble bygget, og sentralt inventar som altertavle, prekestol og døpefont er også fra denne anledning. Det er gjort betydelige oppussingsarbeider på 1930-tallet og 1990-tallet.

Altertavlen har et korsfestelsesbilde malt av Christen Brun. Prekestolen ble dekorert av Thorkild Gill (1862-1942) i 1932. Han malte kirken innvendig, og ikke minst dekorerte han taket med bilder, deriblant et av Maria med Jesusbarnet som skal være kopiert etter Rafael. Denne takdekorasjonen ble restaurert frem mot mai 2010 (se menighetsbladet). En ny og større kirkeklokke (i tillegg til den gamle) ble gitt i gave til kirken i 1928. Kirken hadde først et husorgel, men fikk senere et pipeorgel, formodentlig det fra Vestre orgelfabrikk fra 1960 som er nevnet i Kirkeleksikonet. I 1995 ble det installert et syv stemmers orgel fra Henrik Brinck Hansen.

Noen nyheter ellers fra den senere tid: 175-årsjubileum ble feiret den 23. september 2007. Det var bispevisitas i Froland i april 2008. Ved skogbrannene i Froland sommeren 2008 var man en stund bekymret for kirken, men den ble reddet. Etter en prøveordning over tre år ble sognene Froland og Mykland vedtatt slått sammen til ett sogn med virkning fra 1. januar 2010.

Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

  • Froland menighet

  • Bjarne Nenseter (tekst) og Halvor Tveraaen (bilder): På kirkevandring i Aust-Agder (Kilden forlag: Arendal, 1992), s. 36-37

  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 476
  • Kirkesøk

Justøy kapell

Justøy kapell i Lillesand kommune er en langkirke i bindingsverk som opprinnelig ble oppført som bedehus i 1884 på tomt gitt av John Berge og innviet den 22. november det året. I 1902 ble bedehuset ombygget til kapell. Da ble inngangen flyttet til østveggen, og vi må vel anta at kapellet fikk sin første takrytter da, siden årstallet 1902 er å finne på vindfløyen. Arkitekt for dette var ifølge Riksantikvaren en ingeniør Holst hvis fornavn ikke er nevnt i kildene (og han er ikke en gang nevnt på kapellets eget nettsted). Kapellet ble innviet av biskopen den 15. august. Et gammelt bilde tyder på at kapellet hadde en annen farge på denne tiden enn det har i dag.

Kapellet fikk nytt våpenhus i 1923 (fra før hadde det bare et lite bislag), ny takrytter i 1962 og nytt våpenhus igjen i 1984. Det har orgelgalleri, og antallet sitteplasser er rundt 150. Hundreårsjubileum ble feiret i 2002.

Altertavlen ble malt av Sverre Knudsen (noen kilder staver det Knutsen) i 1902 og viser Jesus i Getsemane. Koret har også glassmalerier av Sverre Knudsen — eller gitt av ham, som det står på kapellets nettsted. Kirkeleksikonet daterer prekestol og døpefont til 1902 og knytter det til en Berntsen uten å oppgi fornavn. Orgelet tidfestes til 1986 og sies å være av typen Ahlborn Bac 132. Kapellets ene kirkeklokke er støpt i Tønsberg i 1902, formodentlig hos Ole Olsen & Søn.

Kirkegården ble innviet den 20. november 1908.

Det var bispevisitas i Vestre Moland prestegjeld i januar 2003. Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

Veum kirke

Veum kirke (Veum kyrkje) ser ut til å være tredje kirke på stedet. Den første kirken stod på gården Søgard Veum, litt lenger opp i lia, og ble trolig oppført rundt 1300. Denne stavkirken var i dårlig stand på slutten av 1600-tallet og måtte stadig repareres. Ny kirke ble bygget på samme sted i 1727. Denne ble beskrevet som unnselig i 1785, så vi kan vel anta at det var en beskjeden kirke. Ifølge tradisjonen skal Gunnar Flaske fra Veum ha laget mye av inventaret, som ble solgt da kirken ble revet i 1862. Mye av det skal fortsatt være i privat eie eller på Fyresdal bygdemuseum. Altertavlen er på Telemark museum. Et krusifiks fra ca. 1300 fant veien til Gol stavkirke.

Da hovedveien gjennom bygda ble lagt om, ble den nye kirken bygget ved den. Det er en langkirke i tre etter en typetegning av Chr.H. Grosch, og den ble oppført av byggmester Svenkesen. Kirken ble innviet den 14. august 1863, og den har 184 plasser. Den ble restaurert i 1957. Fargedekorasjonene i kirken er ved Kristian Kildal fra Asker, og resten av malerarbeidet er gjort av lokale håndverkere. Kirken hadde for øvrig et rosevindu over inngangsdøren til å begynne med, men det ble etterhvert i dårlig stand og ble fjernet.

Korskillet er tredelt, med gotiske buer i de to sidedelene. Altertavlen ble malt av Eivind Nielsen i 1914. Bildet er et Kristusportrett, og nederst bærer tavlen teksten «Eg er vegen, sanningi og livet» (Joh. 14.6). Prekestolen er innenfor korskillet, i høyre buedel sett fra menighetens side. Mye av den samme dekorasjonen som går igjen på prekestolen, er også å finne på korskillet, og på galleribrystningen har Kildal malt apostelbilder.

Orgelet er et Claus Jensen-orgel fra 1874 som opprinnelig stod i Gjerpen kirke. I 1908 ble det flyttet til Moland kirke i Fyresdal, der luftforsyningen ble gjort elektrisk i 1946. Orgelet ble restaurert og montert i Veum kirke i 1978 av Ernst Junker.

Den ene av de to kirkeklokkene er fra 1641 og altså overført fra tidligere kirker.

Kirken er omgitt av sin kirkegård, og sør for den står noe som ser ut til å være et servicebygg.

I Lokalhistoriewiki finnes foruten enkelte interiørbilder en reproduksjon av en tegning av gamlekirken fra 1847, utført av Christian Smith Arbo.

Kilder og videre lesning:

Sørfra

Vestfra

Vestre kirkegårdsport

Vindfløy

Servicebygg

Moland kirke (Fyresdal)

Moland kirke i Fyresdal går for å være sognets fjerde kirke. Den første skal ha stått på Røyk(j)enes på vestsiden av Fyresvatnet. Kirkestedet ble trolig flyttet i 1342 til prestegården Moland, som etterhvert har gitt navn til kirken. Kirkene var i gammel tid viet til Laurentius (Lavrans), men ellers ser det ikke ut til å være mye man vet om dem. Første kirke på nytt sted var en stavkirke. Ved sin bispevisitas i 1595 oppfordret Jens Nilssøn menigheten til å sette i stand og vedlikeholde kirken og prestegården. Kirken ble revet i 1665.

Neste kirke ble bygget i 1665 og revet i 1841. Dens utseende er kjent fra en tusjtegning utført av S.O. Wulff i 1829 etter en original av Linaae eller Linaas. Det var en tømret korskirke som av prokurator Jonas Lund ble beskrevet som «den smukkeste i Øvre Thelemarken». I denne kirken hang de portrettene av oldenburgerkongene (til og med Frederik V) som fortsatt henger i dagens kirke, og det finnes et glassmaleri fra denne kirken på en gård i nærheten med en inskripsjon med navnet til presten H. Christen Hansen Morland. Videre finnes det i dagens kirke en bjelke fra gamlekirken med inskripsjonen «DENNE KIRCKE BLEF BYCKET ANNO CHRISTI 1665. J. H. S. » Kirken skal ha stått modell for en kirke bygget i Arendal i 1670.

Denne kirken ble skadet i en storm sommeren 1835 og ble siden ansett for å være farlig å bruke. Verst var det med tårnet, som måtte rives. I 1836 ble det besluttet å rive kirken og flytte kirkestedet, men det trakk i langdrag, og det ble ikke noe av flyttingen. Først i juni 1841 kom rivingen i gang. Pga. trange tider ble ikke ny kirke bygget før i 1843. Den ble oppført med utgangspunkt i en av Linstows typetegninger av Gunnar Tarjeisøn Klauvreid under tilsyn av byggmester Anders Syrtveit fra Evje (han som gjerne kalles «Anders kyrkjebyggjar» for sine setesdalskirker). Biskopen innviet kirken den 2. juli det året.

Moland kirke er en korskirke i tre, men tverrarmene er ganske korte og brede, så proporsjonene er uvanlige. Orienteringen er omtrent fra nordvest til sørøst, og det er tårn ved inngangen i nordvest.

Benkene ble restaurert i 1906 og kirkerommet malt og utsmykket i 1908, for så å bli restaurert på nytt i 1962, da rommet fikk dagens rosa farge og blå benker med gull. I forbindelse med sistnevnte restaurering ble altertavlen fra Heggland gamle kirke, som hadde vært på Brokke gård siden den kirken ble revet i 1845, satt inn i kirken. Tavlen har et nattverdsbilde i hovedfeltet og ble malt av Halvor Grool (eller Groll) i 1738. Den ble restaurert i forbindelse med flyttingen.

Prekestolen og døpefonten er ifølge kirkeleksikonet på alder med kirken. Kirkeklokken er fra Bochum fra 1872. Moland kirke overtok i 1908 et Claus Jensen-orgel fra 1874 som opprinnelig stod i Gjerpen kirke. Luftforsyningen (som tidligere hadde krevd belgtreder/belgtrøer) ble gjort elektrisk i 1946, og i 1978 ble orgelet sendt videre til Veum kirke. I Moland ble det da installert et 14 stemmers orgel fra Olof Hammarberg i Göteborg.

Kirken er omgitt av sin kirkegård, og prestegården ligger altså like ved siden av. Mellom kirkegården og prestegården står et bygg som ser ut til å være bårehus. Noe nordvest for kirke og prestegård ligger klokkergården, under kollen Klokkarhamaren. Nede ved Fyresvatnet ligger Prestebryggja, og litt sør for kirken ligger Presteevja.

Det var bispevisitas i Fyresdal i månedsskiftet august/september 2006.

Kilder og videre lesning:

  • Lokalhistoriewiki

  • Fyresdal kommune
  • Herman Henriksveen (red.) og Halvor Tveraaen (foto): Kirker i Telemark (Flora forlag: Stathelle, 1986), s. 162-163
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 486
  • Kirkesøk

Alternativ vinkel

Og en til

Kirkegårdsport

Bårehus

Prestegården

Heggland gamle kirkegård

Heggland gamle kirkegård ligger i Hegglandsgrend i Fyresdal kommune, et stykke nord for kommunesenteret. Det har stått to pilegrimskirker på stedet. Den eldste kirken, en stavkirke, skal ha blitt bygget mellom 1395 og 1526 og revet i 1670-71.

Kirke nummer to ble bygget i 1671. Den ble drøyt hundre år senere beskrevet som en liten, vakker bygning med tårn og spir som var rødmalt utvendig, skjønt en tegning fra 1845 viser spir, men ikke tårn. Kanskje kan det ha vært en takrytter som råtnet opp og ble fjernet. Kirken ble revet i 1845, og sognet ble delt mellom Veum og Moland. Inventar og bygningsdeler ble solgt på auksjon og spredt på gårder i området.

Altertavlen og døpefonten ble laget av Halvor Grool (Groll?) i 1738. Altertavlen stod lenge på stabburet på gården Brokke, før den ble gitt til Moland kirke i forbindelse med en oppussing der i 1962. Hovedbildet viser nattverden. Døpefonten (som ifølge enkelte skal være Thomas Blix’ verk) skal ha funnet veien til gården Lunden. En alterkalk og en oblateske er i Grunge kirke, mens en delvis intakt messinglysekrone skal ha reist via Hazelius museum (formodentlig Nordiska museet) i Stockholm til Norsk Folkemuseum. På en vegg i Moland kirke er en bjelke fra Heggland gamle kirke med følgende tekst: «DENNE KIERCHE ER BLEFVEN BYGT ANNO 1671. H.T.O.S.B.B.T.S.B.M.»

Selve kirkegården ser ut til å være relativt intakt. Den er omgitt av et steingjerde, og på sørsiden er det en portal som fører inn på området. Her og der ser man steiner i bakken — noen stilt på høykant, andre delvis begravet, som om de er rester av en grunnmur. Noen har satt opp et bjerkekors på området.

Kilder og videre lesning:

Annonse