Viser arkivet for juni, 2011

Nordbotn kirke

Nordbotn kirke ble inntil nylig kalt kapell. Den ligger på Fjellværsøya i Hitra kommune og kom til i en tid med befolkningsvekst da et besøk til Fillan kirke kunne innebære en ganske strabasiøs sjøreise. Kirketomt ble gitt av skipper og handelsmann Johannes Skarsvaag, som ivret for byggingen og fikk med seg oppsitterne på Fjellværsøya og Ulvøya. Etter noe diskusjon (f.eks. om hvorvidt Fillan kirke skulle flyttes) samt pengeinnsamlinger ble tegninger innkjøpt fra Carl Julius Bergstrøm og tillatelser innhentet. Det sies at kapellet (som det da var) ble bygget på Bangsund ved Namsos, tatt ned og fraktet til Nordbotn, idet byggmester Saksen fulgte med og ledet arbeidet med oppføringen av kapellet, som ble innviet den 4. desember 1900. Det er en tømret langkirke med rundt 300 sitteplasser. Den har vesttårn, rektangulært skip og polygonalt avsluttet kor omgitt av små sakristier.

Altertavlen har en kopi av Adolph Tidemands bilde Oppstandelsen fra Bragernes kirke, her malt av Conrad Valeur. Prekestolen (på nordsiden av korbuen) er på alder med kirken og tegnet av arkitekten. Til døpefonten hører en messingkanne. Kirken fikk sitt første orgel i 1924. Dagens orgel skal være fra 1982. Kirken har én kirkeklokke. Den er støpt ved Baklandets Støberi & Mek. Værksted i 1900.

Det hører to kirkegårder til kirken. Den eldste ligger rundt 50 meter fra kapellet og stod ferdig i 1897. Den andre ligger ved klokkergården i Botnvika, noe lenger borti veien. Den ble tatt i bruk i 1926.

Det ble feiret femtiårsjubileum i 1950 (2.-3. desember, visstnok i storm) og hundreårsjubileum i 2000. Det sies at det ble utgitt et jubileumshefte ved sistnevnte anlending, men undertegnede har ikke klart å oppdrive det ved søk i biblioteksystemer. Handikapinngang ble formodentlig bygget i 2008.

Kilder og videre lesning:

Sett fra Herøya

Nordbotn kirkegård

Botnvika kirkegård

Holmenkollen kapell

Holmenkollen kapell tilhører Ris menighet der det ligger med flott utsikt nord for Holmenkollbakken. Kapellet ble opprinnelig tegnet av Holger Sinding-Larsen og bygget i 1903, men det ble påtent og brant ned i 1992. Etter brannen ble det diskutert hvordan man skulle bygge det opp igjen. Det var en viss motstand mot å lage en pastisj, men valget falt til slutt på gjenoppbygning med noen få endringer. Den ble ledet av Arne Sødal.

Det opprinnelige bygget var resultat av en arkitektkonkurranse. Selv om det stod ferdig og ble tatt i bruk som bedehus i 1903, ble det faktisk ikke innviet som kirke før i 1913. Det hadde da ca. 300 sitteplasser. I tillegg til vanlig prekestol hadde det en utvendig prekestol på nordsiden med adgang fra innsiden av kapellet. For friluftsgudstjenester, altså, noe det amfiteaterpregede landskapet lå til rette for. Kapellet ble for øvrig overtatt av Vestre Aker sognestyre i 1911. Det ble gjort utbedringer på bygget, f.eks. omlegging av skifertak i 1918 etter en storm og installering av elektrisk lys og varme i 1926. Utsmykking ble finansiert med gaver. Kapellet tilhørte Ris menighet fra delingen i 1937.

I forbindelse med gjenoppbyggingen ledet prinsesse Astrid en pengeinnsaling. Det nye bygget har 200 sitteplasser, og altertavlen er et enkelt trekors på en bakgrunn av utskårne paneler. Glassmalerier fra 1999 er utført av Rigmor Bové. Kapellet har ellers et midlertidig orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk og to kirkeklokker. Borgny Svalastog har laget kirketekstiler.

Kapellet er et populært motiv fra sendinger av skirenn i Holmenkollen. Det er også en populær bryllupskirke, og det er kongefamiliens kirke under julefeiringen på Kongsseteren. Kirkesøk har enkelte interiørbilder.

Kilder og videre lesning:

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 110-111

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo Byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 252-253
  • Wikipedia
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag. 1993), s. 702
  • Kirkesøk

Lundersæter kirke

Ved Brandval Finnskog hadde det vært gravplass en stund før det kom kirkebygg. Første kirkegård ble anlagt på en liten furukolle sør for oppkjørselen til kirken i 1851. Ingen gravminner er synlige lenger, men området er ryddet og holdt pent. Området gikk ut av bruk i 1868, da kapellet ble oppført

Lundersæter (eller Lunderseter) kapell (som nå tituleres som kirke) ble oppført av byggmester Ole Bergqvist, som ligger begravet på kirkegården her. Den laftede langkirken ble innviet den 2. desember 1868. Bygget var da noe enklere enn nå og hadde takrytter over vestre del av skipet. Skipet er rektangulært, med kor i samme bredde, og det er et lite sakristiutbygg mot øst. Innvendig panel kom til i 1923, og i 1934 ble kapellet beiset og malt innvendig. Det fikk elektrisk lys i 1948-49, men den mest omfattende ytre endringen kom i 1954, da vesttårnet ble bygget og tårnfoten ble innredet som våpenhus. Arkitekt for tårnet var Ola B. Aasnes, og byggmester var Mentz Sæter. I 1962-63 ble kapellet pusset opp grundig innvendig etter Finn Kraffts planer, og kirkerommet fikk sitt nåværende utseende både fargemessig og når det gjelder innredning. Opprinnelig hadde benkene vært smale og bratte i ryggen, og det hadde vært plass til 250 personer. Etter 1963 oppgis antall sitteplasser til 200.

Opprinnelig stod det en tretavle på alteret på størrelse med en vanlig dør, ifølge jubileumsboken. Dagens alterbilde har tittelen «Kristus på Bergprekenens fjell» og ble malt av Valborg Luth i 1899. Tavlen har nygotisk innramming.

Prekestolen er på alder med kirken og har fem fyllinger uten bilder. Døpefonten er en enkel, sekskantet trefont. Jubileumsboken tidfester den til 1868, som kirken, mens kirkeleksikonet og Wikipedia sier at den er fra 1905. Dåpsfatet i sølv er fra 1905, mens det opprinnelige, som trolig var av blikk, ikke har latt seg oppspore. En dåpskanne i aluminium er fra 1938.

I 1905 fikk kirken orgel fra Berntzens orgelbyggeri på Gjøvik (det som senere ble Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal). Det hadde seks stemmer, og det ble etterhvert temmelig upålitelig. I 1963 ble det uvidet med en stemme og reparert, og det later til at det er dette orgelet som fortsatt er i bruk.

Opprinnelig hadde kapellet en liten klokke på bare 40 kg i takrytteren. Etter ombyggingen i 1954 ble det innkjøpt en ny kirkeklokke fra Olsen Nauen. Den veier 140 kg og avgir tonen E.

Området rundt kirken (kapellet) ble inngjerdet og viet til kirkegård i 1868. Det sies at grenser for kirkegården ble fastsatt i 1950, og det later til at den ble planert og beearbeidet i 1964. I 1937 ble det bygget gravkjeller (bårerom) i betong.

En kirkestue ble oppført på kirkebakken i 1883 i form av et lite tømmerhus. Dette ble revet da dagens kirkestue ble oppført og stod ferdig i 1904. Denne er større enn den gamle og hadde flere uthus omkring seg der den står nede i kirkebakken. Den har også vært brukt som møtelokale og klasserom. Etter at disse bygningene stod og forfalt noen år, ble de vedtatt revet på 1960-tallet, men menighetsrådet grep inn og satte i stand selve kirkestuen i 1965 med hjelp fra en rekke frivillige.

Ellers finnes et par bedehus i området, nemlig Øieren bedehus (oppført 1938, innviet 8. januar 1939) og Gressberget bedehus (innviet 5. november 1950).

Menighetsbladet kan leses på fellesrådets nettsted.

Kilder og videre lesning:

  • Erik Svenke Solum: En finnskogmenighet gjennom 100 år. Lunderseter kapell 1868-1968 (Brandval menighetsråd, 1968)

  • Wikipedia
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 630
  • Kirkesøk
  • Helge Langen og Halvor Boer (red.): Brandval kirke 350 år (Brandval menighetsråd, 2001), s. 42

Kirkegårdsport

Bårehus

Kirkestue

Roverud kirke

Roverud er et lite tettsted nord for Kongsvinger by, i det som tidligere var Brandval kommune. I middelalderen var det en kirke — Berger kirke — like nord for Roverud, men på 1600-tallet overtok Brandval som områdets kirkested, og først på slutten av 1960-tallet kom det kapell på Roverud. Roverud indremisjonsforening skjenket sitt misjonshus til Roverud kirkeforening i 1964. Det ble foretatt en større ombygging, og kapellet ble innviet av biskopen den 7. april 1969. Det har vært betegnet som kirke siden 1988, selv om den sies å ligge i Brandval sogn. Det dreier seg om en arbeidskirke i tre tegnet av Ola B. Aasnes. Kirken har 140 sitteplasser.

Til altertavle har kirken et stort trekors med et alterteppe rundt. Teppet, av Eva Skarderud Jensen, har motiver fra skapelsen, den åpne graven med nagler og tornekrone og det nye Jerusalem. Prekestolen i tre kommer fra Brandval kirke, som fikk den ved ombyggingen i 1877, men som siden har tatt tilbake sin opprinnelige prekestol. Døpefonten i kleberstein er fra 1969 og har et sølvfat.

Kirken har et Jørgensen-orgel fra 1975 og en kirkeklokke fra Olsen Nauen i det frittstående klokketårnet.

Det er ikke kirkegård her. Begravelser finner sted på Brandval. Derimot er det prestekontor mm ved Roverud samfunnshus.

Menighetsbladet kan leses på fellesrådets nettsted.

Kilder og videre lesning:

Spjærøy kirke

Materialmessig minner Spjærøy kirke (på øya av samme navn i øygruppen Hvaler) mye om de natursteinkirkene som ble bygget like etter århundreskiftet, men det dreier seg faktisk om en Nordan-kirke. Den ble innviet den 24. juli 1891 og er dermed en av den gamle mesters siste kirker (tidligere titulert som kapell). Han døde året etter. Det er en langkirke i granitt med vesttårn, rektangulært skip og polygonalt avsluttet kor omgitt av sakristier. Koret har samme mønehøyde som skipet, men er smalere. Granittveggene er upusset utvendig og pusset og hvitkalket innvendig (men upusset i våpenhuset etter siste oppussing). Kirken ble restaurert i 1941 etter en plan av Bernt Heiberg. Senere er den restaurert også i 1958 og i forbindelse med hundreårsjubileet i 1991. I 2009 ble kirken pusset opp innvendig og ominnredet etter fuktskader i veggene. Gjenåpning var 22. november.

Inventaret var opprinnelig preget av mørkebrunt, men er i dag hovedsakelig blått, mørkeblått og hvitt. Kirken hadde opprinnelig et hvitt alterkors på mørk bunn. I 1941 fikk den en altertavle med et maleri av Jesus i Getsemane utført av Alfhild Børsum Johnsen. Denne ble fjernet i 1951, da koret fikk tre vinduer med glassmalerier etter tegninger av Rolf Klemetsrud og Ivar Johansen. Motivene er korslammet, oppstandelsen (i midtvinduet, som fungerer som altertavle) og pelikanen. Den gamle tavlen er overført til Asmaløy bedehus (på neste øy i retning Hvalertunnelen). Prekestolen har syv fag, hvorav fire har relieffer med evangelistsymboler skåret av Sverre Johnsen. Døpefonten i tre er kalkformet og åttekantet (unntatt fotplaten, som er kvadratisk). Johnsen har også skåret korskillevegg og dekorert den med duen, symbolet for Den hellige ånd samt laget nummertavler (for salmenumre). Orgelet har syv stemmer og er bygget av J.H. Jørgensen i 1965, og kirkeklokken er støpt av Anders Riise i Tønsberg i 1837. Et kirkeskip i form av en modell av skonnerten «Pax» henger i midtgangen, og kirken har lysglobe og prosesjonskors utført av Yngvar Grønvold i 1994.

Kirkegården strekker seg nordover og sørvestover fra kirken. Sør for kirken står et bygg som ser ut til å være kombinert bårehus og servicebygg, også det i naturstein. Like ved siden av står et redskapshus. På kirkegården står et minnesmerke til havets ofre i krigs- og fredstid. Ved fotografering i april 2011 så det ut til at det nylig var utført vedlikeholdsarbeid ved kirken.

Kilder og videre lesning:

Alternativ vinkel

Og en til

Vestportal

Bårehus / servicebygg

Kirkegård

Minnesmerke

Laget kirke

Laget kirke ligger nord i Tvedestrand kommune, nær grensen til Risør. Kirken er anneks til Holt og omtales ofte som kapell. Den tituleres imidlertid som kirke av Tvedestrand kirkelige fellesråd og i jubileumsboken, så da holder vi oss til det.

Kirken ble tegnet av Johannes Henrik Nissen, og byggmester var Theodor Christensen. Kirken (som da altså ble titulert som kapell) ble innviet den 11. september 1908. Senere er den restaurert i forbindelse med jubileene i 1958 og 2008, og tak og tårn ble reparert i 1967 etter husbukkangrep.

Laget kirke er en langkirke i bindingsverk med rundt 250 sitteplasser: vesttårn, rektangulært skip og rett avsluttet kor omgitt av sakristier.

Byggmesteren stod også for innredning av kirken, mens malerarneidet ble utført av Karl Andersen fra Risør. Selve altertavlen (omrammingen) er tegnet av arkitekten og fremstilt av Arendal møbelfabrikk. Bildet ble malt av Ove Christian Bærøe, som var prest i Holt og blant pådriverne for kirkebygging. Han hadde malt korsfestelsesbildet allerede i 1892 (og blitt budt 400 kr for det fra Skjeberg kirke i Østfold, noe han fant å være for lite). Også prekestolen ble fremstilt av Arendal møbelfabrikk da kirken var ny. Det finnes også en lesepult fra 1991. Hvem som har fremstilt døpefonten, er ifølge jubileumsboken ukjent, men den er sekskantet og kalkformet og har dåpsfat og mugge. Kirken har en messehagel fra 1775 som tidligere ble brukt i Holt kirke. Den ble restaurert av Gudrund Risted (Arendal) i 1908 og på Kunst(industri?)museet i Oslo i 1958. Den skal nå være plassert i en monter. For øvrig har Laila E. Thorrud laget kirketekstiler til kirken i 2001.

Rot og misforståelser gjorde at det drøyde til 1915 før kirken fikk orgel. Det ble bygget av Olsen og Jørgensen. I 1968 ble det inngått en vedlikeholdskontrakt for kommunens orgler med Vestfold orgelbygg. Orgelet ble gradvis dårligere utover 1980-tallet, visstnok delvis pga. museangrep. I 1982 ble det besluttet å kjøpe inn et elektronisk orgel, noe som ble gjort etter litt om og men. Dette orgelet har senere funnet veien til Tvedestrand. I 1990 ble det innkjøpt et piano til kirken. Restaurering av orgelet har drøyd, men i forbindelse med arbeidene frem mot jubileet i 2008 ble orgelet restaurert av kantor Hans van der Meijden. Det står på galleriet i vest.

Kirkeklokken kom i kirkens eie allerede i 1877, da første del av kirkegården ble innviet. Den ble tidligere brukt ved Ole Jørgensens skipsverft til å ringe ved arbeidstidens begynnelse og slutt og ved måltider og pauser. Kirkegården er utvidet flere ganger etter innvielsen. Den ser ut til å ha forfalt noe frem mot 1980, men er siden satt i bedre stand. Helt i sørøst står et vedskjul. Det finnes et minnesmerke over krigsofre fra Laget, men det står på Holt kirkegård (fellesmonument).

Kirken hadde hundreårsjubileum i 2008, med 14. september som den store dagen. I tillegg til at kirken ble pusset opp, ble det utgitt jubileumsbok, og det var en rekke arrangementer for å markere jubileet, deriblant konserter. Det var bispevisitas i Tvedestrand i februar 2011.

Kilder og videre lesning:

  • Bengt Arild Andersen: Laget kirke. 100 års historie (Tvedestrand/Laget, 2008)

  • Bjarne Nenseter (tekst) og Halvor Tveraaen (bilder): På kirkevandring i Aust-Agder (Kilden forlag: Arendal, 1992), s. 44-45

  • Wikipedia

  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 477

  • Kirkesøk

  • Tvedestrandposten om oppussing og jubileumsbok

  • Tvedestrand kirkelige fellesråd

Vegusdal kapell

Vegusdal kapell står på det gamle kirkestedet som var i bruk frem til 1867, da den nye kirken på Engesland ble innviet. Kapellet ligger på det som var grunnen til gården Vegusdal. For stedets kirkehistorie ellers vises til oppslaget om dagens Vegusdal kirke.

Etter flyttingen ser det ut til at den gamle kirkegården ble holdt i hevd. Kirkeklokken ble sendt til Mykland kirke, men i 1903 ble det etter pengeinnsamling anskaffet en ny klokke til å ringe ved gravferder på den gamle kirkegården. Den ble hengt i et lite klokkehus på kirkegården. Nytt og større klokkehus ble bygget etter krigen, men etterhvert ble det iverksatt planer om kapell.

Vegusdal kapell er tegnet av arkitekt Bjørn Schoder i Kristiansand, og oppført under byggeleder Olav Tomander Aas med byggmester Haukom som rådgiver og med stort lokal dugnadsinnsats. Kapellet ble innviet høsten 1974. Det er en enkel langkirke i tre med 80 sitteplasser. Kapellet har takrytter i vest, og koret i øst er litt smalere og lavere enn skipet. Rett nedenfor kapellet står et bygg som later til være servicebygg.

Som altertavle brukes et knyttet teppe laget av Olava Buli etter tegning av Else Marie Jakobsen. Over korbuen henger et krusifiks fra stavkirkens dager. Som orgel brukes et harmonium fra 1916 som tidligere stod i kirken på Engesland. Kapellet har også en kopi av den gamle stavkirkeportalen, skåret av Thomas Kvernvik fra Risør i 1996.

Kapellet er ifølge Bjarne Nenseter (1992) tillagt fire gudstjenester i året og brukes ellers til gravferder. Foruten selve kirkegården finnes det syv graver utenfor muren med folk som kirken ikke ville ha i vigslet jord. Det finnes ellers gamle gravhauger i området.

Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

  • Norsk nettskole

  • Bjarne Nenseter (tekst) og Halvor Tveraaen (bilder): På kirkevandring i Aust-Agder (Kilden forlag: Arendal, 1992), s. 88-89
  • Oppslag utenfor kapellet
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 470

Justøy kapell

Justøy kapell i Lillesand kommune er en langkirke i bindingsverk som opprinnelig ble oppført som bedehus i 1884 på tomt gitt av John Berge og innviet den 22. november det året. I 1902 ble bedehuset ombygget til kapell. Da ble inngangen flyttet til østveggen, og vi må vel anta at kapellet fikk sin første takrytter da, siden årstallet 1902 er å finne på vindfløyen. Arkitekt for dette var ifølge Riksantikvaren en ingeniør Holst hvis fornavn ikke er nevnt i kildene (og han er ikke en gang nevnt på kapellets eget nettsted). Kapellet ble innviet av biskopen den 15. august. Et gammelt bilde tyder på at kapellet hadde en annen farge på denne tiden enn det har i dag.

Kapellet fikk nytt våpenhus i 1923 (fra før hadde det bare et lite bislag), ny takrytter i 1962 og nytt våpenhus igjen i 1984. Det har orgelgalleri, og antallet sitteplasser er rundt 150. Hundreårsjubileum ble feiret i 2002.

Altertavlen ble malt av Sverre Knudsen (noen kilder staver det Knutsen) i 1902 og viser Jesus i Getsemane. Koret har også glassmalerier av Sverre Knudsen — eller gitt av ham, som det står på kapellets nettsted. Kirkeleksikonet daterer prekestol og døpefont til 1902 og knytter det til en Berntsen uten å oppgi fornavn. Orgelet tidfestes til 1986 og sies å være av typen Ahlborn Bac 132. Kapellets ene kirkeklokke er støpt i Tønsberg i 1902, formodentlig hos Ole Olsen & Søn.

Kirkegården ble innviet den 20. november 1908.

Det var bispevisitas i Vestre Moland prestegjeld i januar 2003. Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

Titran kapell

Titrans kirkehistorie er todelt. Det antas at det ble oppført en kirke her på 1400-tallet og anlagt kirkegård på samme tid. Kirken var i jevnlig bruk til 1772, med en siste gudstjeneste i 1774, men da var kirken så skrøpelig at dette skjedde under åpen himmel. Kirkegården skal ha vært i bruk til omkring 1930, da ny kirkegård ble anlagt ved Fehaugen litt lenger øst (det er skiltet til den fra fylkesvei 410). Man antar at det ble fylt på jord da kirkegården ble anlagt, og det er fylt på jord og sand ved senere anledninger. I dag advarer et oppslag om at all ferdsel på den gamle kirkegården skjer på eget ansvar, da man kan tråkke i et hull og skade seg. Ifølge lokalavisen er den gamle kirkegården fredet, uten at undertegnede har funnet noe hos Riksantivaren om dette.

I 1873 oppførte byggmester Petter Snekker et åttekantet bedehus ved den gamle kirkegården. Det ble bygget etter modell av et kapell på Nordlandet ved Kristiansund og sies å ha vært et av de første bedehusene på Frøya. I 1912 fikk det påbygget kor i vest og våpenhus med prestesakristi og dåpsventerom i øst. Bygget ble innviet som kapell den 4. desember 1912, og vi finner igjen dette årstallet på vindfløyen.

Kapellet har en altertavle malt av Ragnvald Bjørlo etter Carl Blochs bilde Christus Consolator (med henvisning til Matt. 11.28). Tavlen er fra 1921. Prekestol og døpefont er fra 1912, i likhet med kirkeklokken (som det finnes lydopptak av hos NRK). Kapellet fikk nytt orgel i 1990. Det feires hundreårsjubileum for kapellet i 2012, og i den forbindelse blir kapellet malt inni.

Utenfor kapellet står en bauta til minne om Titranulykken i 1899. Det ble oppført i 1949.

Kilder og videre lesning:

Alternativ vinkel

Vindfløy

Minnebauta

Den gamle kirkegården ved kapellet

Til den nye kirkegården lenger øst

Annonse