Viser arkivet for juni, 2011

Båstad kirke

Båstad var tidligere anneks til Trøgstad, men har i dag eget sogn. Kirkestedet er ca. 7 km nord for hovedkirken, i søndre utkant av tettstedet Båstad. En trekirke i middelalderen lå på gården Båstads grunn og ble avløst av en tømmerkirke som ble reparert gjentatte ganger på 1600-tallet, ble revet i 1860, noen år etter at kommunen hadde kjøpt tilbake kirken. Den lå på nordre del av kirkegården (på det som var gården Kirkebys grunn), vest for det som nå er riksvei 22. Nåværende kirke, som ligger øst for riksveien, ble tegnet av Chr.H. Grosch og oppført i 1859-60 under byggmester H. Møller. Kirken ble innviet den 15. august 1860. Det er en laftet korskirke med kor i østre korsarm og lavere/smalere sakristi i øst. I vest er det våpenhus med takrytter, det de fleste ville kalle tårn. Kirken har gallerier i vestre, nordre og søndre tverrarm. Antallet sitteplasser oppgis forbausende presist til 503 i flere kilder, deriblant kirkeleksikonet. Grosch’ tegninger ble senere lagt til grunn også for byggingen av Søndre Høland kirke, over fylkesgrensen i Akershus, samt Askim kirke. Båstad kirke ble pusset opp utvendig og innvendig i 1988.

På furualteret stod det opprinnelig et trekors, som i 1870 ble erstattet med en nygotisk altertavle. Bildet er malt av Anna Mellbye i kopi etter Adolph Tidemands alterbide Jesu dåp i Trefoldighetskirken i Oslo. Prekestolen har åttekantet grunnflate og seks fag med enkle fyllinger uten figurative dekorasjoner. Den kalkformede døpefonten er av kleberstein. Den er (trolig i 1860) plassert opp ned (altså med det som var kummen, ned) på en åttekantet sokkel, og den bærer inskripsjonen «JAN JONSØN 1736». Døpefonten sies i Wikipedia å være fra 1668, og den er åpenbart overført fra den gamle kirken. En kalvariegruppe i koret antas å være fra slutten av 1600-tallet.

Kirken har et fem stemmers Rieger-orgel fra 1876 som anses for å være litt lite for kirken, men det skal også være det eldste Rieger-orgelet som er i spillbar stand mer eller mindre i originalskikkelsen. Orgelet ble restaurert av Søren og Eystein Gangfløt i 1989 og av Mathias Becker i 2004. Et piano ble anskaffet i 1977. Av de tre kirkeklokkene er én fra middelalderen, én er støpt av K.C. Schmidt i Christiania i 1835, og én er støpt av O. Olsen i 1862. Blant andre gamle gjenstander i kirken kan nevnes en messehagel fra 1300-tallet, en messinglysekrone fra 1600-tallet og en kiste fra 1700-tallet. Verket Verket Norges kirker har mer detaljerte beskrivelser av inventar og bygg (og bokutgaven har en rekke illustrasjoner).

Kirkegården ligger altså på vestisiden av riksveien. Den er utvidet flere ganger og er omgitt dels av steinmur, dels av nettinggjerde og dels av plankegjerde. Et gravkapell ble oppført på kirkegårdens vestre del i 1923 og revet på 1970-tallet. Nær parkeringsplassen (som gjør et innhugg i kirkegårdens nordøstre hjørne) står et redskapshus som ble oppført på 1990-tallet. Ved kirken er det et bårehus tegnet av arkitektene Bergersen og Kjeldset og ferdigstilt i 1971. Ikke langt unna er Kirkestua, oppført i 1983-84. Der er det også menighetsbarnehage. Tidligere stod det en kirkestall like ved.

Båstad kirke feiret 150-årsjubileum høsten 2010. I den forbindelse ble det utgitt et jubileumshefte. Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

Østfra

Kirkegården er over veien

Kirkegårdsport

Veum kirke

Veum kirke (Veum kyrkje) ser ut til å være tredje kirke på stedet. Den første kirken stod på gården Søgard Veum, litt lenger opp i lia, og ble trolig oppført rundt 1300. Denne stavkirken var i dårlig stand på slutten av 1600-tallet og måtte stadig repareres. Ny kirke ble bygget på samme sted i 1727. Denne ble beskrevet som unnselig i 1785, så vi kan vel anta at det var en beskjeden kirke. Ifølge tradisjonen skal Gunnar Flaske fra Veum ha laget mye av inventaret, som ble solgt da kirken ble revet i 1862. Mye av det skal fortsatt være i privat eie eller på Fyresdal bygdemuseum. Altertavlen er på Telemark museum. Et krusifiks fra ca. 1300 fant veien til Gol stavkirke.

Da hovedveien gjennom bygda ble lagt om, ble den nye kirken bygget ved den. Det er en langkirke i tre etter en typetegning av Chr.H. Grosch, og den ble oppført av byggmester Svenkesen. Kirken ble innviet den 14. august 1863, og den har 184 plasser. Den ble restaurert i 1957. Fargedekorasjonene i kirken er ved Kristian Kildal fra Asker, og resten av malerarbeidet er gjort av lokale håndverkere. Kirken hadde for øvrig et rosevindu over inngangsdøren til å begynne med, men det ble etterhvert i dårlig stand og ble fjernet.

Korskillet er tredelt, med gotiske buer i de to sidedelene. Altertavlen ble malt av Eivind Nielsen i 1914. Bildet er et Kristusportrett, og nederst bærer tavlen teksten «Eg er vegen, sanningi og livet» (Joh. 14.6). Prekestolen er innenfor korskillet, i høyre buedel sett fra menighetens side. Mye av den samme dekorasjonen som går igjen på prekestolen, er også å finne på korskillet, og på galleribrystningen har Kildal malt apostelbilder.

Orgelet er et Claus Jensen-orgel fra 1874 som opprinnelig stod i Gjerpen kirke. I 1908 ble det flyttet til Moland kirke i Fyresdal, der luftforsyningen ble gjort elektrisk i 1946. Orgelet ble restaurert og montert i Veum kirke i 1978 av Ernst Junker.

Den ene av de to kirkeklokkene er fra 1641 og altså overført fra tidligere kirker.

Kirken er omgitt av sin kirkegård, og sør for den står noe som ser ut til å være et servicebygg.

I Lokalhistoriewiki finnes foruten enkelte interiørbilder en reproduksjon av en tegning av gamlekirken fra 1847, utført av Christian Smith Arbo.

Kilder og videre lesning:

Sørfra

Vestfra

Vestre kirkegårdsport

Vindfløy

Servicebygg

Annonse