Viser arkivet for juni, 2011

Onsøy kirke

Onsøy var tidligere egen kommune, men ble innlemmet i Fredrikstad kommune i 1994. Det har vært kirke på stedet siden middelalderen, og navnet Kolberg (etter gården hvis grunn kirken ligger på) har også vært brukt. Middelaldersteinkirken ble kjøpt av H.J. Huitfeldt på auksjonen i 1723 og videresolgt flere ganger (til tider i form av andeler) før kommunen ble eneeier i 1867. Denne kirken — som er nærmere skildret i Norges kirker og på kirkens eget nettsted — ble revet i 1875. En prekestol fra gamlekirken er å finne på Norsk folkemuseum. Dagens kirke ble oppført i 1875-77 og innviet av biskopen den 24. oktober 1877. Den ligger på Kirkeberget, en høyde cirka trekvart mil nordvest for Fredrikstad by.

Onsøy kirke er en nygotisk langkirke i pusset tegl, men vesttårnet (som er omgitt av trappehus) er av naturstein. Skipet er rektangulært og har to smale sideskip, og koret kan beskrives som polygonalt avsluttet eller som rett avsluttet med skrådde hjørner. Det er omgitt av sakristier. Arkitekt var Henrik Thrap-Meyer, og ansvarlig for byggingen var tømmermester E. Olsen i Fredrikstad og murmester M. Gundersen i Moss. Kirken har 650 sitteplasser.

Innvendig er konstruksjonsbærende deler av teglmuren uten puss, mens flatene imellom er pusset og malt, slik at man får en kontrastvirkning. Selv om det tilsynelatende dreier seg om en murkirke, er det to rader med tresøyler som bærer taket, og tre brukes også i enkelte andre konstruksjonsmessige og dekorative detaljer. Interiørfargene har variert noe gjennom kirkens historie, men ble stort sett tilbakeført på 1960-tallet under ledelse av Bjørn Ianke i samarbeid med Rikstantikvaren.

Som mange kirker har Onsøy en kopi av Adolph Tidemands populære bilde Oppstandelsen fra Bragernes kirke som alterbilde. Onsøys bilde er utført av Christen Brun og innkjøpt i 1885. Prekestolen (med tre fag) sies å være skåret av en kraftig stokk, men har nærmest kvadratisk grunnflate. «Norges kirker» opplyser noe kryptisk at klokkerstolen fungerer som døpefont. Kirken har fire glassmalerier (1928) med evangelistmotiver etter tegninger av av Domenico Erdmann. Videre finnes det et epitafium over sogneprest A. F. C. Stabell, som døde i 1868.

Orgelet har 16 stemmer og ble bygget av J.H. Jørgensen i 1961. Det avløste da et 9 stemmers Rieger-orgel fra 1876. De to kirkeklokkene er overført fra den tidligere kirken. Den ene bærer årstallet 1730, og den andre ble støpt av Borger og Anders Riise i Tønsberg i 1824. Det har vært klaget over kvaliteten på ringingen etter at automatisk ringing ble installert i 1964, uten at undertegnede vet om noe er gjort med saken.

Kirkegården er utvidet en rekke ganger. Nord for kirken står et gravkapell i pusset tegl som ble tegnet av Oscar Sandlinen og oppført i 1936. Det ble pusset opp i 1994 og fikk da et fondbilde i glassmosaikk utført av Odd Skullerud. Kapellet har et 7 stemmers orgel fra Ryde og Berg fra 2003. På kirkegården er et monument til minne om lokale ofre for den annen verdenskrig. Ellers kan det nevnes at rikskansler Jens Bjelke (som mange bare kjenner fra et gatenavn i Oslo) er begravet her med sin familie. Opprinnelig hadde familien et eget gravkapell, men i 1822 ble kistene nedsatt på kirkegården. Stedet ble påvist i 1994, og en bauta ble reist i 1996 nær kirkens sørvestre hjørne.

Prestegården ble lagt ut for salg i 2011. Etter mye om og men med konsesjonsnekt ser det i 2015 ut til at salget går sin gang.

Kilder og videre lesning:

  • Jens Christian Eldal og Kiri Havran: Kirker i Norge, bind 3: Med historiske forbilder. 1800-tallet (ARFO, 2002), s. 152-153

  • Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker. Østfold (Riksantivariatet / Land og Kirke: Oslo, 1959), bind 2, s. 235-242 (også her)
  • Den norske kirke i Onsøy og Gressvik
  • Tore E. Thorkildsen: På kirkevei i domprostiet (TK-Publikasjon: Hvaler, 1994), s. 73-83
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 691
  • Kirkesøk

Spjærøy kirke

Materialmessig minner Spjærøy kirke (på øya av samme navn i øygruppen Hvaler) mye om de natursteinkirkene som ble bygget like etter århundreskiftet, men det dreier seg faktisk om en Nordan-kirke. Den ble innviet den 24. juli 1891 og er dermed en av den gamle mesters siste kirker (tidligere titulert som kapell). Han døde året etter. Det er en langkirke i granitt med vesttårn, rektangulært skip og polygonalt avsluttet kor omgitt av sakristier. Koret har samme mønehøyde som skipet, men er smalere. Granittveggene er upusset utvendig og pusset og hvitkalket innvendig (men upusset i våpenhuset etter siste oppussing). Kirken ble restaurert i 1941 etter en plan av Bernt Heiberg. Senere er den restaurert også i 1958 og i forbindelse med hundreårsjubileet i 1991. I 2009 ble kirken pusset opp innvendig og ominnredet etter fuktskader i veggene. Gjenåpning var 22. november.

Inventaret var opprinnelig preget av mørkebrunt, men er i dag hovedsakelig blått, mørkeblått og hvitt. Kirken hadde opprinnelig et hvitt alterkors på mørk bunn. I 1941 fikk den en altertavle med et maleri av Jesus i Getsemane utført av Alfhild Børsum Johnsen. Denne ble fjernet i 1951, da koret fikk tre vinduer med glassmalerier etter tegninger av Rolf Klemetsrud og Ivar Johansen. Motivene er korslammet, oppstandelsen (i midtvinduet, som fungerer som altertavle) og pelikanen. Den gamle tavlen er overført til Asmaløy bedehus (på neste øy i retning Hvalertunnelen). Prekestolen har syv fag, hvorav fire har relieffer med evangelistsymboler skåret av Sverre Johnsen. Døpefonten i tre er kalkformet og åttekantet (unntatt fotplaten, som er kvadratisk). Johnsen har også skåret korskillevegg og dekorert den med duen, symbolet for Den hellige ånd samt laget nummertavler (for salmenumre). Orgelet har syv stemmer og er bygget av J.H. Jørgensen i 1965, og kirkeklokken er støpt av Anders Riise i Tønsberg i 1837. Et kirkeskip i form av en modell av skonnerten «Pax» henger i midtgangen, og kirken har lysglobe og prosesjonskors utført av Yngvar Grønvold i 1994.

Kirkegården strekker seg nordover og sørvestover fra kirken. Sør for kirken står et bygg som ser ut til å være kombinert bårehus og servicebygg, også det i naturstein. Like ved siden av står et redskapshus. På kirkegården står et minnesmerke til havets ofre i krigs- og fredstid. Ved fotografering i april 2011 så det ut til at det nylig var utført vedlikeholdsarbeid ved kirken.

Kilder og videre lesning:

Alternativ vinkel

Og en til

Vestportal

Bårehus / servicebygg

Kirkegård

Minnesmerke

Båstad kirke

Båstad var tidligere anneks til Trøgstad, men har i dag eget sogn. Kirkestedet er ca. 7 km nord for hovedkirken, i søndre utkant av tettstedet Båstad. En trekirke i middelalderen lå på gården Båstads grunn og ble avløst av en tømmerkirke som ble reparert gjentatte ganger på 1600-tallet, ble revet i 1860, noen år etter at kommunen hadde kjøpt tilbake kirken. Den lå på nordre del av kirkegården (på det som var gården Kirkebys grunn), vest for det som nå er riksvei 22. Nåværende kirke, som ligger øst for riksveien, ble tegnet av Chr.H. Grosch og oppført i 1859-60 under byggmester H. Møller. Kirken ble innviet den 15. august 1860. Det er en laftet korskirke med kor i østre korsarm og lavere/smalere sakristi i øst. I vest er det våpenhus med takrytter, det de fleste ville kalle tårn. Kirken har gallerier i vestre, nordre og søndre tverrarm. Antallet sitteplasser oppgis forbausende presist til 503 i flere kilder, deriblant kirkeleksikonet. Grosch’ tegninger ble senere lagt til grunn også for byggingen av Søndre Høland kirke, over fylkesgrensen i Akershus, samt Askim kirke. Båstad kirke ble pusset opp utvendig og innvendig i 1988.

På furualteret stod det opprinnelig et trekors, som i 1870 ble erstattet med en nygotisk altertavle. Bildet er malt av Anna Mellbye i kopi etter Adolph Tidemands alterbide Jesu dåp i Trefoldighetskirken i Oslo. Prekestolen har åttekantet grunnflate og seks fag med enkle fyllinger uten figurative dekorasjoner. Den kalkformede døpefonten er av kleberstein. Den er (trolig i 1860) plassert opp ned (altså med det som var kummen, ned) på en åttekantet sokkel, og den bærer inskripsjonen «JAN JONSØN 1736». Døpefonten sies i Wikipedia å være fra 1668, og den er åpenbart overført fra den gamle kirken. En kalvariegruppe i koret antas å være fra slutten av 1600-tallet.

Kirken har et fem stemmers Rieger-orgel fra 1876 som anses for å være litt lite for kirken, men det skal også være det eldste Rieger-orgelet som er i spillbar stand mer eller mindre i originalskikkelsen. Orgelet ble restaurert av Søren og Eystein Gangfløt i 1989 og av Mathias Becker i 2004. Et piano ble anskaffet i 1977. Av de tre kirkeklokkene er én fra middelalderen, én er støpt av K.C. Schmidt i Christiania i 1835, og én er støpt av O. Olsen i 1862. Blant andre gamle gjenstander i kirken kan nevnes en messehagel fra 1300-tallet, en messinglysekrone fra 1600-tallet og en kiste fra 1700-tallet. Verket Verket Norges kirker har mer detaljerte beskrivelser av inventar og bygg (og bokutgaven har en rekke illustrasjoner).

Kirkegården ligger altså på vestisiden av riksveien. Den er utvidet flere ganger og er omgitt dels av steinmur, dels av nettinggjerde og dels av plankegjerde. Et gravkapell ble oppført på kirkegårdens vestre del i 1923 og revet på 1970-tallet. Nær parkeringsplassen (som gjør et innhugg i kirkegårdens nordøstre hjørne) står et redskapshus som ble oppført på 1990-tallet. Ved kirken er det et bårehus tegnet av arkitektene Bergersen og Kjeldset og ferdigstilt i 1971. Ikke langt unna er Kirkestua, oppført i 1983-84. Der er det også menighetsbarnehage. Tidligere stod det en kirkestall like ved.

Båstad kirke feiret 150-årsjubileum høsten 2010. I den forbindelse ble det utgitt et jubileumshefte. Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

Østfra

Kirkegården er over veien

Kirkegårdsport

Sankta Birgitta kirke

Fredrikstad har hatt en katolsk menighet siden 1879. Den har tatt navn etter den hellige Birgitta (minnedag: 23. juli). De første årene holdt menigheten messe i prestens bolig. I 1898-99 ble det oppført et laftet bygg i dragestil (tegnet av Ole Sverre) i Ridehusgaten 26, ikke langt unna dagens kirke. Den tidligere kirken huser nå Sjømannsforeningen. Nabohuset i Kongens gate 9 (av samme arkitekt) var (er?) prestebolig.

Dagens Sankta Birgitta kirke er tegnet av arkitektene Arntzen og Solheim og stod klar i 1990. Den har passende nok adresse St. Josephs gate, da St. Joseph-søstrene har vært aktive i byens katolske miljø i lang tid. For øvrig står det ikke mye om bygget som sådan.

Menigheten, som omfatter kommunene Fredrisktad, Sarpsborg og Hvaler, har ifølge Den katolske kirke i Norge bortimot 1000 medlemmer. Det legges til at store grupper med filippinsk, vietnamesisk og polsk bakgrunn bringer tallet opp i nærmere 1200 (i år 2007). Det holdes messer på flere språk.

Kilder og videre lesning:

Gamlekirken

Innsatsår?

Gamlekirken

Annonse