Viser arkivet for november, 2011

Nygård kirke

Nygård kirke er en arbeidskirke fra 1972 i Bergen kommune, Hordaland fylke.
Byggverket er i mur og har 470 plasser.

Prestegjeld Laksevåg
Arkitekt Arvid Jacobsen
Byggeår Vigslet 8/10-1972
Altertavle, maleri av Jesus sammen med barn. Signert Jørgen Mund 1992
Orgel Vestres orgel- og pianofabrikk, Haramsøy 1972
Kirkeklokke 2 klokker fra O. Olsen & Sønn klokkestøperi Nauen, Tønsberg 1972

Kilde:
Norske Minnesmerker, Norges kirker – funnet hos DIS
Mer hos Kirkesøk.

Gravplass inntil kirken, hvor det nylig også ble avduket et minnesmerke for ofrene etter allierte bomber,
over Holen skole, og Laksevåg, den 4. oktober 1944.

Kirken sett fra gravplassen.

Vestby kirke

Vestby kirkested stammer fra middelalderen, og kirken her var prestegjeldets hovedkirke fra reformasjonen av. Den eldste kirken vi kjenner til på stedet, Mariakirken, ble oppført rundt år 1200. Det var en langkirke i stein som lå like vest for den nåværende kirken. Den er avbildet hos Vestby kirkelige fellesråd og ser ut til å ha lignet på mange andre gamle Akershus-kirker. Mariakirken hadde rektangulært skip og rett avsluttet kor med vegger som var hvitkalket utvendig og innvendig, samt et tømret våpenhus. Den fikk sakristi i 1720-årene. Tårnet hadde form av en takrytter midt på skipet. Denne kirken ble truffet av lynet i 1689 og 1752. Etter kirkeauksjonen var kirken i privat eie til Fredrik Erlandsen på Dehli gård solgte den til kommunen i 1868. Kirken ble revet i 1885 og ny kirke oppført. Ved rivningen ble innholdet i gravkamre som hadde vært under kirken, omplassert.

Dagens Vestby kirke ble tegnet av Henrik Nissen og Holm Hansen Munthe og oppført av byggmester Gulbrand Johnsen på det som da var det østre utvidelse av kirkegården. Biskop Essendrop innviet den nye kirken den 25. februar 1886. Det er en langkirke i tegl med tårn ved inngangen i nordøst, rektangulært skip og polygonalt avsluttet kor omgitt av sakristier. Innvendig er teglveggene pusset og kalket. Kirken har 300 sitteplasser ifølge Kirkesøk, mens de fleste andre (inkludert kirkens eget nettsted) opererer med 450. Kirken er restaurert flere ganger, senest i 2001.

I korveggene er det glassmalerier av Borgar Hauglid med motiver fra Jesu lidelseshistorie. Altertavlen er malt av Christen Brun og har en kopi av Adolph Tidemands populære oppstandelsesbilde fra Bragernes kirke. En altertavle fra Mariakirken laget av Torsten Hoff i 1725 befinner seg på Folkemuseet på Bygdøy.

Prekestolen har 6 1/2 fag med spissbuefyllinger. Kirken har en klebersteinsdøpefont fra middelalderen (med en nyere fot) som i en årrekke var oppbevart på Dehli. Den har også hatt en annen fra ca. 1200 som det sies ble forsynt med en ekstra kum allerede i middelalderen fordi den var så grunn. Denne fonten sies på kirkens nettsted å befinne seg i Universitetets oldsaksamling, mens bokverket «Norges kirker» ser ut til å mene at den er på Nordiska museet. Den er også avbildet på et nettsted som henviser til Borgarsyssel Museum i Sarpsborg, men det er mulig at det dreier seg om en kopi.

Orgelet fra den gamle kirken ble overført til den nye og reparert av orgelbygger Jørn Filtvedt i 1885. Det var opprinnelig hånddrevet, men fikk etterhvert påmontert motor og vifte. I 1956 fikk kirken et femten stemmers orgel bygget av J.H. Jørgensen. Dette orgelet sies å ha blitt bygget til dels med mindre gode materialer i en tid da det var knapphet på gode, og det er åpenbart ikke godt (se menighetsblad nr. 1/2006 med enkelte presiseringer i nr. 2/2006). Innsamlingsaksjon er satt i gang, og i 2009 tok fellesrådet ved kirkevergen saken opp med kommunen i forbindelse med forslag til budsjettrammer. Undertegnede vet ikke hvor saken står, men har ikke sett noe tegn i nettmediene på at nytt orgel er installert.

Kirken har fire klokker, to fra middelalderen og to fra 1953 (Olsen Nauen). Ellers har den noe gammelt kirkesølv. Det finnes enkelte interiørbilder hos Kirkesøk.

Kirkegården er blitt sterkt utvidet mot øst. Rester av den gamle kirkegården er bevart i vest. Det er bårehus sørvest for kirken. Prestegården ligger like nordøst for kirken. Der vokste dikteren Johan Herman Wessel, som var prestesønn, opp. Han er minnet med en bauta på stedet. Prestegården er i dag kultursenter og drives av en stiftelse. Det er for øvrig en rekke kulturminner i området.

Det var bispevisitas i Vestby i mars-april 2011. Menighetsbladet kan leses her. Vestby kirke feiret 125-årsjubileum i 2011 med jubileumsgudstjeneste søndag 4. desember.

Kilder og videre lesning:

Hegge stavkirke

Noe av det interessante for en som besøker Hegge stavkirke, er de utskårne maskene man finner på toppen av stavene oppe på loftet. Det virker som man ikke nøyde seg med å gi sin tilslutning til Kvitekrist, men sikret seg med figurer av de gamle gudene også, som man formodentlig dyrket i smug. Eller var det virkelig slik nesten tohundre år etter innføringen av kristendommen i Norge? Denne forklaringen har i det senere vært utelatt fra presentasjonene av kirken, og Leif Anker påpeker i bind 4 av «Kirker i Norge» at groteske masker som dem vi finner her, var vanlige i middelalderens arkitektur og kunst over hele Europa, ikke minst på gesimser og møner. Han sier videre at hedenske figurer ville bryte med kirkens billedprogram og være utenkelig i en kirke som ble viet av en biskop. Så da står vi vel tilbake med videreføring av gamle tradisjoner hva utsmykning angår.

Hegge stavkirke ble oppført på første halvdel av 1200-tallet (treverket er datert 1216), og den brukes fortsatt som sognekirke. Som stavkirketype faller den i klassen for hevet midtrom, om man kan si det slik. Kirken har imidlertid blitt bygget om en rekke ganger og ville neppe ha blitt gjenkjent av dem som så den opprinnelig. I ytre fremtoning er den ikke helt ulik Lomen stavkirke. Koret ble utvidet i 1807, og i 1844 ble skipet utvidet mot vest, og langveggene ble flyttet ut til svalgangenes nivå. Av stavverket gjenstår midtromskonstruksjonen og deler av østre omgang med hjørnestaver. Kirken slik vi ser den i dag, er et resultat av en restaurering i 1924-25 som ble ledet av Arnstein Arneberg. Da ble råte- og setningsskader utbedret, og kirken fikk ny grunnmur, slik at stavene fikk betongfundamenter støpt til fast fjellgrunn. Våpenhuset og vestgalleriet ble utvidet, og vindusåpningene ble redusert (de var tidligere gjort større enn de opprinnelig var). Kirken fremstår som en slags langkirke, skjønt skipet har visse fellestrekk med en basilika. Det er altså våpenhus ved inngangen og kor mot øst (eller øst-sørøst) med sakristi i forlengelsen. Det er også en slags bislag på sørøstsiden av koret og på nordvestsiden av våpenhuset. Antall sitteplasser oppgis i kirkeleksikonet til 150.

Også interiøret fikk sitt nåværende utseende (farger inkludert) ved restaureringen i 1924-25. Den flate himlingen gjør at det hevede midtrommet ikke er så høyt som navnet skulle tilsi, men taksperrene kan beskues på loftet. På hjørnestavenes kapiteler er det utskjæringer. Utskjæringer er det også på portalene i våpenhuset og skipet, som er fra forskjellige perioder. Deler av en portal finnes også i Oldsaksamlingen.

Som i stavkirker flest er det ikke mye inventar igjen fra middelalderen, bare klebersteinsdøpefonten fra ca 1200. Prekestolen sies å være fra rundt 1600. Altertavlen er skåret av Eistein (eller Østen) Kjørrn rundt 1780. Den har en rekke billedscener med utskårne figurer i en noe naiv stil, omgitt av akantusskurd. Hovedbildet nederst viser nattverden og er omgitt av figurer av Moses og Aron. Over dette er en Getsemane-scene og et bilde der Jesus fremstilles for Pilatus («Jesus Hudstryges og Tornekrones» lyder teksten under). På fløyene ser vi evangelistene Markus og Lukas med sine symboler (skjønt Markus’ løve ser mer ut som en bamse). I øverste rad ser vi korsfestelsen, og de to røverne og noen romerske soldater er også med. På sidene er Matteus og Johannes. Aller øverst troner Den seirende Kristus. En anekdote vil ha det til at Judas-figuren falt av på turen over fjellet til kirken. Den ble funnet igjen, men malingen var bleknet. Det skal ha fått presten til å utbryte at figuren da hadde den rette Judas-fargen.

Orgelet ble bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1985. Det finnes en rekke interiørbilder på Kunsthistorie.com.

Kirken er omgitt av sin kirkegård. Man går gjennom et portaloverbygg på vei til vestinngangen. Nordvest for kirken står en støpul (muligens flyttet til nåværende sted på 2000-tallet etter et oppslag hos Riksantikvaren å dømme). I den henger fire kirkeklokker, to store og to små.

Kirken er åpen for besøkende om sommeren, men åpningestidene er noe endret i forhold til tidligere, og kirken er nå kveldsåpen. Valdres turistkontor har oversikt over dette.

Solveig Fiske hadde sin første bispevisitas til Øystre Slidre i mai 2008.

Kilder og videre lesning:

Stokke kirke

Stokke kirke fra sør

Stokke som kirkested går tilbake til middelalderen. Sognet er omtalt i 1330 og kirken i 1386. Det er mulig at den ble lagt ved et gammelt hovsted. Kanskje ble det oppført en enkel trekirke først, men den kirken som stod frem til 1880-tallet, var en murkirke viet til apostelen Andreas (festdag 3. mai iflg. Kirkelig fellesråd, skjønt det er vanligvis den 30. november som forbindes med ham). Kirken var i privat eie fra 1673, eid av greven, men ble solgt til lokale gårdeiere i 1883 og overdratt til menigheten i 1884. Den kirken ble ansett for å være for liten, og den ble revet i 1885 og ny kirke oppført.

Til byggingen av Stokke kirke brukte man Jacob Wilhelm Nordans tegninger til Asker kirke med noen endringer. Grunnstein ble nedlagt under alteret den 1. oktober 1885, og kirken ble oppført under byggmester Carl G. Berg og innviet av biskop Essendrop den 24. november 1886. Det er en langkirke i tegl med vesttårn med våpenhus i tårnfoten, rektangulært skip og rett avsluttet kor omgitt av sakristier. Ved innvielsen hadde kirken 700 sitteplasser (noen steder står det 600); i dag har den rundt 500. Kirken ble grundig restaurert utvendig og innvendig på slutten av 1960-tallet.

Altertavlen (1886) er malt av Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands populære bilde Oppstandelsen i Bragernes kirke. Om prekestol og døpefont sier ikke litteraturen mye, og den er både motsigelsesfull og mangelfull når det gjelder orgel. Ifølge kirkeleksikonet (utigtt 1993) har Stokke et Jørgensen-orgel fra 1886 (formodentlig merket August Nielsens eftf.). Hvis dette fortsatt er i bruk, må det sies å være meget gammelt, og vi må anta at det er blitt restaurert flere ganger. På den annen side sies det i jubileumsboken fra 1986 at man før innvielsen hadde kontakt med orgelbygger Filtvedt i Oslo, mens en annen beskrivelse i samme bok mener orgele på 1930-tallet var tysk og gammelt. Ellers omtaler samme bok et syv stemmers kororgel fra Robert Gustavsson fra 1986. Av de to kirkeklokkene er den ene overført fra gamlekirken og den andre støpt av Olsen Nauen. Kirken ser ut til å være en populær konsertarena.

Et gravkapell ble i 1925 oppført på nordsiden av kirken av byggmester Kr. Undelstvedt. Det ble i 1959 restaurert og utvidet til 150 plasser pluss 50 ståplasser samt galleri med orgel. Noen eldre gravminner av støpejern (både kors og plater) er festet til nordre kirkevegg. Det er noen begravelser like ved siden av kirken, men ellers ligger det største kirkegårdsområdet nedenfor fylkesvei 303. Det er mulig det oppleves som problematisk å krysse veien, for det har vært foreslått i en reguleringsplan å anlegge gangbro, noe det har kommet innsigelser mot. Det sies å være mange ledige plasser på kirkegården, men rapporteres likevel at kommunen har planer om å anlegge ny kirkegård ved Vear arbeidskirke på grensen til Tønsberg, ca. 7,5 km unna. Prestegården ligger sørvest for kirken (og sør for kirkegården).

Det ble i 2009 meldt om dårlig økonomi i kommunen og for Stokke kirke. Dette har gjort at kirken har måttet holde stengt i perioder og si opp ansatte.

Det var bispevisitas i Stokke i september 2011. Stokke kirke feirer 125-årsjubileum høsten 2011 (se program). Selve jubileumsgudstjenesten er søndag 27. november.

Kilder og videre lesning:

Undrumsdal kirke

Undrumsdal i Våle (nå i Re kommune) er et gammelt kirkested. Eldste skriftlige belegg for kirke er fra 1315, men man antar at det har vært kirke her siden 1120-tallet. Opprinnelig kirkested er ikke kjent, men det var trolig en stavkirke, og den ble revet i 1730. Samme år ble ny kirke oppført på Rødshaugen. Den var eid av greven, men det sies at menigheten måtte betale halvparten av byggeomkostningene. Det sies at kirken var sekskantet og hadde prekestolalter. Greven solgte kirken i 1775, og den gikk via flere mellommenn før den i 1876 havnet på menighetens hender. Da var den i dårlig stand, og det ble besluttet å bygge ny kirke. Kirkestedet ble flyttet et par hundre meter nordover pga. mye fjellgrunn på det gamle stedet.

Arkitekt sies å ha vært en F. Rasmussen i Horten. Kirken ble innviet i 1882 og er en langkirke i tre (bindingsverk?) med 175 sitteplasser. Den har rektangulært skip med kor i hele skipets bredde og sakristi(er) i forlengelsen av dette samt vesttårn med våpenhus i tårnfoten. Det er orgelgalleri i vest. Kirken ble restaurert i 1981 og 1998.

Som altertavle hadde man i begynnelsen et hvitt kors på svart bunn. Dette ble i 1921 byttet ut med et korsfestelsesbilde malt av Ove Christian Bærø, som hadde vært sogneprest på stedet før han ble det i Holt i Aust-Agder. Prekestol og døpefont sies i kirkeleksikonet å være fra 1880 og av tre. I 1981 fikk kirken to billedvever laget av Else Marie Jakobsen. De fremstiller nattverden og oppstandelsen.

Kirken fikk sitt første orgel i 1911. Nærmere detaljer er muligens ikke kjent (skjønt kirkeleksikonet antyder noe om Bosch). I 1962 fikk kirken et syv stemmers orgel fra J.H. Jørgensen. Dagens orgel har ni stemmer og ble bygget av Ernst Junker i 1998 i forbindelse med restaureringen av kirken. Kirken har to klokker, den minste fra 1642, den største støpt av O. Olsen & Søn i 1882.

Kirken står i den sørøstlige delen av kirkegården. Like utenfor står et hus som ser ut til å være bårehus og servicebygg. Det skal også finnes en gammel kirkegård ca. 100 meter sør for kirken vest for gamle E18 (nå fylkesvei 650). Den som bil søke i lokale kirkebøker, kan gjøre det her. Det skal gå an å søke etter graver herfra.

Det var bispevisitas i Re i desember 2004. Menighetsbladet kan leses på fellesrådets nettsted.

Kilder og videre lesning:

Lierskogen kirke

Lierskogen kirke omtales ofte som bedehuskapell, hvilket innebærer at den opprinnelig ble oppført som bedehus. Noe av startkapitalen var en testamentarisk gave fra Lars og Nikoline bøe (som døde i hhv. 1900 og 1904). Pengene ble stående i banken i en årrekke og etterhvert supplert med gaver gitt av lokale privatpersoner og foreninger. Bedehuset ble tegnet av Nils Nilsen og oppført i murstein, muligens med innslag av dugnadsarbeid. Det stod ferdig høsten 1936 og ble innviet 17. januar 1937, et årstall som står på veggen over hovedinngangen. Huset hadde en storsal med 150 sitteplasser og ellers en mindre sal, et lite kjøkken og en vaktmesterleilighet i 2. etasje.

I 1960 fikk bedehuset påbygget klokketårn med spir, med innvielse 26. november. Den fikk ved den anledning en kirkeklokke støpt av Olsen Nauen. Etterhvert ble bygget titulert som kapell, skjønt endel brukte av gammel vane betegnelsen «bedehuset». Aktivitetene som beskrives i jubileumsheftet om kirken, har mye til felles med bedehus og arbeidskirker. 25-årsjubileum ble feiret i 1962.

I 1980-årene ble virkningene av manglende vedlikehold merkbare, og rundt midten av tiåret ble kapellet restuarert i et samrbeid mellom bedehusforeningen og kommunen, og det fikk nytt orgel og piano. Gjenåpning var 4. mai 1986. Tranby menighetsråd overtok eierskapet i 1990-årene, og etter innføringen av kirkeloven av 1997 ble bygget titulert som kirke.

I en tilstandsrapport fra 2004 ble det igjen fastslått akutt vedlikeholdsbehov, og kirken var faktisk truet av nedleggelse og rivning. Den ble midlertidig stengt i slutten av 2008. Kort tid etterpå ble imidlertid midler til oppussing bevilget. Det neste halvåret ble det arbeidet på spreng, og kirken gjenåpnet den 15. mai 2009 med Ole Paus-konsert. Deretter var det tid for bygging av et nytt tilbygg. Det bærer årstallet 2010 på ytterveggen. Noe av arbeidet som er utført, er beskrevet i et dokument hos fellesrådet. Kirken omtales ofte som Lierskogen kulturkirke, og det later til at det arrangeres en rekke konserter i den. 75-årsjubileum ble feiret i 2012, og i den forbindelse ble det utgitt et jubileumshefte.

Som altertavle fungerer et kors på veggen bak alteret. Orgel er nevnt, uten at undertegnede har klart å bringe på det rene hva slags orgel kirken har.

Det er ikke kirkegård på Lierskogen. Lierskogen kirke er i Tranby sogn, og det var bispevisitas i februar 2010. Menighetsbladet for Lier kan leses på fellesrådets nettsted.
Kilder og videre lesning:

Stokken kirke

Stokken kirke ligger like vest for Eydehavn. Opprinnelig hørte området til Holt prestegjeld, før det i 1747 ble utskilt et prestegjeld bestående av Austre Moland, Tromøy og Barbu som ble delt i tre i 1877. Stokken fikk egen kirke i 1879, da som anneks under Austre Moland, mens Barbu fikk kirke året etter. I dag utgjør Stokken et eget sogn.

Stokken kirke ble tegnet av J.C. Reuter, oppført under byggmester Carl Svendsen og innviet den 13. august 1879. Det er en langkirke i tre (bindingsverk) med ca. 400 plasser. Den har orgelgalleri over inngangen og gallerier langs langsidene. Ved siden av er et påbygg med menighetssal og ungdomslokaler. Dette er ikke omtalt i jubileumsboken fra 1979, så vi får anta at det kom til senere. Det er kort omtalt av noen som utførte arbeidet. Tegningene for kirken er siden brukt ved bygging av Færvik kirke og Bjorbekk kirke.

Kirkerommet er malt om et par ganger. Til femtiårsjubileet ble interiøret malt av Emil Rummelhoff, som i tillegg til å male vegger og benker også dekorerte prekestol galleribrystning (frise med kornaks og vindruer) samt malte draperier på brystningen langs korveggen. Hans grønntone ble endret noe etter forslag fra Finn Krafft til 75-årsjubileet i 1954, da kirken fikk sine nåværende interiørfarger. Disse ble videreført da kirken ble malt på nytt til hundreårsjubileet, og også draperiene ble malt opp igjen.

Altertavlen viser Jesus i Getsemane og ble malt av Hedvig Lund, visstnok sammen med hennes mann, Bernt Lund. Bildet hadde vært brukt i altertavlen i Austre Moland kirken til erstatning for det tidligere alterbildet, men det gamle bildet ble tatt tilbake, og det nye ble noe senere gitt til Stokken kirke. Det er anbragt i en nygotisk innramming av Ludvig Karsten, som var byggmesterens sønn og bare sytten år på det tidspunktet. Det samme motivet skal for øvrig være å finne i altertavlen i Løten kirke og i et maleri i Våler kirke (før brannen, ihvertfall).

Prekestol og døpefont er på alder med kirken. Rummelhoff malte evangelissymboler på prekestolen, men kom til å bytte om symbolene for Matteus og Lukas, slik at vi kan Matteus med bevinget okse og Lukas med bevinget menneske. Døpefonten er en avstøpning av fonten i Vartov hospitalskirke i København (der originalen er laget av Christopher Borch). Kummen bæres av tre englehoder på en vridd søyle med vinranker og akantusblader.

Orgelet sies (i kirkeleksikonet og andre steder) å være et ni stemmers Jørgensen-orgel fra 1928. Det må sies å være relativt gammelt. De to kirkeklokkene er fra Olsen & søn og på alder med kirken. Det finnes interiørbilder hos Kirkesøk.

Kirkegården ble tatt i bruk året før kirkeinnvielsen. Den er relativt kupert og inndelt i flere delområder, hvorav det like vest for kirken er det eldste, og det har vært flere utvidelser. For eksempel ble den såkalte kirkegården i skogen eller kapellkirkegårdnen tatt i bruk i 1918 under spanskesykeepidemien. Et gravkapell i tre ble for øvrig innviet den 31. oktober 1925. Etter krigen ble området nord for kirken tatt i bruk. Et krigsminnesmerke på kirkegården ble avduket den 7. juni 1947. Se ellers dette dokumentet hos kirkelig fellesråd og dette dokumentet hos kommunen. Det arbeides åpenbart med oppgradering og etablering av nye felt ved kapellkirkegården og/eller ved Helleheia kirkegård.

Kilder og videre lesning:

  • Svein Ellingsen, Oddvar André Enggrav og Erling Magnar Jørgensen: Stokken kirke 100 år (Stokken menighetstråd, 1979)

  • Bjarne Nenseter (tekst) og Halvor Tveraaen (bilder): På kirkevandring i Aust-Agder (Kilden forlag: Arendal, 1992), s. 18-19

  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 474
  • Wikipedia
  • Kirkesøk
  • Arkivverket om fylkets sognehistorie

Hovedinngang i nord

Trolig bårerom og driftsbygning

Krigsminnesmerke

Lykkja kapell

Lykkja kapell i Hemsedal kommune ligger på nordsiden av Tisleifjorden, i en høyde av rundt 900 meter ved Panoramavegen eller Himmelvegen, et par mil fra Hemsedal sentrum. Kirketomten ble avstått fra Gunvallgard i 1958. Kapellet ble tegnet av Trygve M. Davidsen, oppført i 1960-61 og innviet i den 20. august 1961. Det har 130 sitteplasser.

Kapellet er i bindingsverk. Det er rektangulært og har saltak. Inngangspartiet er gjennom våpenhuset i øst, og det er kor i vest, altså motsatt orientering av det som er vanlig. Mellom vinduene på utsiden er det utsmykket med statuer (nærmest som totempæler) av de fire evangelistene, utført av Davidsen. I østre del av bygget er det møterom i sør og kjøkken i nord. Det er sakristi på nordsiden av koret og orgelrom på sørsiden. Over vestre del av kirkeskipet er en liten takrytter.

Innvendig er veggene lyse. Korgulvet er hevet et trinn i forhold til gulvet i skipet. Alterbildet, som ser ut til å henge direkte på veggen, viser den gode hyrde og ble malt av Trygve M. Davidsen i 1960. Døpefonten er i lutet treverk og har en sekskantet skål på tre ben. Den står i venstrekant av koråpningen, mens prekestolen er til høyre. På vestveggen sør for koråpningen henger et krusifiks laget av Torleif Sohlberg.

Kapellet er møblert med jærstoler. Ifølge «Norges kirker» har kapellet et harmonium av merket Mason & Hamlin i orgelrommet. Det ser ut til å være orgelpiper i kirkerommet vis-à-vis dette rommet. En kirkeklokke av merket Junghans henger under mønet på skipets østgavl. Kirkesøk og Hemsedal kirkelige fellesråd har noen interiørbilder fra kapellet.

Ellers på kapelltomten står et brunbeiset hus like innenfor porten og et redskapshus / servicebygg like nord for selve kapellet.

Det var femtiårsjubileum for kapellet i august 2011.

Kilder og videre lesning:

  • Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker. Buskerud (Riksantikvaren / Gyldendal: Oslo, 1981), bind 1, s. 80-82 (også her)

  • Hemsedal kirkelige fellesråd

  • Wikipedia
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 518
  • Kirkesøk

Alternativ vinkel

Port

Matteus

Markus

Lukas

Johannes

Hvasser kirke

Det later til at man måtte søke flere ganger for å få tillatelse til å bygge kirke på Hvasser. Ifølge et hefte utgitt i forbindelse med hundreårsjubileet ble det samlet inn midler og avholdt arrangementer til inntekt for bygging, slik det gjerne blir/ble ved slike anledninger. Søknad om offentlige midler ble ikke innvilget, men man tok opp lån i Tjøme sparebank, som også gav et bidrag. Kirken (eller kapellet, som det var fra starten av) ble tegnet av byggmester Monrad Nyby i Tønsberg og ble innviet av biskopen den 26. juni 1903. Tårn med våpenhus ble påbygget i 1912. Vi har å gjøre med en langkirke i tre med nygotiske vinduer. Den har i dag rundt 180 plasser, ifølge kirkeleksikonet, som også opplyser at den har galleri. Orienteringen er omtrent fra sør til nord, altså tårn med inngang i sør og kor i nord. Ved hundreårsjubileet ble kirken rapportert å være nymalt utvendig, og da undertegnede tok bildene her sommeren 2011, ble det også utført malerarbeider. Kirken ble forsøkt påtent i 2005.

Altertavlen ble malt av Lagerta (eller Lagerthe) Nielsen i 1903 og har en kopi av Adoph Tidemands alterbilde Oppstandelsen i Bragernes kirke. Prekestolen sies å være på alder med kirken.

Til femtiårsjubileet i 1953 fikk kirken glassmalerier, uten at det fremgår av kildene hvem som utformet og laget dem. Motivene sies å være Maria og Jesus, korsfestelsen og oppstandelsen. Dessuten har kirken seks malerier malt av Gebauer Ernö i 1957 med scener fra Jesu liv. Kirkeklokken er fra Olsen Nauen fra 1936.

Til innvielsen var det anskaffet et harmonium fra Chicago Cottage Organ Company. Dagens orgel sies å være fra 1930, uten at produsenten oppgis. Dette er åpenbart i elendig stand, og det arbeides for å skaffe kirken nytt orgel. Det er også dannet en Facebook-gruppe i den anledning.

Det finnes interiørbilder på Kirkesøk.

Kirkegården ble anlagt samtidig med kirken. Midt på kirkegården stikker fjellet opp av grunnen, og så er det gravfelt rundt dette. Bårehuset ble oppført etter en pengegave i 1942. Ved siden av det står et hus som må være kirkestuen.

Det var bispevisitas i Tjøme i mars 2006. Det later til at det er en viss diskusjon omkring organiseringen (og finansieringen) av kirken på Hvasser og i Tjøme kommune, og stillingen som kirkeverge i kommunen var utlyst sommeren 2011.

Kilder og videre lesning:

  • Hvasser kirke 100 år (Hefte utgitt ca. 2003; utgiver ikke angitt)

  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 565
  • Norske-kirker.net
  • Wikipedia
  • Kirkesøk

Ringkollen kapell

Ringkollen sportskapell ligger ved RingkollenKrokskogen, øst for Haugsbygd i Ringerike kommune. Arbeid for kapell begynte på 1960-tallet. Kapellet ble tegnet av Ivar Grev og oppført på den ryddede branntomten etter gamle Ringkollstua, som brant i 1970; Ringkollstua av i dag ligger litt sør for kapellet, som ble innviet den 9. oktober 1982.

Kapellet har 100 plasser. Bygget er rektangulært og har saltak, og orienteringen er fra sør til nord, med hovedinngang i sør. Det er oppført i bindingsverk og har tømmermannspanel utvendig. På søndre del av bygget er en takrytter med en vindfløy tegnet av Georg Bentzen og utført av Leiv Moløkken. Den bærer årstallet 1982. Døren fra det åpne bislaget i sør og inn i kirkerommet er innrammet med akantusutskjæringer skåret av Roar Jonsrud. Utenom gudstjenester brukes kirkerommet som kafé. Da trekkes et forheng foran koret. Ellers har bygget en forgang nord for alterpartiet med inngang til kjøkken i vest, birom i øst og overnattingsplasser i annen etasje.
Alterbildet er et oljemaleri av Bjarne Rise fra 1981. Det viser et skogsparti med en rekke symboler. Lesepult er utført etter modell fra Kirkelig kulturverksted. På galleriet over inngangsdøren står et harmonium som tidligere har stått i kapellet ved Hønefoss kirke samt i Ullerål kirke. Kapellet har også et Niendorf-piano. Kirkeklokken er fra Olsen Nauen.

Ifølge NRK er det muligheter for utendørsvielse ved kapellet.

Kilder og videre lesning:

Annonse