Viser arkivet for november, 2011

Lierskogen kirke

Lierskogen kirke omtales ofte som bedehuskapell, hvilket innebærer at den opprinnelig ble oppført som bedehus. Noe av startkapitalen var en testamentarisk gave fra Lars og Nikoline bøe (som døde i hhv. 1900 og 1904). Pengene ble stående i banken i en årrekke og etterhvert supplert med gaver gitt av lokale privatpersoner og foreninger. Bedehuset ble tegnet av Nils Nilsen og oppført i murstein, muligens med innslag av dugnadsarbeid. Det stod ferdig høsten 1936 og ble innviet 17. januar 1937, et årstall som står på veggen over hovedinngangen. Huset hadde en storsal med 150 sitteplasser og ellers en mindre sal, et lite kjøkken og en vaktmesterleilighet i 2. etasje.

I 1960 fikk bedehuset påbygget klokketårn med spir, med innvielse 26. november. Den fikk ved den anledning en kirkeklokke støpt av Olsen Nauen. Etterhvert ble bygget titulert som kapell, skjønt endel brukte av gammel vane betegnelsen «bedehuset». Aktivitetene som beskrives i jubileumsheftet om kirken, har mye til felles med bedehus og arbeidskirker. 25-årsjubileum ble feiret i 1962.

I 1980-årene ble virkningene av manglende vedlikehold merkbare, og rundt midten av tiåret ble kapellet restuarert i et samrbeid mellom bedehusforeningen og kommunen, og det fikk nytt orgel og piano. Gjenåpning var 4. mai 1986. Tranby menighetsråd overtok eierskapet i 1990-årene, og etter innføringen av kirkeloven av 1997 ble bygget titulert som kirke.

I en tilstandsrapport fra 2004 ble det igjen fastslått akutt vedlikeholdsbehov, og kirken var faktisk truet av nedleggelse og rivning. Den ble midlertidig stengt i slutten av 2008. Kort tid etterpå ble imidlertid midler til oppussing bevilget. Det neste halvåret ble det arbeidet på spreng, og kirken gjenåpnet den 15. mai 2009 med Ole Paus-konsert. Deretter var det tid for bygging av et nytt tilbygg. Det bærer årstallet 2010 på ytterveggen. Noe av arbeidet som er utført, er beskrevet i et dokument hos fellesrådet. Kirken omtales ofte som Lierskogen kulturkirke, og det later til at det arrangeres en rekke konserter i den. 75-årsjubileum ble feiret i 2012, og i den forbindelse ble det utgitt et jubileumshefte.

Som altertavle fungerer et kors på veggen bak alteret. Orgel er nevnt, uten at undertegnede har klart å bringe på det rene hva slags orgel kirken har.

Det er ikke kirkegård på Lierskogen. Lierskogen kirke er i Tranby sogn, og det var bispevisitas i februar 2010. Menighetsbladet for Lier kan leses på fellesrådets nettsted.
Kilder og videre lesning:

Lykkja kapell

Lykkja kapell i Hemsedal kommune ligger på nordsiden av Tisleifjorden, i en høyde av rundt 900 meter ved Panoramavegen eller Himmelvegen, et par mil fra Hemsedal sentrum. Kirketomten ble avstått fra Gunvallgard i 1958. Kapellet ble tegnet av Trygve M. Davidsen, oppført i 1960-61 og innviet i den 20. august 1961. Det har 130 sitteplasser.

Kapellet er i bindingsverk. Det er rektangulært og har saltak. Inngangspartiet er gjennom våpenhuset i øst, og det er kor i vest, altså motsatt orientering av det som er vanlig. Mellom vinduene på utsiden er det utsmykket med statuer (nærmest som totempæler) av de fire evangelistene, utført av Davidsen. I østre del av bygget er det møterom i sør og kjøkken i nord. Det er sakristi på nordsiden av koret og orgelrom på sørsiden. Over vestre del av kirkeskipet er en liten takrytter.

Innvendig er veggene lyse. Korgulvet er hevet et trinn i forhold til gulvet i skipet. Alterbildet, som ser ut til å henge direkte på veggen, viser den gode hyrde og ble malt av Trygve M. Davidsen i 1960. Døpefonten er i lutet treverk og har en sekskantet skål på tre ben. Den står i venstrekant av koråpningen, mens prekestolen er til høyre. På vestveggen sør for koråpningen henger et krusifiks laget av Torleif Sohlberg.

Kapellet er møblert med jærstoler. Ifølge «Norges kirker» har kapellet et harmonium av merket Mason & Hamlin i orgelrommet. Det ser ut til å være orgelpiper i kirkerommet vis-à-vis dette rommet. En kirkeklokke av merket Junghans henger under mønet på skipets østgavl. Kirkesøk og Hemsedal kirkelige fellesråd har noen interiørbilder fra kapellet.

Ellers på kapelltomten står et brunbeiset hus like innenfor porten og et redskapshus / servicebygg like nord for selve kapellet.

Det var femtiårsjubileum for kapellet i august 2011.

Kilder og videre lesning:

  • Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker. Buskerud (Riksantikvaren / Gyldendal: Oslo, 1981), bind 1, s. 80-82 (også her)

  • Hemsedal kirkelige fellesråd

  • Wikipedia
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 518
  • Kirkesøk

Alternativ vinkel

Port

Matteus

Markus

Lukas

Johannes

Ringkollen kapell

Ringkollen sportskapell ligger ved RingkollenKrokskogen, øst for Haugsbygd i Ringerike kommune. Arbeid for kapell begynte på 1960-tallet. Kapellet ble tegnet av Ivar Grev og oppført på den ryddede branntomten etter gamle Ringkollstua, som brant i 1970; Ringkollstua av i dag ligger litt sør for kapellet, som ble innviet den 9. oktober 1982.

Kapellet har 100 plasser. Bygget er rektangulært og har saltak, og orienteringen er fra sør til nord, med hovedinngang i sør. Det er oppført i bindingsverk og har tømmermannspanel utvendig. På søndre del av bygget er en takrytter med en vindfløy tegnet av Georg Bentzen og utført av Leiv Moløkken. Den bærer årstallet 1982. Døren fra det åpne bislaget i sør og inn i kirkerommet er innrammet med akantusutskjæringer skåret av Roar Jonsrud. Utenom gudstjenester brukes kirkerommet som kafé. Da trekkes et forheng foran koret. Ellers har bygget en forgang nord for alterpartiet med inngang til kjøkken i vest, birom i øst og overnattingsplasser i annen etasje.
Alterbildet er et oljemaleri av Bjarne Rise fra 1981. Det viser et skogsparti med en rekke symboler. Lesepult er utført etter modell fra Kirkelig kulturverksted. På galleriet over inngangsdøren står et harmonium som tidligere har stått i kapellet ved Hønefoss kirke samt i Ullerål kirke. Kapellet har også et Niendorf-piano. Kirkeklokken er fra Olsen Nauen.

Ifølge NRK er det muligheter for utendørsvielse ved kapellet.

Kilder og videre lesning:

Løkken kirke

På 1600-tallet ble det funnet kobbermalm i berget ved Løkken gård, og gruvedrift ble startet. Stedet Løkken Verk vokste frem i forbindelse med denne driften, og på 1900-tallet anla man Thamshavnbanen og fraktet kis ned til Thamshavn ved Orkanger, der produksjonen foregikk etter «Orklametoden». Befolkningen vokste, og kirkeveien til Meldal ble oppfattet som for lang, så arbeid for lokal kirke tok til. En arbeiderbrakke ble ominnredet til bedehus og tatt i bruk den 28. desember 1913. Dette bedehuskapellet med 100 sitteplasser ble snart for lite, og oppmerksomheten ble rettet mot skytterhuset ved Bjørnlivannet, som var tegnet av Morten Bachke og oppført i 1916, da skytebanen ble flyttet dit pga. gruveanlegg på det gamle stedet. I 1929 ble skytebanen flyttet vekk fra tettbebyggelsen, og skytterhuset ble ombygget til kapell etter planer av arkitekt Roar Tønseth (se bilde hos Trondheim byarkiv). Innvielsen var den 13. september. Fra 1999 er bygget sognekirke. Kirken forble i Orklas eie helt til 2012, da den ble overført til Den norske kirke ved Meldal kirkelige fellesråd.

Løkken kirke er en en langkirke i tre med 170 plasser, og bygget har en ytre form som vi forbinder mer med sekulære bygninger enn kirker, skjønt det står en støpul foran inngangen i vest, og kirken har en takrytter med spiss løkkuppel. Opprinnelig var det passasje tvers gjennom sokkeletasjen til skytebanen, men den ble kledd igjen, og sokkeletasjen ble ombygget til leilighet for kirketjeneren.

Innvendig er vegger og tak i skipet dekorert av Ole Teien og Oskar Hokstad. På den ene veggen er det motiver fra Det gamle testamente og på motstående vegg fra Det nye testamente. Dekorasjoner mellom vinduene er inspirert av dekorasjoner i Kvikne kirke i Hedmark, der det også var kobberverk.

Altertavlen med tittelen «Den gode hyrde» er malt av Ole Mæhle. Den er fra 1929, i likhet med prekestol og døpefont. Til sistnevnte hører et gammelt døpefat fra Grutsæter kapell (1699-1809; se sognehistorikk), som i sin tid stod ved Grutsæter smeltehytte i Sæterdalen. Ved innvielsen hadde kapelelt et syv stemmers orgel bygget av Martin Lønseth i Steinkjer. Ifølge kirkeleksikonet ble det i 1993 installert et elektronisk Allen-orgel. Til klokkestøpulen overtok kapellet opprinnelig en klokke støpt i Amsterdam i 1653 fra Meldal kirke. Siden har den kommet til en som ble støpt hos Olsen Nauen i 1954.

Ved innvielsen av kapellet ble idrettsplassen foran det omgjort til parkanlegg. Det er kirkegård ca. 50 meter sørøst for kirken. Det står et bårehus mellom kirken og kirkegården.

Det var bispevisitas i Meldal og Løkken i april 2012.

Kilder og videre lesning:

Gjennom støpulen mot vestinngangen

Bårehus

Kirkegård

Annonse