Viser arkivet for november, 2011

Løkken kirke

På 1600-tallet ble det funnet kobbermalm i berget ved Løkken gård, og gruvedrift ble startet. Stedet Løkken Verk vokste frem i forbindelse med denne driften, og på 1900-tallet anla man Thamshavnbanen og fraktet kis ned til Thamshavn ved Orkanger, der produksjonen foregikk etter «Orklametoden». Befolkningen vokste, og kirkeveien til Meldal ble oppfattet som for lang, så arbeid for lokal kirke tok til. En arbeiderbrakke ble ominnredet til bedehus og tatt i bruk den 28. desember 1913. Dette bedehuskapellet med 100 sitteplasser ble snart for lite, og oppmerksomheten ble rettet mot skytterhuset ved Bjørnlivannet, som var tegnet av Morten Bachke og oppført i 1916, da skytebanen ble flyttet dit pga. gruveanlegg på det gamle stedet. I 1929 ble skytebanen flyttet vekk fra tettbebyggelsen, og skytterhuset ble ombygget til kapell etter planer av arkitekt Roar Tønseth (se bilde hos Trondheim byarkiv). Innvielsen var den 13. september. Fra 1999 er bygget sognekirke. Kirken forble i Orklas eie helt til 2012, da den ble overført til Den norske kirke ved Meldal kirkelige fellesråd.

Løkken kirke er en en langkirke i tre med 170 plasser, og bygget har en ytre form som vi forbinder mer med sekulære bygninger enn kirker, skjønt det står en støpul foran inngangen i vest, og kirken har en takrytter med spiss løkkuppel. Opprinnelig var det passasje tvers gjennom sokkeletasjen til skytebanen, men den ble kledd igjen, og sokkeletasjen ble ombygget til leilighet for kirketjeneren.

Innvendig er vegger og tak i skipet dekorert av Ole Teien og Oskar Hokstad. På den ene veggen er det motiver fra Det gamle testamente og på motstående vegg fra Det nye testamente. Dekorasjoner mellom vinduene er inspirert av dekorasjoner i Kvikne kirke i Hedmark, der det også var kobberverk.

Altertavlen med tittelen «Den gode hyrde» er malt av Ole Mæhle. Den er fra 1929, i likhet med prekestol og døpefont. Til sistnevnte hører et gammelt døpefat fra Grutsæter kapell (1699-1809; se sognehistorikk), som i sin tid stod ved Grutsæter smeltehytte i Sæterdalen. Ved innvielsen hadde kapelelt et syv stemmers orgel bygget av Martin Lønseth i Steinkjer. Ifølge kirkeleksikonet ble det i 1993 installert et elektronisk Allen-orgel. Til klokkestøpulen overtok kapellet opprinnelig en klokke støpt i Amsterdam i 1653 fra Meldal kirke. Siden har den kommet til en som ble støpt hos Olsen Nauen i 1954.

Ved innvielsen av kapellet ble idrettsplassen foran det omgjort til parkanlegg. Det er kirkegård ca. 50 meter sørøst for kirken. Det står et bårehus mellom kirken og kirkegården.

Det var bispevisitas i Meldal og Løkken i april 2012.

Kilder og videre lesning:

Gjennom støpulen mot vestinngangen

Bårehus

Kirkegård

Åsgårdstrand kirke

Tanken om kirke i Åsgårdstrand ble luftet allerede under en bispevisitas i 1898 og så igjen flere ganger på 1930-tallet, men først i 1958 ble det nedsatt en komité til å arbeide med saken. Kirken ble tegnet av Eva og Bernt Mejlænder fra Moss, grunnstein ble nedlagt den 29. mai 1968, og kirken ble oppført med Brødrene Skjeggestad (Tønsberg) som hovedentreprenør. Innvielsen skjedde den 26. mai 1969.

Åsgårdstrand kirke er en langkirke i tegl med 120 sitteplasser. Grunnformen er omtrent den tradisjonelle langkirkens, men veggflater og praktiske løsninger vitner mer om nyere tider. Kirken har tårn ved inngangen i nord. Den var eid av kirkeforeningen frem til 1978, da den ble overdratt til Borre kommune. Kirken ble rehabilitert i 2005-2007. (I oppussingsperioden ble et lokalt hotell brukt til julegudstjeneste.) I 2011 er det snakk om å utvide med et tilbygg på 170 kvadratmeter i nord.

Det meste av kirkens inventar er gaver fra firmaer, privatpersoner og foreninger. Ifølge kirkeleksikonet har altertavlen form av et krusifiks laget av Brit Sørensen. Avisen Gjengangeren omtaler imidlertid i sin reportasje fra nyåpningen i 2007 «den nye altertavlen», som åpenbart er et krusifiks, uten å nevne hvem kunstneren er. Er det Sørensens krusifiks som er pusset opp? Hennes mann Hans Gerhard Sørensen besørget glassmalerier i kirken i 1971, formodentlig dem vi ser på korveggen i samme reportasje. Kirkeleksikonet forteller videre at prekestolen er laget av snekkermester Ivar Andersen, og bak døpefonten (avbildet her), der det inngår treverk og sølv, står Th. Martinsen, skjønt det gjelder formodentlig selve sølvarbeidene. Et fire stemmers orgel fra 1960 er overtatt fra Løvøy kapell, og de to kirkeklokkene er støpt hos Olsen Nauen i 1947.

Det finnes noen interiørbilder hos Kirkesøk. Kirken brukes en god del til konserter.

Det er ikke kirkegård her. Formodentlig brukes kirkegården ved Borre kirke. I Grev Wedels gate 5 står et menighetshus som tidligere var bedehus. Det ser ut til at dette blir erstattet med det planlagte tilbygget på kirken.

Det var bispevisitas i Borre, Nykirke og Åsgårdstrand i november 2011.

Kilder og videre lesning:

  • Horten kirkelige fellesråd (PDF-brosjyre, siden tatt av nettet)

  • a href=“http://www.norske-kirker.net/home/vestfold/asgardstrand-kirke/”>Norske-kirker.net

  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 546

  • DIS Vestfold
  • Kirkesøk

Torød kirke

Det hadde vært snakk om å bygge kapell på Torød (et stykke sørøst for kommunesenteret på Nøtterøy) allerede på 1880-tallet, men det konkrete arbeidet med å gjennomføre det begynte i 1904. Kirketomt ble kjøpt i 1907, og tre år senere ble det bestilt tegninger fra byggmester Ludvig Karlsen i Kragerø. Det var innsamlingsaksjoner, arrangementer osv., og det kom inn pengegaver og gaver til konkret inventar. Kapellet ble oppført i 1914-15. Grunnmuren ble oppført av murer J. Gulberg fra Tjøme, og byggmester for selve kirkebyggingen var Y. A. Bodin fra Tønsberg. Torød kapell, som det da var, ble innviet den 11. mai 1915 av biskop Jens F. Tandberg. I dag tituleres bygget som kirke.

Torød kirke er en langkirke som ifølge Kirkesøk har 200 sitteplasser. Den har rektangulært skip og rett avsluttet kor omgitt av sakristier (hvorav dåpssakristiet kom til i 1929). Det er tårn (med våpenhus i tårnfoten) ved inngangen, som er i sørøst. Orienteringen er altså omtrent fra sørøst til nordvest. I 1939-40 ble kirken omfattende restaurert innvendig under ledelse av byggmester James Hoff. Oppvarming hadde vært et problem. Bærende konstruksjoner ble tildekket, det kom plater på veggene, og det meste av kirken fikk flat himling (tønnhvelv i koret). Koråpningn ble gjort spissbuet. TIng ble flyttet litt omkring, og kirken fikk elektrisk oppvarming. I 1957 ble båpenhuset med inngangspartiet restaurert etter planer av arkitekt Einar Rivå, og kirken ble satt i stand til femtiårsjubileet. Så skal den ha forfalt og maling ha sprukket. Arkitekt Elisabet Fidjestøl ledet en restaurering der plater ble fjernet og kirkerommet fikk mye av sitt opprinnelige utsende tiulbake. Det kom også til glassmalerier av Hans Rasmussen. Kirken ble gjenåpnet høsten 1975.

Altertavlen er malt av den lokale maleren Hans Hansen og viser et kors med en knelende engel ved foten av et kors. Prekestol og døpefont er begge av tre og på alder med kirken og er snekret av L. Johannessen, som laget mye av inventaret da kirken (kapellet) var ny.

Kirken (kapellet) fikk sitt første orgel julen 1915, finansiert av Nøtterøy sparebank. På 1970-tallet var dette orgelet blitt dårlig, og i 1984 ble det installert nytt orgel bygget av Olof Hammarberg fra Göteborg. De to kirkeklokkene kommer fra Olsen Nauen. Det finnes noen interiørbilder hos Kirkesøk.

Kirketomten er inngjerdet, men det er ikke begravelser her. Til det brukes kirkegården ved Nøtterøy kirke. En kirkestue ble tegnet av Erik Rysset og oppført med frivillig innsats like vest for kirken i 1981, med innvielse den 26. april. Det er parkeringsplass på den andre siden av Kapellveien

Det ble feiret 90-årsjubileum for Torød kirke 1. pinsedag 2005, og i 2015 er det hundreårsjubileum. Det var bispevisitas i Nøtterøy i april 2010.

Kilder og videre lesning:

Annonse