Viser arkivet for juli, 2010

Rotnes interimskirke

Rotnes interimskirke eller Nittedal menighetshus er et eksempel på tilspisset konflikt om ressursbruk. I Nittedal kommune er det to kirker: Nittedal (et stykke øst for Slattum) og Hakadal (et stykke nord for kommunesenteret Rotnes). Rotnes tilhører Nittedal sogn, og ifølge Nittedal kirkelige fellesråd er det to lovregulerte kirkesteder i sognet, hvorav det ene er Rotnes. Det fortelles om arbeid for ny kirke.

Interimskirken ved Rotnes ble brukt i en årrekke i et hus som ble oppført i 1920. Huset led etterhvert under langvarig mangel på vedlikehold, og høsten 2008 meldte NRK at huset kunne bli stengt av sikkerhetsgrunner. Dette skjedde faktisk, og menigheten har siden brukt lokalene til pinsemenigheten Betel, like ved Nittedal stasjon.

Sankt Magnus kirke

Sankt Magnus katolske menighet i Lillestrøm hadde ifølge en presentasjon på katolsk.no ca. 3400 medlemmer av 84 nasjonaliteter, men ble delt i tre i 2007, da det ble dannet egne menigheter på Jessheim og Kongsvinger. Likevel er det grunn til å tro at menigheten på Nedre Romerike fortsatt har en flerkulturell profil med messer på mange språk. På menighetens nettsted fortelles det at det holdes minst fire messer hver søndag.

Menigheten ble formelt opprettet i 1957, og bygget vi nå ser, ble innviet den 8. desember 1988. Det er tegnet av Kjell Lund, som vi blant mange ting kjenner som arkitekt for en annen katolsk kirke, Sankt Hallvard i Oslo. Byggets innhold og tilblivelsesprosessen er skildret på menighetens nettsted, og det er et par interiørbilder i dette nettalbumet.

På katolsk.no er det ellers en side med kontaktopplysninger og en side med oversikt over menigheter i Norge. Wikipedia har en temaartikkel om katolisismen i Norge.

Strømmen kirke

Strømmen kirke har i grunnen mange likhetstrekk med Ljan kirke i Oslo. Begge er natursteinkirker fra overgangen mellom 20- og 30-tallet holdt i et tradisjonelt formspråk, arkitekten er den samme — Olav Olson. Dessuten har Rolf Klemetsrud, Trygve Dammen og Anthon Røvik deltatt i utsmykningen av begge kirkene. De er visuelt svært like (ihvertfall utvendig), skjønt kirken på Strømmen har påhengt et utbygg med menighetssal, omtrent som en minikirke. Kirken er litt større enn Ljan-kirken.

Strømmen kirke er en langkirke med rektangulært skip og smalere, rett avsluttet kor. Det er sakristi i en adskilt østre del av koret og dåpsventerom (dåpssakristi) på nordsiden av koret. I vest er det tårn, og på sørsiden av skipet er det altså menighetshus formet som en liten kirke i seg selv. Stilen kan vel kalles nyromansk. Kirken har vestgalleri og 330 sitteplasser. Grunnstein ble nedlagt i 1923, men kirken — eller kapellet, som det da var (opprinnelig anneks til Skedsmo) — ble ikke innviet før i 1929. Tomt ble forært av Strømmen Trævarefabrik, som var vesentlig for utviklingen av Strømmen som tettsted.

Interiør og inventar er skildret i Norges kirker. Her følger en rask oppsummering. Altertavlen er laget av Rolf Klemetsrud. Bildet i sentralfeltet viser Jesus i Getsemane. Prekestolen, av Trygve Dammen, har tre fag med relieffer. Himlingen er rekatangulær. Døpefonten (eller dåpsalteret) er formet som et baldakinalter og har et bilde av Rolf Klemetsrud som viser Jesus som velsigner to barn mens to voksne står i bakgrunnen. På galleristolpene er det innrisset gamletestamentlige scener av Anthon Røvik. De to klokkene er fra Olsen & søn, og «Norges kirker» rapporterer om et 13 stemmers Jørgensen-orgel fra 1930. Det skal ifølge kirkeleksikonet være ombygget og utvidet til 16 stemmer, noe som skjede i 1973. Orgelprospektet er ved Trygve Dammen. Dette orgelet er per 2012 i ferd med å bryte sammen. Det pågår i skrivende stund innsamlingsaksjon for nytt orgel.

Området rundt kirken er parkmessig behandlet, men det er ikke kirkegård her. Til begravelser brukes Stalsberghagen gravlund, som ikke er så langt unna. På nordsiden av kirken er det et minnesmerke over falne fra Skedsmo under den annen verdenskrig, utført av Anna Raknes.

Kilder og videre lesning:

Nordfra

Vestfra

På sørsiden

Mot vestinngang

Krusifiks

Inngang til menighetssal

Opp kirkebakken

Krigsminnesmerke

Nordvindu

Nes kirkeruin

Det har nok vært et kultsted i Nes svært lenge, noe gårdsnavnet Ullershov minner om. Frem til 1850-tallet lå hovedkirken i Nes på det smale neset mellom Vorma og Glomma. Det var en steinkirke fra 1100-tallet som ble utvidet og ombygget flere ganger, og den var tridjungskirke. Opprinnelig hadde den et skip med kort kor med apsis (skjønt ifølge Riksantikvaren var det trolig en trekirke på 1000-tallet før dette igjen). Man antar at apsiskoret ble revet på 1200-tallet, og at kirken fikk et lengre, rektangulært kor. Videre sies det at kirken ble ombygget til gotisk langkirke på 1300-tallet, skjønt det skal godt gjøres å finne gotiske buer i ruinen i dag. I 1567, under syvårskrigen, ble kirken satt i brann. Den ble gjenreist, og i 1697 ble den ombygget til korskirke. Tidligere bygningsstadier skal være synlige som fundamenter under bakken.

Det var prestegård ved kirken. I 1670-årene, under Den skånske krig, flyttet presten (formodentlig til det som nå er Disen gård). Både den gamle prestegården og kirken ble innlemmet i Nes festning, som omfattet en jordskanse rundt kirken. Det var ekserserplass på sørsiden av kirken. Det ser ut til å ha vært flere leirras i området, med forskjellige årstall nevnt i forskjellige kilder. Norges kirker omtaler ras ved Ullershov i 1725, Kulturminneløypa (tatt av nettet) ras ved kirkegården i 1728 (flere kister fløt nedover Glomma), mens «Norges kirker» igjen forteller at ekserserplassen raste ut i Glomma i 1737.

I 1854 ble kirken truffet av lynet og brant ned. Noe av inventaret ble imidlertid reddet ut og er å finne i den “nye” Nes kirke, som ble bygget i 1859-60 rundt en kilometer lenger nord, på den andre siden av det som nå er E16 (før: riksvei 2).

Siden har gamlekirken stått der som ruin. Det var først meningen å rive ruinene, men ruinenes alder og antikvariske verdi ble påpekt, og de ble stående. Riktignok forfalt de frem til 1920-tallet, da den første konserveringen og restaureringen ble utført. Sammenraste deler ble rekonstruert og murene gjenoppbygget omtrent til takhøyde. Det var ytterligere konservering i 1935-36 og arkeologiske undersøkelser i 1958. Ellers er mindre reparasjoner utført blant annet i 1969-71, 1986, 1993 og 1996-97. Siden ble det meldt om løse steiner som falt ned, en tilstandanalyse ble utarbeidet, og ruinene var under konservering i 2006-2009.

Per juni 2010 fremstår anlegget som en velholdt ruin, eller som en halvveis rekonstruksjon. Det er også et oppmurt steinalter, og stedet brukes en god del til brylluper, gudstjenester, konserter m.m. På sørsiden er det oppført en støpul (klokketårn) finansiert med pengegaver fra DNB Nor og Årnes Rotary.

Kilder og videre lesning:

  • Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker. Akershus (Riksantikvaren / Land og kirke: Oslo, 1969), bind 2, s. 246-254 (også her)

  • Norske-kirker.net
  • Wikipedia
  • Opplysningsskilt ved ruinen

Lillestrøm metodistkirke

Lillestrøm metodistmenighet ble stiftet i 1899 og sies å være den kristne organisasjon som kan vise til lengst sammenhengende virksomhet i Lillestrøm. Det står mer om menigheten på dens nettsted, og Wikipedia har en artikkel om metodismen.

Annonse