Viser arkivet for mai, 2010

Bakkerud gravlund

Bakkerud gravlund på Raufoss ligger øst for jernbanelinjen like sør for sentrum og ble tatt i bruk i 1999 som avlastning for Raufoss kirkegård. Gravlunden dekker 12 dekar og har plass til 507 kistegraver. Det er også plass til urnegraver, inkludert anonyme.

Stedet har ikke noe kapell (seremonibygg), men det opplyses hos Kirkelig fellesråd i Vestre Toten at det planlegges et livssynsnøytralt seremonibygg med 130-140 sitteplasser. For å se hvordan det ligger an, tar vi en titt hos kommunen. Behandling av økonomiplan i desember 2007 i formannskapet og kommunestyret (se s. 3 og 21 i sistnevnte) tyder på at byggingen utsettes noe, men det kan se ut til at det kan komme betydelige midler fra 2009 og utover. I desember 2008 antydes det avsetninger på hhv. 3 og 10 millioner i 2009 og 2010, men uten at det egentlig bevilges. I desember 2009 heter det: «Seremonibygg ved Bakkerud gravlund tas opp til behandling så snart Kirkedepartementet har klar statlig finansieringsordning for slike bygg.»

Blant tidligere utspill er ellers et forslag fra kirkevergen om å anlegge krematorium ved gravlunden (se Oppland arbeiderblads magasin i 2007), men det later til at Gjøvik forblir sentrum for kremasjon i Oppland.

På området ellers er det et klokketårn samt et bygg som formodentlig er mottak / bårehus / driftsbygning. Det er — enn så lenge — god avstand mellom radene i gravlunden, som også er skildret på side 31 i denne PDF-brosjyren.

Pinsekirken Lillehammer

Før navneendring

Lillehammer pinsemenighet holder til her i Kirkegata på Lillehammer. Menigheten ble grunnlagt i 1920 og presenterer seg på sitt nettsted. Da menigheten feiret femtiårsjubileum i 1970, ble det utgitt et festskrift som fortalte om menighetens historie så langt. I den senere tid er navnet på bygget endret fra «Evangeliesalen» til «Pinsekirken», som det fremgår av bildene her.

Menigheten teller ifølge pinsebevegelsens nettsted 134 medlemmer og 65 tilhørige (barn av døpte medlemmer).

Etter navneendring

Vestre Slidre kirke

(Vestre) Slidre kirke, som populært kalles Slidredomen, ble trolig bygget på 1200-tallet, skjønt enkelte kilder sier 1170. Undersøkelser av tømmeret i skipets takkonstruksjon viser at trærne er felt i perioden 1266-1268. Likevel er kirken eldre enn dette, for den er omtalt i 1264 i forbindelse med utnevnelsen av en prest. Noen kilder mener at det dreier seg om en takreparasjon, mens Morten Stige sier i «Kirker i Norge» at man ikke hadde råd til å fullføre taket med én gang, men at mye av murene, inkludert de romanske dør- og vindusåpningene, var fullført tidligere. Kirken var i middelalderen viet til jomfru Maria, og den var i tillegg til sognekirke trolig også prostikirke for Valdres, som på den tiden tilhørte Stavanger bispedømme.

Det dreier seg om en romansk steinkirke (ingen gotiske trekk) med rektangulært skip og et noe smalere, rett avsluttet kor. Orienteringen er vanlig vest-øst, men koret er dreid ørlite mot nord i forhold til skipet. Kirken har saltak, og det er et lite sakristi i tre sør for koret (trolig opprinnelig fra slutten av 1800-tallet, men utvidet i 1935 og 1956). Uvanlig nok mangler kirken vestportal; hovedportalen her er på sørveggen. Det er ingen vinduer på nordveggen, men en portal som var blitt gjenmuret, men ble gjenåpnet i 1961. Kirken har en takrytter fra ca. 1700, men det har vært takrytter også før det, og den har blitt støttet opp med en ekstra stolpe som går ned gjennom kirkerommet (og er dekorert med marmorert maling). Det henger fremdeles fire middelalderklokker i takhjelmen samt to klokker i en støpul på oversiden av veien.

I skipet var det opprinnelig åpne takstoler, men det har vært flat himling i lang tid — med varierende plassering av bordene (over eller under takbjelkene), og de nåværende bordene er relativt nye. Koret har tønnehvelvet tak av tre som er malt på 1300-tallet. Motivet i sentralfeltet er Kristus i mandorla. Koråpningen var opprinnelig svært trang, men ble utvidet i 1736. Koret er så dypt at alteret kommer ganske langt unna menigheten.

På fondveggen i koret er det kalkmalerier fra 1400-tallet der midtscenen forestiller Marias himmelkroning. Maleriene ble avdekket av Domenico Erdmann i 1923. Mye av dette er imidlertid tildekket av den store altertavlen. Den skal være skåret av Hans Jonassen Felde i samarbeid med Ola Kviteberg og malt av Ola Hermundsson Berge i 1797, et årstall som er malt på tavlen. I hovedfeltet ser vi den korsfestede Kristus omgitt av jomfru Maria og Maria Magdalena. Tavlen har også figurer av Moses (med lovtavlene) til venstre og Aron (med røkelseskar) til høyre samt en rekke englefigurer. Et kongemonogram for Kristian V ble beordret fjernet av prosten i 1805.

Også prekestolen (1797) og korskranken (staffert 1798) er skåret av Hans Jonassen Felde og malt av Ola Hermundsson Berge. De ser ut til å være sammenbygget, med prekestolen på sørsiden av korbuen. Altertavle, prekestol og korskranke har akantusskurd.

Døpefonten av tre er åttekantet med kremmerhusform. Den er fra 1800-tallet, men nøyaktig datering varierer mellom kildene. Orgelet er fra 1983, fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, men den gamle orgelkassen er beholdt. Det finnes også et epitafium fra 1687 bekostet av Anne Pedersdatter, over hennes mann, sogneprest Niels Andersøn Spydeberg, og deres avdøde sønn. En praktfull alterkalk fra 1300-tallet er fortsatt i bruk ifølge enkelte kilder, mens andre sier den var her tidligere. Det er spor av innvielseskors flere steder i kirken. Det tydeligste er et restaurert rødt kors vest for sørportalen.

Kirken er omgitt av en kirkegård som har vært betydelig utvidet gjennom årene. Tidligere var det gravkammer under kirken, men det later til at kistene som stod er, er tatt ut. Nåværende støpul, på oversiden av veien, er bygget ca. 1676, men det kan ha vært støpul ved kirken også tidligere. Nordvest for kirken står det er kombinert bårehus/servicebygg oppført i 1964. Det er bygget på en avdeling mot sør med redskapsrom. Prestegården er et par hundre meter nord for kirken.

Kilder og videre lesning:

Gjøvik adventkirke

Her holder Gjøviks syvendedagsadventister til. De har hjemmeside her.

Gjøvik baptistkirke

Man kan nesten føle seg hensatt til Sørstatene på Gjøvik. Og om kirken ikke hadde hatt et skilt som proklamerte «Baptistkirken», hadde mange klart å gjette riktig kirkesamfunn likevel. Baptistkirken på Gjøvik ligger i et boligfelt ved næringsparken i Hunndalen, mellom stasjonene Nygard og Breiskallen.

Menigheten ble stiftet 15. mai 1967. Det er en liten menighet som ser ut til å ha utgått fra baptistmenigheten på Raufoss, om jeg har forstått menighetens hjemmeside (speilside her) rett. Baptistkirken i Norge har hjemmeside her, og det står ellers en artikkel om baptismen i Wikipedia.

Strand kirke (Nord-Aurdal)

Strand kirke eller Svenes kirke er den første kirken man kommer til når man kjører ut av Fagernes i retning Vestre Slidre, men fortsatt i Nord-Aurdal kommune. Strand var annekssogn under Aurdal etter reformasjonen og hadde tidligere en stavkirke fra middelalderen. Dagens kirke ble bygget i 1735, men den skal ha blitt flyttet til sitt nåværende sted i 1860, og det sies at den fikk sin nåværende form ved samme anledning. (På det gamle kirkestedet er det en minnestein.) Opprinnelig hadde den tårn over inngangen. Ansvarlig for utformingen etter flyttingen skal ha vært John Stenersen. Vi snakker om en tømret korskirke som i dag har rundt 230 sitteplasser.

Det later til at noe av inventaret er overtatt fra stavkirken. Kirken fikk imidlertid nytt alterbord i 1851, mens altertavlen (med korsfestelsesmotiv) ble laget av Olav K. Rudi i 1944. Prekestolen i renessansestil er fra 1702. Døpefonten ble laget av Thomas Blix rundt år 1700. Døpefatet er fra 1725, og det finnes alterkalker fra 1700-tallet. Kirkens ene klokke ble støpt i 1894. Orgelet har 12 stemmer og ble laget ved Norsk orgel- og harmoniumfabrikk på 1960-tallet.

Kirken er omgitt av kirkegård. På denne er det et bårehus eller gravkapell, et redskapshus/servicebygg og en liten redskapsbod. Etter etterlatenskaper å dømme beiter det dyr her. Ved inngangen til kirkegården i nord er det en portal med overbygg, slik det er vanlig i Valdres. Kirken har underlig nok ikke eget oppslag i «Norges kirker».

Kilder og videre lesning:

Nordfra

Kirkegårdsportal med overbygg

Bårehus eller gravkapell

Redskapshus sør for kirken

Redskapsbod

Gamle gravsteiner

Aurdal fjellkirke

Det vil kanskje overraske enkelte at en erkemodernist som Harald Hille også tegnet små fjellkirker med mer tradisjonelle former, i dette tilfellet ganske stavkirkeinspirert. Aurdal fjellkirke ligger noen kilometer opp i fjellsiden øst for Aurdal sentrum, langs en bomvei (myntpåslipp) med stedvis praktfull utsikt. Selve kirken ligger ved en sving i veien og er lett innhyllet i småbjerk og annen vegetasjon.

Byggmester for fjellkirken, som ble innviet den 20. juni 1966, var Lars Wiknes. Kirkebygget er kvadratisk med skrådde hjørner (altså åttekantet, men takutspringet demper dette inntrykket). Den er en enskipet langkirke murt i tegl ifølge Norges kirker og tydeligvis kledd med trepanel. Andre kilder hevder at det er furu i reisverket. Orienteringen er omtrent fra nordvest til sørøst med apsis i sørøst. (Hovedbildet er er tatt fra nordøst.) Tårnet er over inngangspartiet i nordvest, som dekker hele tårnfotens bredde. På toppen av pyramidetaket står et trekors med armer i fire himmelretninger, slik at korsformen synes uansett tilskuerens ståsted. Kirken har ca. 100 sitteplasser.

Arkitekten har tegnet både et alterkors i smijern (utført ved Orion Metallvare), prekestolen og døpefonten. Interiør og inventar er for øvrig beskrevet hos «Norges kirker», som også har et par inventarbilder (veggkors og prekestolsklede, begge laget av Torvald Moseid). «Norges kirker» beskriver også langt flere detaljer ved bygget enn det som er nevnt her. Kirken har harmonium fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk og klokke fra Olsen Nauen.

Kirken drives av en stiftelse og ble pusset opp til jubileet i 1986. Dette bildet viser fjellkirken fra inngangssiden. Det er ikke kirkegård her.

Kilder og videre lesning:

Alternativ vinkel

Støpul

Skilt

Kirke og støpul

Annonse