Viser arkivet for mai, 2010

Klund kirke

Klund kirke ligger i en lysning i skogen omtrent en halv mil nord for Ørje, øst for Rødenessjøen. Dette var tidligere i Rødenes kommune, og det var kirke — eller kapell — her også i middelalderen. Middelalderkirken var viet til Peter og Laurentius (festdag 9. februar), og dette bygget ble beskrevet som et «øde kapell» på slutten av 1500-tallet. Det sies i Norges kirker at dette kapellet lå på grunnen til gården Klund, muligens på en kolle ca. 50 meter nordvest for nåværende kirke.

Dagens kirke ble tegnet av Jabob Wilhelm Nordan, oppført av byggmester Kilander og innviet den 24. juli 1888, etter at stedet hadde vært uten kirke i 300 år. Det er en langkirke i bindingsverk med utvendig panel. Den har 190 plasser. Skipet er rektangulært, og koret er smalere. I øst er det en polygonalt avsluttet sakristidel i korets fulle bredde, til erstatning for et sakristi på sørsiden av koret som ble revet i 1930. For den som ikke vet bedre, ser det ut som kirken har et svært langt kor. Vesttårnet er muligens en takrytter, og det er et lite våpenhus i vest. Kirken har 190 plasser.

Koråpningen er spissbuet. Altertavlen er nygotisk med et maleri fra 1921 av Isak Kaarby. Det forestiller Jesus som velsigner en knelende mann. Prekestolen står på nordsiden av koråpningen, og det er også en lesepult. Kirken har en kalkformet døpefont med sekskantet skål i kleberstein, tegnet og utført av sogneprest Jørgen Brochmann. Brochmann har også laget en 20-armet lysestake som henger over prekestolen. Kirken fikk et harmonium i 1913 som ble avløst av et nyere pedalharmonium i 1963. Ifølge kirkens eget nettsted innvies et nytt orgel «i år». Dette oppslaget tyder på at det skjedde for noen år siden, uten at det fremkommer flere detaljer om orgelet. Det kan se ut til at det gamle (et harmonium?) har funnet veien til Estland. Kirkebenkene er fra 1973, men ser ut til å ha blitt trukket med stoff etter den tid. Kirkeklokken er fra
Olsen Nauen (fra 1888). «Norges kirker» skildrer inventaret noe mer detaljert enn det som er gjort her.

Kirkegården ligger et lite stykke sør for kirken. Den ble tatt i bruk i 1894 og er utvidet et par ganger. Gravsøk kan utføres her.Ved parkeringsplassen står det et bårehus som i 1987 fikk påbygget toaletter og «sosialrom».

Det var bispevisitas i Marker i september 2009. Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

  • Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker. Østfold (Riksantivariatet / Land og Kirke: Oslo, 1959), bind 2, s. 76 (også her)

  • Klund menighet
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 676
  • Lokalhistoriewiki
  • Wikipedia
  • Kirkesøk
  • Reidar Høgås og Helge Enger: Klund kirke 100 år

Alternativ vinkel

Kombinert bårehus og servicebygg

Øymark kirke

Øymark kirke ligger ved østbredden av Øymarksjøen, et lite stykke sør for Ørje. Øymark var tidligere egen kommune, men ble i 1964 slått sammen med Rødenes til Marker kommune med kommunesentrum i Ørje.

Kirkestedet er gammelt og var tidligere anneks til Aremark. En kirke viet til jomfru Maria ble visstnok oppført i 1353. Dette skal ha vært en steinkirke ifølge én kilde. Samtidig er det på 1600-tallet rapportert om en stavkirke. Om det reelt sett er to forskjellige kirker, eller om en av påstandene er gal, vites ikke, men kirken ble revet i 1725 og erstattet med en trekirke som brant i 1875, like etter at det ble installert ovner i den. Dagens kirke ble innviet i 1879 og står 50-60 meter vest for den gamle kirketomten. Det er en langkirke av tre (muligens laftet, men tårnet er i bindingsverk) med 350 plasser (noen kilder sier 500, men det var trolig tidligere), og kirken ble ifølge kallsboken oppført av gårdbruker Sven Eng og klokker Berg. Den har rektangulært skip, smalere, polygonalt avsluttt kor og vesttårn. Det er sakristi på nordsiden av koret, langs hele korets nordvegg. Kirken ble restaurert rundt første verdenskrig samt i 1961 og 1998.

Interiør og inventar er skildret i ord og bilder i verket Norges kirker. Her skal vi nøye oss med en kort oppsummering. Den gamle altertavlen ble reddet ut av kirken, men befinner seg nå på Folkemuseet. I stedet fikk kirken en nygotisk altertavle med en kopi av Tidemands bilde Oppstandelsen (fra Bragernes kirke). Prekestolen har fire fag, og den romanske klebersteinsdøpefonten (også reddet ut) er kalkformet. Når det gjelder orgel, er det ifølge kirkeleksikonet fra 1895, fra Olsen og Jørgensen. På menighetens nettsted står det at det ble kjøpt brukt fra Tistedal først på 1900-tallet, og at det ble restaurert og utvidet rundt 1970 og i dag er prestegjeldets beste orgel. Det har et nygotisk prospekt med fem piperekker. Kirken har to klokker fra 1877 fra det vi nå kaller Olsen Nauen. Det meldes at kirken fikk ny bønnekrukke julen 2011.

Kirkegården ble omgitt av steinmur i 1735 (som det for øvrig vokser gjøksyre på). Den ble utvidet i 1859 og i 1991. Et gravkapell ble innviet i 1930 og restaurert på begynnelsen av 1990-tallet. Ved parkeringsplassen står det er servicebygg. Begravelser for Ørje, som ikke har egen kirkegård, skjer her ved Øymark. Gravsøk kan utføres her.

Våren 2011 er det sendt ut anbudsinnbydelse for takarbeider her, så da får vi tro det er noe på gang.

Det var bispevisitas i Marker i august-september 2009. Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

  • Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker. Østfold (Riksantivariatet / Land og Kirke: Oslo, 1959), bind 2, s. 82-86 (også her)

  • Øymark menighet

  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 676
  • Kirkesøk

Nordfra

Østfra

Vestportal

Gravkapell

Gravkapell

Servicebygg

Ørje kirke

Ørje kirke ligger i utkanten av Ørje sentrum, på en fjellknaus med E18 i nord og med rådhus, bank m.m. i sør. Tårnet er faktisk i øst og kan ses nede fra bensinstasjonen ved riksvei 21. Kirken ble tegnet av Johs Th. Westbye og ser ut til å ha vært bygget relativt raskt: Grunnsteinsnedleggelse var 22. juni 1931, og kapellet (som det da var) ble innviet allerede den 4. november samme år. Senere er kirkebygget utvidet og ombygget i 1980-81 og på 1990-tallet. Det har nå menighetssal parallelt med kirkerommet, og de to kan skilles med skyvedører (eller muligens foldedører). Huset har også rom for en rekke andre aktiviteter, såsom forskjellig barne- og ungdomsarbeid, og administrasjonen og kirkevergen for kirken i Marker og Rømskog holder til her. En slags arbeidskirke, altså. Selve kirkerommet ble pusset opp i 1996. Kirken har 180 sitteplasser (300 ifølge Kirkesøk, som trolig regner med tilstøtende menighetssal). Ørje ble eget sogn i 1997.

Selve kirken er en langkirke, og blant utstyret kan vi nevne følgende: Altertavlen er malt av Kristofer Sinding-Larsen og avbilder korsfestelsen. Prekestolen står på sørsiden av koråpningen. Den femkantede døpefonten i tre stod ved undertegnedes besøk midt foran koråpningen. Den er ifølge kirkeleksikonet laget av Olaf Murtnes i 1991. Den synes å ha avløst en tidligere kalkformet font av sement med marmoreringer. Murtnes laget også lesepulten som står i nordkant av koråpningen.

Undertegnede ble ved besøk fortalt at kirken har digitalt orgel, og det henger da også høyttalere i taket over orgelgalleriet. Eldre omtale nevner et harmonium fra Jakob Knudsen i Bergen, men dette ser altså ut til å ha blitt skiftet ut. Kirken har to kirkeklokker fra Olsen Nauen.

Det er ikke kirkegård her. Begravelser finner sted ved Øymark kirke.

Det var bispevisitas i Marker i september 2009. Menighetsbladet kan leses her.

Ørje kirke feiret åttiårsjubileum i desember 2011.

Kilder og videre lesning:

Oslo sjømannskirke

Admiral Jacob Børresen fikk i 1916 oppført en villa tegnet av Arnstein Arneberg i det som siden ble Admiral Børresens vet 4 på Bygdøynes. Børresen døde i 1943, og i 1954 overtok Den Indre Sjømannsmisjon villaen og tok den i bruk som sjømannskirke etter innvielse 20. juni samme år ved biskop Johannes Smemo i kong Haakons nærvær. Lokaler ble også leid ut til forskjellige arrangementer.

Det var ifølge litteraturen 50 sitteplasser i kapellet og 150 i en stor, tilstøtende festsal. Denne og sakristiet ble påbygget i 1962. Altertavlen var et trekors med utskjæringer. Kirken hadde ellers et harmonium samt en kirkeklokke fra Olsen Nauen.

Eiendommen ble lagt ut for salg i 2014. Kort tid etter er det meldt at den var solgt, uten at salgssummen avsløres. Den Indre Sjømannsmisjon har siden ervervet nytt lokale i Løkkegangen 1–3 der det blant annet drives kafévirksomhet.

Kilder og videre lesning:

  • Den indre sjømannsmisjon

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 132
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag. 1993), s. 720
  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo Byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 437

Bygdøy kirke

Bygdø kapell ble oppført på kongsgårdens grunn sommeren 1876 og innviet den 30. oktober samme år. Byggingen skjedde på initiativ fra konsul Thorleif Schjelderup, som også finansierte byggingen, da avstanden til Vestre Aker kirke ble opplevd som for lang i en tid da transport foregikk med hest og kjerre. Kapellet brant i 1958, og det tok noen år før man fikk bygget ny kirke på samme sted. I mellomtiden brukte menigheten villaen Fredriksborg i Fredriksborgveien 18 som interimskirke. Den er nå menighetshus. Bygdøy kirke ble tegnet av Finn Bryn og innviet i 1968. Først i 1984 ble Bygdøy eget sogn, utskilt fra Ullern.

Kirken ligger på en kolle like ved Bygdøy skole. Bygget er av hvitmalt betong og har stort skråtak og en frittstående støpul (klokketårn) med to kirkeklokker fra Olsen Nauen. Antallet sitteplasser er ca. 200. Bygget inneholder også sakristi, dåpsrom, kirkestue og kjøkken i kjelleren.

Alterbildet er en glassmosaikk med metall og gullbelagte felt av Veslemøy Nystedt Stoltenberg fra 1995. Opprinnelig stod det et stort messingkors med innlagte turkise emaljebiter her. Det er siden flyttet til sideveggen. Prekestol og døpefont er tegnet av arkitekten. Kirken har et 15 stemmers orgel fra J.H. Jørgensen som i boken «Oslos kirker» og «Oslo Byleksikon» dateres til 1977, men som ifølge kirkeleksikonet er fra 1968. I vest har kirken kobberdører med relieffer av Ørnulf Bast.

Kirken ble utsatt for tyveri for noen år siden, men det later til at tyvegodset ble funnet igjen. Det var bispevisitas i Bygdøy menighet i mars 2010. Bygdøy menighet har felles administrasjon med Frogner menighet.

Det er ikke kirkegård her. Gravferdsetaten i Oslo kommune henviser til Vestre gravlund og Voksen kirkegård.

Det er publisert en rekke interiørbilder fra kirken på Wikimedia Commons.

Kilder og videre lesning:

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 117 samt s. 14-15 (om kapellet)

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 109

  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag. 1993), s. 701

  • Bygdøy menighet
  • Kirkesøk

Aurdal fjellkirke

Det vil kanskje overraske enkelte at en erkemodernist som Harald Hille også tegnet små fjellkirker med mer tradisjonelle former, i dette tilfellet ganske stavkirkeinspirert. Aurdal fjellkirke ligger noen kilometer opp i fjellsiden øst for Aurdal sentrum, langs en bomvei (myntpåslipp) med stedvis praktfull utsikt. Selve kirken ligger ved en sving i veien og er lett innhyllet i småbjerk og annen vegetasjon.

Byggmester for fjellkirken, som ble innviet den 20. juni 1966, var Lars Wiknes. Kirkebygget er kvadratisk med skrådde hjørner (altså åttekantet, men takutspringet demper dette inntrykket). Den er en enskipet langkirke murt i tegl ifølge Norges kirker og tydeligvis kledd med trepanel. Andre kilder hevder at det er furu i reisverket. Orienteringen er omtrent fra nordvest til sørøst med apsis i sørøst. (Hovedbildet er er tatt fra nordøst.) Tårnet er over inngangspartiet i nordvest, som dekker hele tårnfotens bredde. På toppen av pyramidetaket står et trekors med armer i fire himmelretninger, slik at korsformen synes uansett tilskuerens ståsted. Kirken har ca. 100 sitteplasser.

Arkitekten har tegnet både et alterkors i smijern (utført ved Orion Metallvare), prekestolen og døpefonten. Interiør og inventar er for øvrig beskrevet hos «Norges kirker», som også har et par inventarbilder (veggkors og prekestolsklede, begge laget av Torvald Moseid). «Norges kirker» beskriver også langt flere detaljer ved bygget enn det som er nevnt her. Kirken har harmonium fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk og klokke fra Olsen Nauen.

Kirken drives av en stiftelse og ble pusset opp til jubileet i 1986. Dette bildet viser fjellkirken fra inngangssiden. Det er ikke kirkegård her.

Kilder og videre lesning:

Alternativ vinkel

Støpul

Skilt

Kirke og støpul

Annonse