Viser arkivet for desember, 2009

Stavne kapell og kirkegård

Stavne kapell og kirkegård ligger i et stille område i Trondheim som stikker ut i Nidelva og er omgitt av jernbanelinjer på tre sider. Stavne gård (i dette tilfellet Stavne øvre) tilhørte Domkirkens sogneprestembede på 1600-tallet og ble etter diverse eierskifter solgt til Trondheim kommune i 1911. Mye av gårdens jorder er utlagt til gravplass, og denne har vært utvidet flere ganger (se f.eks. rapporter i forbindelse med grunnundersøkelser i 2001 og 2007).

Kirkegården ble anlagt og kapellet vigslet i 1916. Arkitekt var August Albertsen, og kapellet har 80 sitteplasser. Kapell og kirkegård tilhører Ilen menighet (hjemmeside her). Kirkegårdens størrelse oppgis i 1996-utgaven av Trondheim byleksikon til 30 dekar, men den er nok utvidet etter det.

Like øst for kapellet er en ganske stor samling britiske krigsgraver (Commonwealth War Graves) — hele 155, hvorav flere anonyme. Det er også et monument blant disse gravene. Tyskerne la dessuten rundt 1100 krigsgraver til kirkegården her under den annen verdenskrig, men disse er siden flyttet til Havstein krigskirkegård.

Høsten 2008 skrev Adresseavisen om en rapport som betegnet orgelet i kapellet som et katastrofeområde. Kororgelet i Tiller kirke ble foreslått overført til Stavne, uten at undertegnede vet om det har skjedd.

Stavne gård er ellers litt av en historie. Bortsett fra at tyskerne brukte den som fangeleir for russiske krigsfanger under krigen, var gården i flere tiår skolehjem for gutter. Det er etterhvert rapportert om overgrep, og i Adresseavisen (som har skrevet om skolen her og her) karakteriseres den som «Norges verste tvangsskolehjem etter krigen». Det finnes en kommunal rapport her. I dag er bygget tilhold for Stavne Arbeid og Kompetanse, som driver med attføring og rehabilitering.

Gravsøk kan utføres fra denne siden.

Kilder og videre lesning:

Sørfra

Østfra

Vestfra

Krigsgraver

Anonym krigsgrav

Monument

Støren kirke

Det har vært kirke på Støren siden middelalderen, men tidligere lå kirken på den andre siden av Gaula. Nåværende kirkested ble tatt i bruk i 1730. Kirken her ble overtatt av allmuen (dvs. menigheten) i 1788, og få år etter napoleonskrigene sørget bygdefolket for å bygge ny kirke. Som arkitekt krediteres iblant Svend Aspaas, mens enkelte kilder er mer uklare. Byggmester var Claus Larssønn Forseth (skrivemåten varierer noe) fra Melhus. Kirken er laftet og ble innviet i 1817, selv om ikke alt inventar var ferdig da.

Kirken sies å være arkitektonisk påvirket av kirkene på Klæbu og Røros. Den er åttekantet, men litt uttrukket. Dessuten har den våpenhus og sakristi i hver sin ende, noe som bidrar til å gi den et slags langkirkepreg, selv om benkeplasseringen ikke er langskirkens. Alteret er mot vest, hvilket er oppsiktsvekkende for en såpass frittliggende kirke. Kirken har smale gallerier langs øst-, sør- og nordsiden, og antallet sitteplasser er rundt 400.

Kirken har innvendig fire søyler eller stolper som bidrar til å bære et system av bjelker og avstivere. Stolpene er marmorert. De kom visstnok til i 1867, men det er ukjent for undertegnede hvordan kirken var før dette.

På alterveggen er det et prekestolalter, laget av Ole Henriksen Schaarvold, Ole J. Hammeraas og I. Blegen som en videreutvikling av tilsvarende i Klæbu. Arkitektoniske elementer utgjør en vesentlig del av det dekorative, og alterbildet er relativt lite i den store sammenheng. Det viser en nattverdsscene malt av ukjente Jac Petersen i 1824, muligens etter et annet forbilde. Den prekestolen som faktisk brukes i dag, er en annen enn den som henger på veggen over alterbildet, og befinner seg til venstre for alterpartiet. Bak den henger et korsfestelsesbilde. Kirken har en egenartet døpefont med lokk. De er begge åttekantet og kjegleformet. Kirken har en kongestol med Karl Johans monogram.

Orgelet (1960) er fra J.H. Jørgensen og har 16 stemmer. De to kirkeklokkene er fra 1796 (fra Arent Hedemark) og 1850.

Det har vært gjort om på kirken et par ganger. I 1893 ble lukkede benker og alterring fjernet, interiør overmalt og vedovner satt inn. I 1967 ble kirkerommet restaurert under ledelse av Ola Seter og Torgeir Suul. Ved siste anledning fikk kirken tilbake sin opprinnelige rødfarge etter at den i mange år hadde vært hvit.

Kirken er omgitt av sin kirkegård, og det står et bårehus ved parkeringsplassen i øst.

Det var bispevisitas i Midtre Gauldal i oktober 2012.

Kilder og videre lesning:

  • Oddbjørn Sørmoen og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 2: 1700-tallet. Skjønnhetens århundre (ARFO, 2001), s. 200-203

  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag. 1993), s. 234
  • Rennebu kirkelige fellesråd
  • Wikipedia
  • Kirkesøk
  • Oppslag utenfor kirken

Ved porten

Bårehus

Annonse