Viser arkivet for desember, 2009

Jakob kirke

Jakob kirke på Ankertorget har strengt tatt endret navn til Kulturkirken Jacob etter at Kirkelig kulturverksted overtok for noen år siden. Men la oss ta det fra begynnelsen. 1. januar 1875 trådte et vedtak i kraft som delte opp menighetene Vår Frelsers, Trefoldighet og Gamle Aker og gav tre nye menigheter: Jakob, Johannes og Paulus. Før kirken stod klar, ble Vår Frelsers kirke (altså Domkirken) brukt til gudstjenester annenhver søndag for Jakob menighet.

Kirken ble tegnet av stadskonduktør Georg Bull. Det er en nygotisk teglkirke som ble innviet av biskopen den 8. oktober 1880. Antallet sitteplasser var 820, mens det for Kulturkirken Jakob oppgis til 600 i Wikipedia.

Alterbildet ble malt av Eilif Peterssen i Roma i 1880-81 og viser hyrdenes tilbedelse av Jesusbarnet. De tre kirkeklokkene ble støpt i Memmingen i Bayern. Prekestolen og alteret er av amerikansk treverk. Ellers ble det brukt norske materialer. På 1940-tallet fikk kirken elektrisk oppvarming og ble pusset opp til 70-årsjubileet i 1950. Personer som Finn Krafft, Dagfin Werenskiold og Domenico Erdmann har deltatt i oppussings- og utsmykningsarbeid ved kirken.

Menigheten ble oppløst i 1985, og kirken ble opprinnelig besluttet revet. Den stod og forfalt i en årrekke, mens det kom bevaringskrav fra en rekke kanter: Riksantikvaren, Byantikvaren, Fortidsminneforeningen, Selskabet for Oslo Byes Vel og Oslo menigheters fellesråd (som det da het). Kirken ble fredet i 1992. Etter oppussing og formodentlig enkelte ombygginger tok Kirkelig kulturverksted kirken i bruk i 2000, og den har siden vært brukt til blant annet konserter og plateinnspillinger samt til administrasjon. (Se. f.eks. beskrivelse her på Origo, og det er en mer detaljert beskrivelse av driften her.)

I begynnelsen av 2007 meldte Aftenposten likevel at ikke alt stod bra til ved kirken. Blant annet løsnet det stein fra fasaden. Vi får tro noe er gjort med saken, for aktivitetsnivået er for tiden høyt om man skal dømme ut fra programmet.

Kirkesøk og Wikimedia Commons har interiørbilder.

Kilder og videre lesning:

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 127-128

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo Byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 279
  • Kirkelig kulturverksted
  • Kulturkirken Jakob (notat i forbindelse med statsbudsjettet)
  • Wikipedia
  • Kirkesøk

Alternativ vinkel

Og en til

Tårnet

Vestportal

Dør i sør

Statue på sørsiden

Østre gravlund (Oslo)

Østre gravlund ligger nær Teisen og Helsfyr og har adresse Tvetenveien 7. Kommunen kjøpte grunnen fra Helsfyr gård i 1892, og gravlunden ble innviet i 1895. Den er utvidet flere ganger, ikke minst på 1920- og 1930-tallet. Opprinnelig størrelse var 21 dekar; i dag er det rundt 140. 10,5 dekar ble overlatt til Det mosaiske trossamfunn i 1912. Denne delen er utskilt som egen gravlund (Helsfyr gravlund, i hjørnet mot Tvetenveien og Brynshøgda), og det ble reist et minnesmerke for jødiske krigsofre i Norge på den i 1948.

Kapellet på Østre gravlund ble oppført i 1894 og innviet i 1895. I 1935-36 ble det utvidet med hvelvet tak og apsis. Fondveggen ble utsmykket med fresker av Herman Willoch i 1946. Kapellet ble revet 1961 og nytt kapell oppført — eller rettere sagt et bygg med to kapeller: store og lille. Førstnevnte er utstmykket av Sigurd Winge, sistnevnte av Kåre Jonsborg. Har jeg forstått riktig, var krematoriet (også innviet 1961) i samme bygningskompleks, men denne virksomheten er nå flyttet til Alfaset. Like ved kapellene står det gamle klokketårnet. Gravlunden fikk ny driftsbygning (i et hjørne mot Strømsveien) i 2000.

I gravlundens lengdeakse er en minnelund med en bronsestatue, «Liggende kvinne», av Ulfert Janssen. Like ved siden av er en barneminnelund. Se ellers kart over gravlunden.

Østre gravlund betjener en rekke menigheter i Oslo, slik det fremgår av oversikten hos Gravferdsetaten. Det finnes noen interiørbilder fra kapellene ved søk på på Oslobilder.no.

Kilder og videre lesning:

Lille kapell

Saksopplysning

Store kapell

Inngang til anlegget

Klokketårn

Allé

Minnelund

«Liggende kvinne» av Ulfert Janssen

Fra barneminnelunden

Kontorfløy

Inngang til jødisk kirkegård

Fra den jødiske kirkegården

Salemkirken (Oslo)

Salemkirken i Sannergata 12 (på hjørnet av Valdresgata) er kirke for pinsemenigheten Salem. Den ble opprettet i 1917 og fikk et eget bygg i Sannergata året etter. Etter flere ombygginger ble dette revet i 1981, og den nåværende kirken ble bygget og innviet den 17. april 1983. Da hadde man også overtatt litt av nabotomten. Bygget er tegnet av Odd Kjellhov ved arkitektfirmaet Jarle Berg (i likhet med Misjonskirken på Majorstuen).

Bygget er relativt moderne og teglkledd med vinduer i smale spalter samt et hjørnetårn. Kirkerommet kan romme ca. 800 mennesker, og det er et skyvedørsystem som skiller rommet fra andre lokaler. Antallet medlemmer i 2008 anslås til ca. 460.

Menighetens hjemmeside er her. Pinsebevegelsen i Norge har hjemmeside her, og den internasjonale hjemmesiden er her.

Det finnes også andre pinsemenigheter i Oslo, hvorav den største er Filadelfia.

Kilder:

Døvekirken i Oslo

Dette bygget i Fagerborggata 12 huser byens døvemenighet. Det ble tegnet av Bernt Heiberg, oppført i 1973 og innviet den 27. januar 1974. Kirkerommet har 100 sitteplasser, og det er et frittstående klokketårn. Bygget inneholder dessuten hybelleiligheter.

Menigheten ble ifølge Oslo byleksikon opprettet allerede i 1894, og menighetens historie fortelles på denne nettsiden. Menigheten holdt i en årrekke til i et kirkelokale som tidligere hadde vært bedehus for en frimenighet, i krysset Dalsbergstien / Sofies gate. Dette ble etterhvert funnet å være uegnet for formålet, og menigheten kjøpte tomten i Fagerborggata og oppførte dagens kirke. (Det gamle bygget ble revet i 1981, og et nytt er oppført i dets sted.)

Kirkesøk har flere interiørbilder fra kirken.

Kilder og videre lesning:

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 124

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 144
  • Menighetens nettsted
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 720
  • Wikipedia
  • Kirkesøk

Metodistkirken på Bjølsen (Immanuelkirken)

Kristiania 5. metodistmenighet ble formelt konstituert i 1893 etter i praksis å ha eksistert siden 1881. Menigheten holdt i en tidlig fase møter i Maridalsveien 196. Etter dugnadsarbeid ble en liten trekirke i sveitserstil innviet i Bergensgata 12 i 1896. Denne ble tatt ned i 1953 og gjenoppført på Hen ved Hønefoss. På Bjølsen ble den avløst av bygget vi ser her, et betongbygg på 5 1/2 etasje. Det er tegnet av brødene Trygve og Ørn Klingenberg. Immanuelkirken, som den het, ble innviet den 27. august 1955.

Kirkerommet ligger ut mot Sarpsborggata, med høye, smale vinduer. Ved siden av hovedinngangen til kirken lå café b, eid og drevet av menigheten, fra 2001 til 2008. I bygningskomplekset inngår også en leiegård.

I 2007 ble kirkens navn endret fra Immanuelkirken til Metodistkirken på Bjølsen. Menigheten har ca. 250 medlemmer.

Kilder og videre lesning:

Metodistkirken Elim

Kristiania 2. metodistmenighet ble stiftet på Kampen den 20. februar 1877. Den endret etterhvert navn til Elim og flyttet til Grønland, der de fikk oppført et kirkelokale i Hollendergata 8 og en leiegård (iblant kalt «Metodistgården») i Grønlandsleiret 53. De to nabobyggemene ble tegnet av arkitekten Rudolf Haeselich.

Menigheten ble ifølge Oslo byleksikon nedlagt i 1967. Kirkebygget ble senere brukt som lager, for så å bli renovert og ombygget i 1993. Lokalet gikk under betegnelsen Operacafeen da det i 2005 ble kjøpt av Jostein Gaarder og Siri Dannveig og igjen renovert og ombygget. Det åpnet som Caféteatret i 2006 og har 130 sitteplasser.

Kilder:

Lovisenberg kirke

Lovisenberg kirke ligger på området for Lovisenberg sykehus og ble oppført for og eies av den samme stiftelsen som sykehuset, samtidig som den fungerer som sognekirke. Arkitekt var Harald Aars, og kirken ble innviet den 25. september 1912, etter at innsamling til bygging hadde begynt allerede i 1892.

Det er en nyromansk, treskipet basilika i håndbanket teglstein med elementer av grefsensyenitt. Tårnet er plassert til venstre for inngangen, over galleritrappen, og dåpssakristiet er til høyre for hovedinngangen. Tak og tårn er tekket med skifer fra Voss. Kirken har 350 sitteplasser.

Som altertavle fungerer tre glassmalerier av Maria Vigeland. De viser Jesu fødsel, Korsfestelsen og Engelen i graven. Vigeland har også laget 13 glassmalerier i sidevinduene i skipet. På alteret står et kors fra Oberammergau. Prekestolen, alterringen, benker og annet inventar er utført i gran av snekkermester A. Berger. Døpefonten er i blåhvit marmor fra Velfjorden i Nordland, levert av Pettersen & sønner.

Kirken fikk i 1995 nytt orgel fra Ryde og Berg. De to kirkeklokkene er fra Olsen Nauen.

Lovisenberg kirke brukes endel til konserter. Lovisenberg menighet har felles kontorlokaler med Markus menighet.

Det er ikke gravplass her. Gravferdsetaten henviser til Vestre gravlund, Voksen kirkegård, Nordre gravlund og urnegraver på Gamle Aker kirkegård.

25. februar 2013 vedtok Bispedømmerådet at Lovisenberg fra 1. september skal inngå i den nye stormenigheten Sentrum og Sankthanshaugen, som dekker fem tidligere kirkesogn.

Kilder og videre lesning:

Maridalen kirke

Det er litt vanskelig å fastslå formell betegnelse for dette kirkebygget. Maridalen kirke eller kapell ligger like nord for Maridalsvannet, nær ruinene etter Margaretakirken og nær Maridalsveien, med adresse Kallerudveien. Det ble opprinnelig bygget som bedehus i 1887 for private midler på gården Ødegårds grunn. Bygget ble kirkeviet den 11. april eller 1. mai 1900 (alt etter hvilken kilde man velger å tro) og var da kapell i Vestre Aker, og senere under Nordberg. Huset ble bygget om og fikk tårnparti og sakristi før det ble tatt i bruk som kapell. Det later til at Maridalen nå har status som egen menighet, og denne menigheten ser ut til å ha felles nettsider (og ansatte) med Nordberg menighet. Vi kaller den dermed kirke, selv om det står «kapel» på skiltet utenfor (formodentlig gammelt).

Kirken har ca. 140 sitteplasser. Altertavlen forestiller Jesus i Getsemane. Tårnet har én kirkeklokke fra 1898. Det finnes noen interiørbilder på menighetens nettsted.

Det er ikke kirkegård på stedet. Gravferdsetaten henviser til Grefsen kirkegård for kistebegravelser og eller til urnegraver på Nordre gravlund.

Kilder og videre lesning:

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 107

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 355 (kalt Maridalen kapell, under Nordberg)
  • Wikipedia
  • Kirkesøk
  • Nordberg og Maridalen menigheter

Iladalen kirke

Iladalen kirke er en av de oslokirkene som startet sin tilværelse som småkirke. Den ligger i Søren Jaabæks gate 5, i nordenden av parken i Iladalen. Mange suser av sted ned Uelands gate hver dag uten å tenke over at det ligger en kirke her, rett innenfor ring 2.

Menigheten ble utskilt fra Sagene i 1938. Kirken ble tegnet av Ragnar Nilsen og oppført for innsamlede midler. Biskop Eivind Berggrav nedla grunnstein den 10. desember 1939 og innviet kirken den 22. mai 1941, på Kristi himmelfartsdag.

Kirken er oppført i teglstein med puss både utvendig og innvendig. Den har et lavt valmtak. Kirkeskipet er rektangulært og koret noe smalere enn skipet. Kirken har et slankt tårn høyre for hovedingnangen. Stilen kan vel sies å være funkis. Kirken var tidligere hvit, men har etterhvert fått nærmest sennepsgul farge.

Antallet sitteplasser, inkludert stor og liten menighetssal, er til sammen ca. 700. Mellom menighetssal og kirkerom er det elektrisk senkbar vegg. Bygget huser også prestekontor, funksjonærleiligheter og barnehage, og det er innredet et hobbyrom under menighetssalen.

Mest berømt av inventaret her er Per Vigelands freskomaleri på fondveggen i koret, som fremstiller himmelfarten og ble ferdigstilt i 1944. Flere av samtidens presteansikter er avbildet her. Vigeland har også tegnet alterbildet (to engler i tilbedelse ved korset; tavlen er skåret av Wilh. R. Sjøwall) og et glassmaleri bak orgelet (engel med lutt). Døpefont og nummertavler er skåret av Wilh. R. Sjøwall, mens lysekroner og lampetter er tegnet av arkitekten og utført av R. Althoff. Sørvinduene har antikkglass fra G.A. Larsen.

I 2004 fikk kirken et sidealter utformet av billedhuggeren Christine Aspelund med tittel Redemptor gentium (folkets frelser).

Orgelet er fra 1971 og kommer fra Brødrene Torkildsen. De to kirkeklokkene er fra Olsen Nauen.

Det er ikke gravplass her. Gravferdsetaten henviser til Nordre gravlund.

Kilder og videre lesning:

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 77-78

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 275
  • Einar Dale og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 6: Modernismen. 1900-tallet (ARFO, 2008), s. 82-87
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 710
  • Kirkesøk

Oslo vestre frikirke

Oslo vestre frikirke ligger i Pilestredet 69, på hjørnet ved Josefines gate, ved Bislett. Bygget ble tegnet av Harald Aars og Lorentz Ree og oppført i 1920 som den yngste av byens to frikirker. Det ble da ansett nødvendig å dele byens frikirkemenighet, og grenselinjen mellom øst og vest går langs Akerselva. Bygget har teglfasade og bratt saltak. Det har et lavt hjørnetårn med tårnhjelm ut mot Josefines gate. I 1981 fikk det et tilbygg med kontorlokaler langs Josefines gate, tegnet av Hans Kjell Larsen.

Kirken har egen hjemmeside, og det står mer om frikirkebevegelsen (eller Den evangelisk-lutherske frikirke) i Wikipedia.

Andre kilder:

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 138

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo Byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 440
Annonse