Viser arkivet for desember, 2009

Jakob kirke

Jakob kirke på Ankertorget har strengt tatt endret navn til Kulturkirken Jacob etter at Kirkelig kulturverksted overtok for noen år siden. Men la oss ta det fra begynnelsen. 1. januar 1875 trådte et vedtak i kraft som delte opp menighetene Vår Frelsers, Trefoldighet og Gamle Aker og gav tre nye menigheter: Jakob, Johannes og Paulus. Før kirken stod klar, ble Vår Frelsers kirke (altså Domkirken) brukt til gudstjenester annenhver søndag for Jakob menighet.

Kirken ble tegnet av stadskonduktør Georg Bull. Det er en nygotisk teglkirke som ble innviet av biskopen den 8. oktober 1880. Antallet sitteplasser var 820, mens det for Kulturkirken Jakob oppgis til 600 i Wikipedia.

Alterbildet ble malt av Eilif Peterssen i Roma i 1880-81 og viser hyrdenes tilbedelse av Jesusbarnet. De tre kirkeklokkene ble støpt i Memmingen i Bayern. Prekestolen og alteret er av amerikansk treverk. Ellers ble det brukt norske materialer. På 1940-tallet fikk kirken elektrisk oppvarming og ble pusset opp til 70-årsjubileet i 1950. Personer som Finn Krafft, Dagfin Werenskiold og Domenico Erdmann har deltatt i oppussings- og utsmykningsarbeid ved kirken.

Menigheten ble oppløst i 1985, og kirken ble opprinnelig besluttet revet. Den stod og forfalt i en årrekke, mens det kom bevaringskrav fra en rekke kanter: Riksantikvaren, Byantikvaren, Fortidsminneforeningen, Selskabet for Oslo Byes Vel og Oslo menigheters fellesråd (som det da het). Kirken ble fredet i 1992. Etter oppussing og formodentlig enkelte ombygginger tok Kirkelig kulturverksted kirken i bruk i 2000, og den har siden vært brukt til blant annet konserter og plateinnspillinger samt til administrasjon. (Se. f.eks. beskrivelse her på Origo, og det er en mer detaljert beskrivelse av driften her.)

I begynnelsen av 2007 meldte Aftenposten likevel at ikke alt stod bra til ved kirken. Blant annet løsnet det stein fra fasaden. Vi får tro noe er gjort med saken, for aktivitetsnivået er for tiden høyt om man skal dømme ut fra programmet.

Kirkesøk og Wikimedia Commons har interiørbilder.

Kilder og videre lesning:

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 127-128

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo Byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 279
  • Kirkelig kulturverksted
  • Kulturkirken Jakob (notat i forbindelse med statsbudsjettet)
  • Wikipedia
  • Kirkesøk

Alternativ vinkel

Og en til

Tårnet

Vestportal

Dør i sør

Statue på sørsiden

Heggedal kirke

Heggedal er et tettsted i Asker kommune. Kirken ligger nesten på en bakketopp, mellom et legesenter og en skole. Den ble oppført for private midler etter tegninger av Fritz Holland i 1929-30 og innviet den 12. april 1931. Opprinnelig hadde den status som kapell, men fra 1. januar 1997 har Heggedal egen/eget menighet/sogn.

Vi har å gjøre med en langkirke i bindingsverk med 160 sitteplasser. Skipet er rektangulært og det rett avsluttede koret noe lavere, smalere og kortere. Det er sakristier på begge sider av overgangene mellom skip og kor og et lite våpenhus i vest. Tårnet er en takrytter i vestenden av skipet, med en slags løkform i underkant av spiret. Orienteringen er fra sørvest mot nordøst.

Det er orgelgalleri like innenfor inngangen, og himlingen er tønnehvelvet i kirkerommet og koret. Koråpningen er tredelt med en rundbue på midten, og prekestol om døpefont er symmetrisk plassert i hver sin sideåpning,
korets gulv er tre trinn høyere enn skipets gulv. Innredningen er ved Victor Schaulund.

Altertavlen har en kopi av et bilde av Anton Dorph som viser Jesus som går sammen med to disipler inn i herberget i Emmaus (jf. Lukas 24, 29). Kildene sier ingenting om hvem som har malt denne kopien, men tavlen sies å være overtatt fra Asker kirke, som tok i bruk sin gamle restaurerte altertavle i 1930.

Prekestolen (av Hans Kristiansen, 1931) står i koråpningens høyre del og har oppgang fra koret. Den er tønneformet og har avbildet evangelistsymboler (Matteus som menneske, Markus som løve, Lukas som tyr og Johannes som ørn; alle har vinger og glorie).

Døpefonten er også på alder med kirken. Den er kalkformet og har buemotiv rundt kummen og riflete skaft. Fonten står på et podium i koråpningsens venstre del og en balustrade skiller den fra skipet.

Det ser ut til at kirken (kapellet) opprinnelig hadde harmonium, men den har deretter fått et pipeorgel. Det har elleve stemmer og er bygget av Wilhelm Hemmersam — muligens i 1985. Dette fungerer åpenbart ikke godt, og per 2015 foregår innsamling for å anskaffe nytt orgel til 2018.

Kirkeklokken er støpt av Olsen Nauen.

Det er ikke kirkegård her.

Kilder og videre lesning:

Inngangsparti

Menighetshus

Østenstad kirke

Østenstad kirke i Asker kommune er en arbeidskirke i tegl med frittstående klokketårn i betong. Kirken ble innviet den 23. mars 1980, mens tårnet er på alder med krikegården, det vil si fra 2008. Grunnen kirken ligger på, er utskilt fra Lille Østenstad gård og ligger ikke så langt fra Blakstad, et stykke sørøst for Asker sentrum. Arkitekt var Harald Hille.

NRK skriver endel om bakgrunnen for kirken, et arbeid som går tilbake til 1960-tallet (og Wikipedia gjengir det samme stoffet). Arkitekten har tegnet prekestol og døpefont, mens Terje Grøstad har laget en altertavle med et seierskrusifiks som henger på fondveggen bak alteret, samt glassmalerier av de fire evangelistene. Orgelet (avbildet her) kommer fra Paul Ott og kirkeklokkene fra Olsen Nauen Klokkestøperi. Molle-Cecilie Major har laget altertepper og Bjørg Abrahamsen messehagler.

Kirken er ikke omtalt i «Norges kirker», som imidlertid nevner en tidligere kirke i området,
Blakstad, som er omtalt i Håkon Håkonssons saga.

Kirkegården ble innviet i 2008, på grunn fra gården Lille Østenstad som ble innnkjøpt i 2002. De relativt store gressarealene med anlagte stier hadde høsten 2009 fortsatt relativt få graver og urnenedsettelser. Anleggelsen har sammenheng med mangel på gravplasser ved Asker kirke. Anlegget er på ca. 40 dekar, og man ser for seg ca. 3200 gravplasser. Høsten 2010 ble det avduket en minneskulptur på kirkegården. Begivenheten er også omtalt på nettstedet for Asker-kirkegårdene, der det også sies at opplysninger om gravlagte er å finne på nettet.

Kilder og videre lesning:

Vardåsen kirke

Vardåsen kirke er p.t. Askers nyeste kirke, en arbeidskirke med barnehage, innviet 14. mars 2004 etter en byggeperiode på nesten halvannet år. Menigheten ble utskilt fra Asker i 2001 og dekker områdene fra Borgen via Drengsrud og Brendsrud til Engelsrud.

Kirken er tegnet av Østgaard Arkitekter (nå Grønmo Arkitekter) ved Terje Grønmo, og ble oppført i 2002-2004 og innviet den 13. mars 2004. Det står en god del om byggeprosessen og bygget på en side på menighetens eget nettsted, og det skal ikke gjentas her. Kirken har 400 plasser i kirkerommet, men dette kan utvides til 800 med tilstøtende rom. Kirken ble tildelt arkitekturprisen Betongtavlen for år 2004 (sammen med Elgeseter bro). Likevel er ikke alle like fornøyd.

I oktober 2008 ble det avduket en skulpturpark med barns tegninger sandblåst i stein utenfor kirken. Når det gjelder selve kirkebygget, er det allerede meldt om lekkasjer i taket. Kirken har et midlertidig orgel fra Asker kapell, men det arbeides for å skaffe kirken nytt orgel (og man kan følge med på hvor mye som er innsamlet i den anledning).

Til menigheten hører også Engelsrud menighetshus, som ble tegnet av Victor Schaulund og oppført i tre i 1967 og påbygget i 1981. Det kan se ut til at bygget ble brukt noe til gudstjenester. Antallet sitteplasser var 150, og det hadde trekors til alterutsmykning samt prekestol og døpefont fra 1967 og et 4 stemmers orgel fra Vestlandske orgelverksted fra 1970. Kirkeklokkene var fra Olsen Nauen fra 1967. Det ser ut til at dette huset brukes til barnehage.

Det er ikke kirkegård ved Vardåsen kirke. Østenstad kirkegård er den mest aktuelle gravplassen for menighetens medlemmer.

Kilder og videre lesning:

Bekkelaget kirke

Bekkelaget småkirkemenighet ble utskilt fra Nordstrand i 1913, og en kirkekomité ble nedsatt satte år. Prosessen trakk av forskjellige grunner i langdrag, men tomt ble inkjøpt i 1917, kirken ble tegnet av kommunearkitekt Harald Bødtker i 1920, grunnstein nedlagt i 1921 og kirken innviet den 27. mai 1923. Kirken ligger i Sandstuveien med flott utsikt over Oslofjorden.

Vi snakker om en hvitkalket langkirke i pusset tegl. Den er nyromansk i stil med tønnehvelv — i armert betong. Kirken føyer seg etter terrenget og har inngang i nord og kor og apsis i sør. Tårnet er plassert til side for nordgavlen. Har jeg forstått riktig, er det møtesaler på vestsiden av skipet, både i den delen som ser ut som et tverrskip, og mellom dette “tverrskipet” og tårnet. Selve kirken har 420 sitteplasser. Enevold Thømt har planlagt utsmykning og utstyr ned i minste detalj, slik at det fremstår som enhetlig og gjennomført.

Kirkerommet er avbildet her og prekestolen her. Alterbildet er en freske som viser Kristi gjenkomst. Kirken fikk i 1986 et 21 stemmers orgel bygget av Robert Gustavsson Orgelbyggeri AB. Ellers står det ifølge «Oslos kirker» et Jørgensen-orgel fra 1932 som trenger restaurering, i et sidegalleri. I tårnet henger to kirkeklokker støpt hos det som nå kalles Olsen Nauen Klokkestøperi.

Bekkelaget urnelund, som omgir kirken, ble innviet i 1937 og er siden blitt utvidet. Muren på urnelunden ble rehabilitert i 2011. I 1958 ble en tyskerbrakke flyttet hit fra Frognerparken og brukt som driftsbygning. I 1970 ble det oppført et menighetshus i et hjørne av urnelunden. Menighetssenteret ble oppført i 2001, ifølge «Bygg uten grenser». I 2009 ble det meldt at urnelunden skulle stenges for uttak av nye graver. Ellers henviser Gravferdsetaten til Klemetsrud og Gamlebyen for vanlige begravelser.

Bekkelaget sogn blir slått sammen med Ormøy med virkning fra 1. januar 2016. De to sognene har allerede felles stab.

Kilder og videre lesning:

Inngangspartiet i nord

På vestsiden

Menighetskontorer

Søndre Skøyen kapell

Søndre Skøyen kapell ligger i et boligområde i Skøyenåsen, vest for Godlia T-banestasjon. Kapellet eies og drives i et sameie mellom Oppsal menighet og Normisjon.

Det er en kvadratisk trebygning med pyramidetak og et lite klokketårn på toppen. Arkitekt er Elisabet Fidjestøl, og kapellet ble innviet den 19. oktober 1980. Det har 250 sitteplasser (hvorav 180 i selve kirkerommet). I kjelleren er det kirkestue og bomberom, og det leies ut til barnehage — midlertidig, later det til.

Mest kjent av inventaret her er glassmalerier og krusifiks malt av Ingjerd Pettersen-Hagh. Disse er nærmere omtalt her.

Kilder og videre lesning:

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 68

  • Kirkelig fellesråd i Oslo
  • Wikipedia
  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo Byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 555
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 707

Salemkirken (Oslo)

Salemkirken i Sannergata 12 (på hjørnet av Valdresgata) er kirke for pinsemenigheten Salem. Den ble opprettet i 1917 og fikk et eget bygg i Sannergata året etter. Etter flere ombygginger ble dette revet i 1981, og den nåværende kirken ble bygget og innviet den 17. april 1983. Da hadde man også overtatt litt av nabotomten. Bygget er tegnet av Odd Kjellhov ved arkitektfirmaet Jarle Berg (i likhet med Misjonskirken på Majorstuen).

Bygget er relativt moderne og teglkledd med vinduer i smale spalter samt et hjørnetårn. Kirkerommet kan romme ca. 800 mennesker, og det er et skyvedørsystem som skiller rommet fra andre lokaler. Antallet medlemmer i 2008 anslås til ca. 460.

Menighetens hjemmeside er her. Pinsebevegelsen i Norge har hjemmeside her, og den internasjonale hjemmesiden er her.

Det finnes også andre pinsemenigheter i Oslo, hvorav den største er Filadelfia.

Kilder:

Metodistkirken på Grünerløkka

Metodistmenigheten på Grünerløkka (Thorvald Meyers gate 56A) ser ut til å være Oslos eldste. Den ble stiftet som 1. metodistkirke i 1865 og slo seg ned på Grünerløkka i 1871. Kirkebygget, som går for å være Oslos eldste frikirkebygg, ble innviet den 23. august 1874. Bygget ble tegnet av Albert Unger, og menigheten skiftet i 2006 navn til Metodistkirken på Grünerløkka.

Kirkebygget har et hovedskip og et sideskip. Det ble pusset oppp i 1911 og fikk da bl.a. elektrisk lys. Det har ellers vært ombygging og/eller oppussing i 1934-35, 2000 og 2006. Kirken har ca. 500 sitteplasser.

Glassmalerier og altertavle er fra 1924. Sistnevnte viser historien om Emmausvandrerne. Det finnes også et flyttbart sidealter. Det sies i «Oslos kirker» at glassmaleriene, som forteller historien om Jesu liv og død, muligens er malt av Emanuel Vigeland. Kirken har et Jørgensen-orgel fra 1925 som ble restaurert i 1980-årene.

Menighetens historie er presentert på en side på Metodistkirkens norske nettsted.

Hovedkilder:

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 141

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 362

Lovisenberg kirke

Lovisenberg kirke ligger på området for Lovisenberg sykehus og ble oppført for og eies av den samme stiftelsen som sykehuset, samtidig som den fungerer som sognekirke. Arkitekt var Harald Aars, og kirken ble innviet den 25. september 1912, etter at innsamling til bygging hadde begynt allerede i 1892.

Det er en nyromansk, treskipet basilika i håndbanket teglstein med elementer av grefsensyenitt. Tårnet er plassert til venstre for inngangen, over galleritrappen, og dåpssakristiet er til høyre for hovedinngangen. Tak og tårn er tekket med skifer fra Voss. Kirken har 350 sitteplasser.

Som altertavle fungerer tre glassmalerier av Maria Vigeland. De viser Jesu fødsel, Korsfestelsen og Engelen i graven. Vigeland har også laget 13 glassmalerier i sidevinduene i skipet. På alteret står et kors fra Oberammergau. Prekestolen, alterringen, benker og annet inventar er utført i gran av snekkermester A. Berger. Døpefonten er i blåhvit marmor fra Velfjorden i Nordland, levert av Pettersen & sønner.

Kirken fikk i 1995 nytt orgel fra Ryde og Berg. De to kirkeklokkene er fra Olsen Nauen.

Lovisenberg kirke brukes endel til konserter. Lovisenberg menighet har felles kontorlokaler med Markus menighet.

Det er ikke gravplass her. Gravferdsetaten henviser til Vestre gravlund, Voksen kirkegård, Nordre gravlund og urnegraver på Gamle Aker kirkegård.

25. februar 2013 vedtok Bispedømmerådet at Lovisenberg fra 1. september skal inngå i den nye stormenigheten Sentrum og Sankthanshaugen, som dekker fem tidligere kirkesogn.

Kilder og videre lesning:

Maridalen kirke

Det er litt vanskelig å fastslå formell betegnelse for dette kirkebygget. Maridalen kirke eller kapell ligger like nord for Maridalsvannet, nær ruinene etter Margaretakirken og nær Maridalsveien, med adresse Kallerudveien. Det ble opprinnelig bygget som bedehus i 1887 for private midler på gården Ødegårds grunn. Bygget ble kirkeviet den 11. april eller 1. mai 1900 (alt etter hvilken kilde man velger å tro) og var da kapell i Vestre Aker, og senere under Nordberg. Huset ble bygget om og fikk tårnparti og sakristi før det ble tatt i bruk som kapell. Det later til at Maridalen nå har status som egen menighet, og denne menigheten ser ut til å ha felles nettsider (og ansatte) med Nordberg menighet. Vi kaller den dermed kirke, selv om det står «kapel» på skiltet utenfor (formodentlig gammelt).

Kirken har ca. 140 sitteplasser. Altertavlen forestiller Jesus i Getsemane. Tårnet har én kirkeklokke fra 1898. Det finnes noen interiørbilder på menighetens nettsted.

Det er ikke kirkegård på stedet. Gravferdsetaten henviser til Grefsen kirkegård for kistebegravelser og eller til urnegraver på Nordre gravlund.

Kilder og videre lesning:

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 107

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 355 (kalt Maridalen kapell, under Nordberg)
  • Wikipedia
  • Kirkesøk
  • Nordberg og Maridalen menigheter
Annonse