Viser arkivet for desember, 2009

Stavne kapell og kirkegård

Stavne kapell og kirkegård ligger i et stille område i Trondheim som stikker ut i Nidelva og er omgitt av jernbanelinjer på tre sider. Stavne gård (i dette tilfellet Stavne øvre) tilhørte Domkirkens sogneprestembede på 1600-tallet og ble etter diverse eierskifter solgt til Trondheim kommune i 1911. Mye av gårdens jorder er utlagt til gravplass, og denne har vært utvidet flere ganger (se f.eks. rapporter i forbindelse med grunnundersøkelser i 2001 og 2007).

Kirkegården ble anlagt og kapellet vigslet i 1916. Arkitekt var August Albertsen, og kapellet har 80 sitteplasser. Kapell og kirkegård tilhører Ilen menighet (hjemmeside her). Kirkegårdens størrelse oppgis i 1996-utgaven av Trondheim byleksikon til 30 dekar, men den er nok utvidet etter det.

Like øst for kapellet er en ganske stor samling britiske krigsgraver (Commonwealth War Graves) — hele 155, hvorav flere anonyme. Det er også et monument blant disse gravene. Tyskerne la dessuten rundt 1100 krigsgraver til kirkegården her under den annen verdenskrig, men disse er siden flyttet til Havstein krigskirkegård.

Høsten 2008 skrev Adresseavisen om en rapport som betegnet orgelet i kapellet som et katastrofeområde. Kororgelet i Tiller kirke ble foreslått overført til Stavne, uten at undertegnede vet om det har skjedd.

Stavne gård er ellers litt av en historie. Bortsett fra at tyskerne brukte den som fangeleir for russiske krigsfanger under krigen, var gården i flere tiår skolehjem for gutter. Det er etterhvert rapportert om overgrep, og i Adresseavisen (som har skrevet om skolen her og her) karakteriseres den som «Norges verste tvangsskolehjem etter krigen». Det finnes en kommunal rapport her. I dag er bygget tilhold for Stavne Arbeid og Kompetanse, som driver med attføring og rehabilitering.

Gravsøk kan utføres fra denne siden.

Kilder og videre lesning:

Sørfra

Østfra

Vestfra

Krigsgraver

Anonym krigsgrav

Monument

Enebakkneset kapell og gravplass

Det er ofte begrenset med opplysninger om gravplasser på steder der man forventer å finne dem, som på nettsidene til kommunen og kirken. Dette gjelder også Enebakkneset kapell og gravplass, som man sannsynligvis må grave dypt i lokalhistoriebøkene for å finne opphavet til. Det later imidlertid til at gravplassen har vært i bruk en god stund, selv om kapellet er ganske nytt.

For å komme til gravplassen må man følge gårdsveier fra riksvei 22, som går på østsiden av Øyeren. Vi befinner oss i den sørlige delen av Fet kommune, i et område som inntil 1962 tilhørte Enebakk kommune, hvorav navnet. Veien frem til gravplassen er greit skiltet. Midt mellom gårdene ligger altså denne gravplassen, som vi må anta betjener den sørlige delen av kommunen. Dalen kirke litt lenger nord har ikke kirkegård, så de bruker kanskje gravplassen her?

Et skilt på kapellet forkynner: «Kapellet er gave fra Valborg Larsen. Reist i 2006.» Larsen testamenterte et større beløp til bygging av kapellet. Indre Akershus blad kunne imidlertid fortelle i 2004 at deler av gaven var omdisponert til nødvendig oppussing av Dalen kirke. Etter en viss strid der enkelte følte seg forsøkt lurt, kom man imidlertid frem til enighet. Dalen kirke ble pusset opp, og etter dette er altså kapellet på Enebakkneset oppført, uten at jeg har funnet detaljene dokumentert på nettet. Fet arbeiderparti skryter imidlertid av å ha bidratt til kapellet, så vi kan vel anta at det kom kommunale midler til etter omdisponeringen.

Kapellet er en liten, hvitmalt langkirke i tre — som en miniatyrversjon av en kirketype man finner en rekke steder på Østlandet. Bygget består av kirkeskip og våpenhus og har takhjelm. Det er omgitt av gravplassen, som er inngjerdet.

Vestfra

Sørvestfra

Sørfra

Vindfløy

Annonse