Viser arkivet for desember, 2009

Jakob kirke

Jakob kirke på Ankertorget har strengt tatt endret navn til Kulturkirken Jacob etter at Kirkelig kulturverksted overtok for noen år siden. Men la oss ta det fra begynnelsen. 1. januar 1875 trådte et vedtak i kraft som delte opp menighetene Vår Frelsers, Trefoldighet og Gamle Aker og gav tre nye menigheter: Jakob, Johannes og Paulus. Før kirken stod klar, ble Vår Frelsers kirke (altså Domkirken) brukt til gudstjenester annenhver søndag for Jakob menighet.

Kirken ble tegnet av stadskonduktør Georg Bull. Det er en nygotisk teglkirke som ble innviet av biskopen den 8. oktober 1880. Antallet sitteplasser var 820, mens det for Kulturkirken Jakob oppgis til 600 i Wikipedia.

Alterbildet ble malt av Eilif Peterssen i Roma i 1880-81 og viser hyrdenes tilbedelse av Jesusbarnet. De tre kirkeklokkene ble støpt i Memmingen i Bayern. Prekestolen og alteret er av amerikansk treverk. Ellers ble det brukt norske materialer. På 1940-tallet fikk kirken elektrisk oppvarming og ble pusset opp til 70-årsjubileet i 1950. Personer som Finn Krafft, Dagfin Werenskiold og Domenico Erdmann har deltatt i oppussings- og utsmykningsarbeid ved kirken.

Menigheten ble oppløst i 1985, og kirken ble opprinnelig besluttet revet. Den stod og forfalt i en årrekke, mens det kom bevaringskrav fra en rekke kanter: Riksantikvaren, Byantikvaren, Fortidsminneforeningen, Selskabet for Oslo Byes Vel og Oslo menigheters fellesråd (som det da het). Kirken ble fredet i 1992. Etter oppussing og formodentlig enkelte ombygginger tok Kirkelig kulturverksted kirken i bruk i 2000, og den har siden vært brukt til blant annet konserter og plateinnspillinger samt til administrasjon. (Se. f.eks. beskrivelse her på Origo, og det er en mer detaljert beskrivelse av driften her.)

I begynnelsen av 2007 meldte Aftenposten likevel at ikke alt stod bra til ved kirken. Blant annet løsnet det stein fra fasaden. Vi får tro noe er gjort med saken, for aktivitetsnivået er for tiden høyt om man skal dømme ut fra programmet.

Kirkesøk og Wikimedia Commons har interiørbilder.

Kilder og videre lesning:

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 127-128

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo Byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 279
  • Kirkelig kulturverksted
  • Kulturkirken Jakob (notat i forbindelse med statsbudsjettet)
  • Wikipedia
  • Kirkesøk

Alternativ vinkel

Og en til

Tårnet

Vestportal

Dør i sør

Statue på sørsiden

Fet kirke

Fet kirke ser ut til å være den fjerde sognekirken i rekken på Fetsund. En middelalderkirke lå ved gården Hof (Hov), som også gav navn til sognet. Denne brant en gang mellom 1570 og 1589 og ble avløst av en tømmerkirke som ble truffet av lynet og brant i 1680. Året etter ble en ny tømmerkirke innviet, omtrent der gravkapellet til dagens kirke ligger. Denne tømmerkirken ble så revet i 1889, og dagens kirke ble innviet den 3. desember 1890 — eller den 31. Her er det motstrid mellom kallsboken og departementets journal. Arkitekt og byggmester var Günther Schüssler. Det ble delvis benyttet materialer fra den gamle kirken.

Kirken er en nygotisk, tømret langkirke, men den har korte utbygg i nord og sør som kan minne om tverrskip utenfra. Orienteringen er motsatt av det vanlige: Kor i vest, tårn og inngang i øst. Antall sitteplasser er ca. 700. Kirken har gallerier i øst (med orgel) og midt på langveggene. Interiørfargene (ved Finn Krafft og Kristoffer Eriksen Ganer) er fra 1949.

Kirken har to altertavler: den ene fra 1682 (ferdig staffert først rundt 1688) og nødvendigvis overført fra den tidligere kirken, den andre fra 1890 (en kopi av Carl Blochs kjente bilde Christus Consolator, utført av P.N. Arbo). Det antas at Christopher Ridder har skåret ornamentene på den eldste, som står ved alteret. Tavlen har syv nokså naive oljemalerier og er nærmere omtalt i Norges kirker. Ridder står også bak døpefonten med himling, en prekestol som det finnes deler av i gravkapellet, og antageligvis et epitafium samt en innskriftstavle i gravkapellet. Prekestolen i kirken har syv fag med speilfyllinger. I tillegg finnes en døpefont i marmor av Brynjulf Bergslien. Kirken sies å ha et 21 stemmers Jørgensen-orgel fra 1967. Av de to klokkene er den ene fra 1685 og den andre fra 1890 (O. Olsen). For øvrig er interiør og inventar samt tidligere kirker skildret i «Norges kirker».

På kirkegården like sørvest for kirken står et gravkapell i panelt bindingsverk oppført i 1910 (restaurert i 1932). Det er nord/sør-orientert og huser noe barokkinventar fra den tidligere kirken, deriblant en korskilledekorasjon skåret av Lars Pinnerud ca. 1740. Det er bårerom i kjelleretasjen. Prestegården ligger nord for kirken.

Som ved en rekke andre kirker har det vært et visst forfall ved Fet kirke. Råte- og fuktskader tæret på kirken, men i 2006 meldte Indre Akershus blad at det var foreslått bevilget 3,8 millioner kroner til oppussing av kirken. De neste par årene var kirken omgitt av stillaser. I januar 2008 rapporterte Romerike blad fra nedheisingen av kirkespiret (med nettvideo), samtidig som det ble meldt om budsjettoverskridelser på to millioner. Høsten 2009, da de første bildene her ble tatt, var spiret på plass og kirken tilsynelatende ferdig, men det stod fortsatt et par stillaser igjen. I april 2011 var stillasene borte, og kirken fremstod som nymalt og fin.

Ikke langt fra kirken finner vi også det som skal være Norges 4. største gravhaug, og i nærregionen skal det ha eksistert to andre kirker: Borgen og Falla. Nær sistnevnte er det også gravhaugfunn.

Kilder og videre lesning:

Alternativ vinkel

Østfra

Kirken bak trærne

Apsis er i vest. Prestegården ses til venstre.

Hovedinngang i øst

Gravkapell

Inngang til bårerom

Krigsminnesmerke på kirkegården

Annonse