Viser arkivet for desember, 2009

Heggedal kirke

Heggedal er et tettsted i Asker kommune. Kirken ligger nesten på en bakketopp, mellom et legesenter og en skole. Den ble oppført for private midler etter tegninger av Fritz Holland i 1929-30 og innviet den 12. april 1931. Opprinnelig hadde den status som kapell, men fra 1. januar 1997 har Heggedal egen/eget menighet/sogn.

Vi har å gjøre med en langkirke i bindingsverk med 160 sitteplasser. Skipet er rektangulært og det rett avsluttede koret noe lavere, smalere og kortere. Det er sakristier på begge sider av overgangene mellom skip og kor og et lite våpenhus i vest. Tårnet er en takrytter i vestenden av skipet, med en slags løkform i underkant av spiret. Orienteringen er fra sørvest mot nordøst.

Det er orgelgalleri like innenfor inngangen, og himlingen er tønnehvelvet i kirkerommet og koret. Koråpningen er tredelt med en rundbue på midten, og prekestol om døpefont er symmetrisk plassert i hver sin sideåpning,
korets gulv er tre trinn høyere enn skipets gulv. Innredningen er ved Victor Schaulund.

Altertavlen har en kopi av et bilde av Anton Dorph som viser Jesus som går sammen med to disipler inn i herberget i Emmaus (jf. Lukas 24, 29). Kildene sier ingenting om hvem som har malt denne kopien, men tavlen sies å være overtatt fra Asker kirke, som tok i bruk sin gamle restaurerte altertavle i 1930.

Prekestolen (av Hans Kristiansen, 1931) står i koråpningens høyre del og har oppgang fra koret. Den er tønneformet og har avbildet evangelistsymboler (Matteus som menneske, Markus som løve, Lukas som tyr og Johannes som ørn; alle har vinger og glorie).

Døpefonten er også på alder med kirken. Den er kalkformet og har buemotiv rundt kummen og riflete skaft. Fonten står på et podium i koråpningsens venstre del og en balustrade skiller den fra skipet.

Det ser ut til at kirken (kapellet) opprinnelig hadde harmonium, men den har deretter fått et pipeorgel. Det har elleve stemmer og er bygget av Wilhelm Hemmersam — muligens i 1985. Dette fungerer åpenbart ikke godt, og per 2015 foregår innsamling for å anskaffe nytt orgel til 2018.

Kirkeklokken er støpt av Olsen Nauen.

Det er ikke kirkegård her.

Kilder og videre lesning:

Inngangsparti

Menighetshus

Østenstad kirke

Østenstad kirke i Asker kommune er en arbeidskirke i tegl med frittstående klokketårn i betong. Kirken ble innviet den 23. mars 1980, mens tårnet er på alder med krikegården, det vil si fra 2008. Grunnen kirken ligger på, er utskilt fra Lille Østenstad gård og ligger ikke så langt fra Blakstad, et stykke sørøst for Asker sentrum. Arkitekt var Harald Hille.

NRK skriver endel om bakgrunnen for kirken, et arbeid som går tilbake til 1960-tallet (og Wikipedia gjengir det samme stoffet). Arkitekten har tegnet prekestol og døpefont, mens Terje Grøstad har laget en altertavle med et seierskrusifiks som henger på fondveggen bak alteret, samt glassmalerier av de fire evangelistene. Orgelet (avbildet her) kommer fra Paul Ott og kirkeklokkene fra Olsen Nauen Klokkestøperi. Molle-Cecilie Major har laget altertepper og Bjørg Abrahamsen messehagler.

Kirken er ikke omtalt i «Norges kirker», som imidlertid nevner en tidligere kirke i området,
Blakstad, som er omtalt i Håkon Håkonssons saga.

Kirkegården ble innviet i 2008, på grunn fra gården Lille Østenstad som ble innnkjøpt i 2002. De relativt store gressarealene med anlagte stier hadde høsten 2009 fortsatt relativt få graver og urnenedsettelser. Anleggelsen har sammenheng med mangel på gravplasser ved Asker kirke. Anlegget er på ca. 40 dekar, og man ser for seg ca. 3200 gravplasser. Høsten 2010 ble det avduket en minneskulptur på kirkegården. Begivenheten er også omtalt på nettstedet for Asker-kirkegårdene, der det også sies at opplysninger om gravlagte er å finne på nettet.

Kilder og videre lesning:

Vardåsen kirke

Vardåsen kirke er p.t. Askers nyeste kirke, en arbeidskirke med barnehage, innviet 14. mars 2004 etter en byggeperiode på nesten halvannet år. Menigheten ble utskilt fra Asker i 2001 og dekker områdene fra Borgen via Drengsrud og Brendsrud til Engelsrud.

Kirken er tegnet av Østgaard Arkitekter (nå Grønmo Arkitekter) ved Terje Grønmo, og ble oppført i 2002-2004 og innviet den 13. mars 2004. Det står en god del om byggeprosessen og bygget på en side på menighetens eget nettsted, og det skal ikke gjentas her. Kirken har 400 plasser i kirkerommet, men dette kan utvides til 800 med tilstøtende rom. Kirken ble tildelt arkitekturprisen Betongtavlen for år 2004 (sammen med Elgeseter bro). Likevel er ikke alle like fornøyd.

I oktober 2008 ble det avduket en skulpturpark med barns tegninger sandblåst i stein utenfor kirken. Når det gjelder selve kirkebygget, er det allerede meldt om lekkasjer i taket. Kirken har et midlertidig orgel fra Asker kapell, men det arbeides for å skaffe kirken nytt orgel (og man kan følge med på hvor mye som er innsamlet i den anledning).

Til menigheten hører også Engelsrud menighetshus, som ble tegnet av Victor Schaulund og oppført i tre i 1967 og påbygget i 1981. Det kan se ut til at bygget ble brukt noe til gudstjenester. Antallet sitteplasser var 150, og det hadde trekors til alterutsmykning samt prekestol og døpefont fra 1967 og et 4 stemmers orgel fra Vestlandske orgelverksted fra 1970. Kirkeklokkene var fra Olsen Nauen fra 1967. Det ser ut til at dette huset brukes til barnehage.

Det er ikke kirkegård ved Vardåsen kirke. Østenstad kirkegård er den mest aktuelle gravplassen for menighetens medlemmer.

Kilder og videre lesning:

Enebakkneset kapell og gravplass

Det er ofte begrenset med opplysninger om gravplasser på steder der man forventer å finne dem, som på nettsidene til kommunen og kirken. Dette gjelder også Enebakkneset kapell og gravplass, som man sannsynligvis må grave dypt i lokalhistoriebøkene for å finne opphavet til. Det later imidlertid til at gravplassen har vært i bruk en god stund, selv om kapellet er ganske nytt.

For å komme til gravplassen må man følge gårdsveier fra riksvei 22, som går på østsiden av Øyeren. Vi befinner oss i den sørlige delen av Fet kommune, i et område som inntil 1962 tilhørte Enebakk kommune, hvorav navnet. Veien frem til gravplassen er greit skiltet. Midt mellom gårdene ligger altså denne gravplassen, som vi må anta betjener den sørlige delen av kommunen. Dalen kirke litt lenger nord har ikke kirkegård, så de bruker kanskje gravplassen her?

Et skilt på kapellet forkynner: «Kapellet er gave fra Valborg Larsen. Reist i 2006.» Larsen testamenterte et større beløp til bygging av kapellet. Indre Akershus blad kunne imidlertid fortelle i 2004 at deler av gaven var omdisponert til nødvendig oppussing av Dalen kirke. Etter en viss strid der enkelte følte seg forsøkt lurt, kom man imidlertid frem til enighet. Dalen kirke ble pusset opp, og etter dette er altså kapellet på Enebakkneset oppført, uten at jeg har funnet detaljene dokumentert på nettet. Fet arbeiderparti skryter imidlertid av å ha bidratt til kapellet, så vi kan vel anta at det kom kommunale midler til etter omdisponeringen.

Kapellet er en liten, hvitmalt langkirke i tre — som en miniatyrversjon av en kirketype man finner en rekke steder på Østlandet. Bygget består av kirkeskip og våpenhus og har takhjelm. Det er omgitt av gravplassen, som er inngjerdet.

Vestfra

Sørvestfra

Sørfra

Vindfløy

Dalen kirke (Fet)

Dalen kirke ligger ca. 6 km sør for Fetsund, på gården Gans grunn. Kirken omtales ofte som kapell, men har eget sogn fra 1997. Kapellet ble tegnet av Gudmund Hoel, som vi kjenner best som jernbanearkitekt. Ansvarlig for oppførelsen var byggmester Johansen fra Blaker, og kapellet ble innviet den 14. november 1905. Kirken har i dag rundt 120 sitteplasser.

Kirkeskipet er rektangulært og nord/sør-orientert, altså med inngang i nord og alterparti i sør. Kirken har kor i skipets fulle bredde, og det er to sakristier i den sørlige forlengelsen, mens det på nordsiden er et våpenhus (med trapper opp til galleri og tårn) og et tilbygg som er så vidt smalere enn kirkeskipet. Tilbygget stammer fra utvidelse og oppussing til hundreårsjubileet i 2005 og er tegnet av Geir Maastad. Bygningsansvarlig for restaureringen var Sigmund Grepperud. Det oppstod en stund lokal strid omkring restaureringen, siden midlene ble omdisponert fra et fond basert på en testamentarisk gave til bygging av gravkapell ved Enebakkneset gravplass, men det ser ut til at saken fikk en minnelig løsning.

Kirken er av tre og har relativt små vinduer høyt oppe på veggen, noe som ville ha gitt den et hytteaktig preg om det ikke hadde vært for tårnet. Den var hvit i mange år etter jubileet i 1955, men ved restaureringen i 2005 fikk den tilbake sin opprinnelige utvendige farge. Innvendig fargesetting har variert en god del gjennom tidene, og de forskjellige periodene er gjennomgått i boken som ble utgitt i forbindelse med hundreårsjubileet. Nåværende farger er fra 2005 og er tilbakeført mot det opprinnelige

Alteret står mot korveggen i sør, under en nisje der det står en kopi av Bertel Thorvaldsens berømte Kristus-statue. Over alteret er et glassmaleri utført av Kristoffer Eriksen Ganer (som også satte interiørfargene i 1955). Motivet er to engler. Det er sakristidører på sørveggen på hver side av alteret. Prekestolen er integrert i det vi kan kalle korskillet, og det er oppgang fra koret. I tillegg er det en enkel lesepult laget av Trygve Kinn i 1978 utenfor alterringen. Inntil hundreårsjubileet brukte man en døpefont fra 1965 fra brødrene Ullersmo, men den opprinnelige døpefonten fra 1905 er tatt i bruk igjen. Den er hvitmalt og kalkformet, mens fonten fra 1965 er trehvit og kalkformet. Det finnes også dåpsfat og dåpsmugge. I kirkerommet er det faste benker med buet topp (19 benker pluss en halvbenk).

Kapellet fikk opprinnelig forært et harmonium av Casper Holtedal i 1905. Dagens orgel har fem stemmer og ble bygget av J.H. Jørgensen og innviet den 30. april 1972. Det står på orgelgalleriet i nord og ble reparart av J.E. Spigseth i 1991 og av H. Brinck Hansen i 2005. Videre ble et piano av merket Kawai innkjøpt i 2002 for gaver og innsamlede midler. I 1905 overtok kapellet den minste klokken fra Fet kirke, som er fra 1691. Ytterligere inventar er beskrevet i jubileumsboken.

Det var opprinnelig meningen at det skulle anlegges gravplass ved kapellet, men det har så langt ikke skjedd. Det finnes altså gravplass på Enebakkneset, men den er nå utvidet med siste bit av kommunalt eid grunn, og det er ifølge jubileumsboken bare et tidsspørsmål før den er full. Dermed kan spørsmålet om kirkegård bli aktuelt igjen.

Kilder og videre lesning:

Fet kirke

Fet kirke ser ut til å være den fjerde sognekirken i rekken på Fetsund. En middelalderkirke lå ved gården Hof (Hov), som også gav navn til sognet. Denne brant en gang mellom 1570 og 1589 og ble avløst av en tømmerkirke som ble truffet av lynet og brant i 1680. Året etter ble en ny tømmerkirke innviet, omtrent der gravkapellet til dagens kirke ligger. Denne tømmerkirken ble så revet i 1889, og dagens kirke ble innviet den 3. desember 1890 — eller den 31. Her er det motstrid mellom kallsboken og departementets journal. Arkitekt og byggmester var Günther Schüssler. Det ble delvis benyttet materialer fra den gamle kirken.

Kirken er en nygotisk, tømret langkirke, men den har korte utbygg i nord og sør som kan minne om tverrskip utenfra. Orienteringen er motsatt av det vanlige: Kor i vest, tårn og inngang i øst. Antall sitteplasser er ca. 700. Kirken har gallerier i øst (med orgel) og midt på langveggene. Interiørfargene (ved Finn Krafft og Kristoffer Eriksen Ganer) er fra 1949.

Kirken har to altertavler: den ene fra 1682 (ferdig staffert først rundt 1688) og nødvendigvis overført fra den tidligere kirken, den andre fra 1890 (en kopi av Carl Blochs kjente bilde Christus Consolator, utført av P.N. Arbo). Det antas at Christopher Ridder har skåret ornamentene på den eldste, som står ved alteret. Tavlen har syv nokså naive oljemalerier og er nærmere omtalt i Norges kirker. Ridder står også bak døpefonten med himling, en prekestol som det finnes deler av i gravkapellet, og antageligvis et epitafium samt en innskriftstavle i gravkapellet. Prekestolen i kirken har syv fag med speilfyllinger. I tillegg finnes en døpefont i marmor av Brynjulf Bergslien. Kirken sies å ha et 21 stemmers Jørgensen-orgel fra 1967. Av de to klokkene er den ene fra 1685 og den andre fra 1890 (O. Olsen). For øvrig er interiør og inventar samt tidligere kirker skildret i «Norges kirker».

På kirkegården like sørvest for kirken står et gravkapell i panelt bindingsverk oppført i 1910 (restaurert i 1932). Det er nord/sør-orientert og huser noe barokkinventar fra den tidligere kirken, deriblant en korskilledekorasjon skåret av Lars Pinnerud ca. 1740. Det er bårerom i kjelleretasjen. Prestegården ligger nord for kirken.

Som ved en rekke andre kirker har det vært et visst forfall ved Fet kirke. Råte- og fuktskader tæret på kirken, men i 2006 meldte Indre Akershus blad at det var foreslått bevilget 3,8 millioner kroner til oppussing av kirken. De neste par årene var kirken omgitt av stillaser. I januar 2008 rapporterte Romerike blad fra nedheisingen av kirkespiret (med nettvideo), samtidig som det ble meldt om budsjettoverskridelser på to millioner. Høsten 2009, da de første bildene her ble tatt, var spiret på plass og kirken tilsynelatende ferdig, men det stod fortsatt et par stillaser igjen. I april 2011 var stillasene borte, og kirken fremstod som nymalt og fin.

Ikke langt fra kirken finner vi også det som skal være Norges 4. største gravhaug, og i nærregionen skal det ha eksistert to andre kirker: Borgen og Falla. Nær sistnevnte er det også gravhaugfunn.

Kilder og videre lesning:

Alternativ vinkel

Østfra

Kirken bak trærne

Apsis er i vest. Prestegården ses til venstre.

Hovedinngang i øst

Gravkapell

Inngang til bårerom

Krigsminnesmerke på kirkegården

Bjørkelangen kirke

På Bjørkelangen kom det kirkegård først. Den ble innviet den 1. februar 1913. Senere kom det kirke. Den ble i begynnelsen titulert som kapell og var anneks til Løken. Bjørkelangen har imidlertid vært eget sogn siden 1976.

Kirken ble tegnet av arkitekt Th. Bjørnstad og oppført av byggmester Olaf Fallet og hans tre sønner fra 1922, selv om formell byggetillatelse forelå først i 1924. Vindfløyen med værhanen bærer årstallet 1923. Kapellet, som det altså var på den tiden, ble innviet den 20. november 1925. Det er en langkirke av tre (formodentlig bindingsverk) med rektangulært skip, lavere og smalere kor og sakristi på østsiden av koret. På vestsiden av skipet er det et lite bislag med nedgang til det som var bårerom frem til 1982. Det er tårn ved hovedinngangen i sør, og fra våpenhuset i tårnfoten er det trapper til galleriet og tårnet.

Koret har tønnehvelv, og korgulvet er tre trinn høyere enn gulvet i skipet. Opprinnelig var kirken (kapellet) sparsommelig utsmykket, men den hadde (og har) et alterbilde på 7,5 m x 5 m som ble malt av Gunnar Wang direkte på korveggen. Bildet viser himmelfarten. Ved en restaurering i 1951-53 fikk kirken omtrent de interiørfargene den har i dag — etter forslag fra Finn Krafft og Henrik Sørensen. Wangs alterbilde ble da tildekket med panel, og kirken fikk ved samme anledning inventar skåret av Audun Bødtker (1918-2002), mens malerarbeid ble utført av Harald Norum med svenner.

Selve alteret har relieffer (kalk, Agnus Dei og to fisker) på den siden som vender mot menigheten. På alteret står en kalvariegruppe. Prekestolen står øst for korbuen og har oppgang gjennom veggen. Den har fem fag, hvorav fire med relieffer av Bødtker som viser 1) Jesus i Getsemane, 2) Jesus med korset, 3) korsfestelsen og 4) oppstandelsen. Det finnes også en enkel lesepult. Døpefonten er firkantet og har relieffer (av evangelistene, og på foten er det relieffer av barn). Fonten står foran en nisje til venstre (vest) for korbuen med en kristusfigur. Fonten og kristusfiguren ble utført av Bødtker i 1960 etter en gave fra Saugbrugsforeningen. «Norges kirker» avbilder også den tidligere døpefonten.

Kirken ble gjenåpnet etter utsmykkingen 2. juledag 1953. I 1984 var Bødtkers skulpturer tørket noe ut og trengte restaurering. Kunstneren selv arbeidet noen dager med dette. Senere er kirken pusset opp i 2001-2002. Da ble Wangs bilde på korveggen avdekket igjen, mens Bødtkers paneler ble kassert, innledningsvis til protester fra Bødtker selv. Korpartiet fremstår nå med en kombinasjon av Wangs og Bødtkers arbeider.

Orgelet på galleriet over inngangen ble bygget av Norsk orgel- og harmoniumfabrikk i 1983 og innviet den 16. oktober 1984. Det avløste et orgel fra 1926. Ut fra jubileumsboken kan det se ut til at det har vært noen problemer med orgelet i de senere år. Kirken har to klokker. Den ene ble støpt av Olsen & søn i 1912; den andre ble innviet 12. april 1998 og er støpt samme sted, men støperiet går nå under navnet Olsen Nauen.

I forbindelse med åttiårsjubileet i 2005 ble det utgitt en jubileumsbok som selges lokalt. Sommeren 2008 ble det oppdaget omfattende råteskader på kirken, og mye av det ytre panelet ble skiftet ut og tårnet reparert før kirken ble malt i 2009. Kirken fikk ny sogneprest høsten 2009.

Kirkegården ble utvidet i 1981 og er planlagt utvidet igjen. Øst for kirken er det parkeringsplass, og nord for den står et kombinert bårehus og servicebygg som ble oppført av byggmester Ole Melby og innviet 19. desember 1982.

Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

Løken kirke

Løken kirke kan betraktes som et motstykke til Søndre Høland kirke, altså som Nordre Høland kirke. Den er trolig tredje kirke i området. En middelalderkirke viet til Maria ble avløst av en tømmerkirke. Begge disse stod på det som kalles Løken gamle kirkegård, og tømmerkirken ble revet (med unntak av sakristiet) da den nåværende kirken ble tatt i bruk. Den ble innviet den 13. mars 1883.

Kirken er en langkirke i bindingsverk med vesttårn. Antallet sitteplasser oppgis til 700. Ifølge Norges kirker er kirken basert på tegninger av byggmester A.C. Furuholmen fremlagt for J.W. Nordan, mens Andreas Keitel har spilt rollen som byggmester.

Altertavlen er fra 1738, antageligvis skåret av Torsten Hoff. Den viser nattverden i storfeltet og korsfestelsen i feltet over. Tavlen ble pusset opp i 1882. Prekestolen er på alder med kirken, i likhet med den kalkformede døpefonten. Det omtales også en sekskantet, kalkformet døpefont i renessansestil som sies å være defekt og stå i sakristiet på den gamle kirkegården. Endel av kirkesølvet ble stjålet i 1952. De to kirkeklokkene er fra 1888 og er støpt av Olsen & Søn, det vi nå kaller Olsen Nauen. Orgelet var åpenbart dårlig ved årtusenskiftet. Det ble arrangert støttekonsert og drevet med innsamling til nytt orgel, og i 2003 fikk kirken et digitalt orgel fra Copeman Hart. Det gamle orgelet blir værende i kirken etter pålegg fra Riksantikvaren. Bygg og inventar samt tømmerkirken som gikk forut for dagens kirke, er beskrevet mer inngående i «Norges kirker».

Det kan nevnes at det var lekkasjer i taket, men i 2007 ble taket reparert og ny skifer lagt (kobber på spiret). Året etter ble kirken malt.

På kirkegården sør for kirken står et gravkapell i bindingsverk fra 1931. Ellers kan man som nevnt finne sakristiet fra den tidligere kirken samt diverse annet på Løken gamle kirkegård, litt vest for Løkenkrysset. Nord for kirken (den nåværende) står det som må antas å være menighetshuset. Prestegården, som er sør for Løkenkrysset, er omtalt hos Opplysningsvesenets fond.

Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

Søndre Høland kirke

Søndre Høland kirke i Hemnes ser ut til å være tredje kirke på stedet. Den første kirken, fra middelalderen, var viet til Sankt Olav (22. januar). Den ble revet rundt 1620 og erstattet med en tømmerkirke. Nåværende kirke står cirka halvannen kilometer lenger sørøst og ble innviet i 1866. Da dagens kirke stod klar, ble den gamle revet. De tidligere kirkene omtales som Hemnes kirke, et navn som iblant brukes også om dagens kirke. Den gamle kirkegården holdes fortsatt i hevd.

Dagens kirke er en tømret korskirke med ca. 500 plasser. Det ser ut til at kirken er bygget etter tegninger av Anders Haneborg som bygger på Båstad kirke i nabokommunen Trøgstad, tegnet av Chr.H. Grosch. Byggmestre var Gudbrand Johnsen Finholt og Andreas Sand. (Johnsens fornavn staves forresten på forskjellige måter i forskjellige kilder: Både Guldbrand, Gulbrand og Gudbrand forekommer for det som må antas å være samme person. Dette gjelder selv internt i kilder som Norges kirker.) Som vanlig har utvendig og innvendig bordkledning kommet til noen år senere, det siste i 1875, da kirken også fikk flere vinduer. Det kan se ut til at spiret ble reparert i 2009.

Johnsen og Sand har også stått for interiøret. Altertavlen er malt av Christen Brun etter Adolph Tidemands populære bilde Oppstandelsen i Bragernes kirke i Drammen. Prekestolen har fem fag med to rundbuemotiver i hvert. Døpefonten i kleberstein er overtatt fra den gamle kirken. Det samme gjelder et dåpsfat og noe annet kirkesølv samt to kirkeklokker. Kirken sies å ha et Amund Eriksen-orgel fra 1866 som ifølge Wikipedia ble ombygget i 1965 av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk (mens kirkeleksikonet sier ca. 1970). Inventaret er for øvrig skildret i «Norges kirker», som leserne henvises til. Der skildres dessuten den tidligere tømmerkirken som ble revet på 1860-tallet. Ellers ble det i 2006 meldt at kirken fikk julekrybbe laget av polske Ryszard Zajac. Kirken brukes også til konserter.

Kirken er omgitt av kirkegård, og øst for kirken står et gravkapell fra 1924. Kirkegården ble ifølge Norges kirker utvidet i 1959 og 1961. Den strekker seg et godt stykke østover, og det er også et kirkegårdsstykke vest for fylkesvei 226. Menighetshuset er ca. 300 meter unna, og menigheten driver også barnehage.

Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

Aurskog kirke

Aurskog kirke ligger i østre utkant av Aursmoen. Det har vært kirkested her siden middelalderen, og den gamle kirken var viet til den hellige Margareta. Denne ble avløst av en tømret kirke i ca. 1617, og dagens kirke ble innviet i 1881. Den er tegnet av Otto Schønheyder, som vi kjenner fra kirker som Sørskogbygda og Nordskogbygda, og oppført av byggmester Günther Schüssler. Kirken er i bindingsverk med utvendig og innvendig panel og hadde ifølge Norges kirker rundt 700 plasser opprinnelig, men i dag ser det ut til å dreier seg om rundt 580. Kirken har rektangulært skip, korte korsarmer, kvadratisk kor med sakristier på hver side samt vesttårn.

Interiør og inventar er skildret i en viss detalj i «Norges kirker» samt i «Norsk kirkeleksikon». Her tar vi bare en rask gjennomgang. Altertavlen som brukes, har et bilde malt av Christen Brun som kopi av Adolph Tidemands «Oppstandelsen» (det mye kopierte alterbildet i Bragernes kirke). I tillegg omtaler «Norges kirker» en renessansealtertavle og en rokokkoaltertavle i tårnet. Likeledes omtales i tillegg til Schönheyders døpefont to eldre fonter. Også prekestoler er det mer enn én av. Den som er i bruk, er i høyrekant av koråpningen. En annen er ifølge «Norges kirker» i tårnet.

«Norges kirker» og andre kilder omtaler et ti stemmers orgel fra August Nielsen fra 1882. Undertegnede har ikke sett omtale av nyere orgel i denne kirken, så det må vel antas at det gamle orgelet har vært overhalt noen ganger.

Kirkegården er på den andre siden av en vei, og på den står det et gravkapell som ble tegnet av B. Askvig og innviet i 1964. Det har 125 sitteplasser. Alterbildet er et teppe som fremstiller Den gode hyrde, og kapellet overtok i 2009 Grönlund-orgelet (1976) fra Oppegård kirke. Det er blitt ombygget og tilpasset av Matthias Becker.

Aur prestegård ligger i nærheten, og det er funnet gravminner fra jernalderen. Dagens prestebolig er avbildet hos Opplysningsvesenets fond.

Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

Annonse