Viser arkivet for desember, 2009

Søndre Høland kirke

Søndre Høland kirke i Hemnes ser ut til å være tredje kirke på stedet. Den første kirken, fra middelalderen, var viet til Sankt Olav (22. januar). Den ble revet rundt 1620 og erstattet med en tømmerkirke. Nåværende kirke står cirka halvannen kilometer lenger sørøst og ble innviet i 1866. Da dagens kirke stod klar, ble den gamle revet. De tidligere kirkene omtales som Hemnes kirke, et navn som iblant brukes også om dagens kirke. Den gamle kirkegården holdes fortsatt i hevd.

Dagens kirke er en tømret korskirke med ca. 500 plasser. Det ser ut til at kirken er bygget etter tegninger av Anders Haneborg som bygger på Båstad kirke i nabokommunen Trøgstad, tegnet av Chr.H. Grosch. Byggmestre var Gudbrand Johnsen Finholt og Andreas Sand. (Johnsens fornavn staves forresten på forskjellige måter i forskjellige kilder: Både Guldbrand, Gulbrand og Gudbrand forekommer for det som må antas å være samme person. Dette gjelder selv internt i kilder som Norges kirker.) Som vanlig har utvendig og innvendig bordkledning kommet til noen år senere, det siste i 1875, da kirken også fikk flere vinduer. Det kan se ut til at spiret ble reparert i 2009.

Johnsen og Sand har også stått for interiøret. Altertavlen er malt av Christen Brun etter Adolph Tidemands populære bilde Oppstandelsen i Bragernes kirke i Drammen. Prekestolen har fem fag med to rundbuemotiver i hvert. Døpefonten i kleberstein er overtatt fra den gamle kirken. Det samme gjelder et dåpsfat og noe annet kirkesølv samt to kirkeklokker. Kirken sies å ha et Amund Eriksen-orgel fra 1866 som ifølge Wikipedia ble ombygget i 1965 av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk (mens kirkeleksikonet sier ca. 1970). Inventaret er for øvrig skildret i «Norges kirker», som leserne henvises til. Der skildres dessuten den tidligere tømmerkirken som ble revet på 1860-tallet. Ellers ble det i 2006 meldt at kirken fikk julekrybbe laget av polske Ryszard Zajac. Kirken brukes også til konserter.

Kirken er omgitt av kirkegård, og øst for kirken står et gravkapell fra 1924. Kirkegården ble ifølge Norges kirker utvidet i 1959 og 1961. Den strekker seg et godt stykke østover, og det er også et kirkegårdsstykke vest for fylkesvei 226. Menighetshuset er ca. 300 meter unna, og menigheten driver også barnehage.

Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

Aurskog kirke

Aurskog kirke ligger i østre utkant av Aursmoen. Det har vært kirkested her siden middelalderen, og den gamle kirken var viet til den hellige Margareta. Denne ble avløst av en tømret kirke i ca. 1617, og dagens kirke ble innviet i 1881. Den er tegnet av Otto Schønheyder, som vi kjenner fra kirker som Sørskogbygda og Nordskogbygda, og oppført av byggmester Günther Schüssler. Kirken er i bindingsverk med utvendig og innvendig panel og hadde ifølge Norges kirker rundt 700 plasser opprinnelig, men i dag ser det ut til å dreier seg om rundt 580. Kirken har rektangulært skip, korte korsarmer, kvadratisk kor med sakristier på hver side samt vesttårn.

Interiør og inventar er skildret i en viss detalj i «Norges kirker» samt i «Norsk kirkeleksikon». Her tar vi bare en rask gjennomgang. Altertavlen som brukes, har et bilde malt av Christen Brun som kopi av Adolph Tidemands «Oppstandelsen» (det mye kopierte alterbildet i Bragernes kirke). I tillegg omtaler «Norges kirker» en renessansealtertavle og en rokokkoaltertavle i tårnet. Likeledes omtales i tillegg til Schönheyders døpefont to eldre fonter. Også prekestoler er det mer enn én av. Den som er i bruk, er i høyrekant av koråpningen. En annen er ifølge «Norges kirker» i tårnet.

«Norges kirker» og andre kilder omtaler et ti stemmers orgel fra August Nielsen fra 1882. Undertegnede har ikke sett omtale av nyere orgel i denne kirken, så det må vel antas at det gamle orgelet har vært overhalt noen ganger.

Kirkegården er på den andre siden av en vei, og på den står det et gravkapell som ble tegnet av B. Askvig og innviet i 1964. Det har 125 sitteplasser. Alterbildet er et teppe som fremstiller Den gode hyrde, og kapellet overtok i 2009 Grönlund-orgelet (1976) fra Oppegård kirke. Det er blitt ombygget og tilpasset av Matthias Becker.

Aur prestegård ligger i nærheten, og det er funnet gravminner fra jernalderen. Dagens prestebolig er avbildet hos Opplysningsvesenets fond.

Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

Annonse