Viser arkivet for desember, 2009

Dalen kirke (Fet)

Dalen kirke ligger ca. 6 km sør for Fetsund, på gården Gans grunn. Kirken omtales ofte som kapell, men har eget sogn fra 1997. Kapellet ble tegnet av Gudmund Hoel, som vi kjenner best som jernbanearkitekt. Ansvarlig for oppførelsen var byggmester Johansen fra Blaker, og kapellet ble innviet den 14. november 1905. Kirken har i dag rundt 120 sitteplasser.

Kirkeskipet er rektangulært og nord/sør-orientert, altså med inngang i nord og alterparti i sør. Kirken har kor i skipets fulle bredde, og det er to sakristier i den sørlige forlengelsen, mens det på nordsiden er et våpenhus (med trapper opp til galleri og tårn) og et tilbygg som er så vidt smalere enn kirkeskipet. Tilbygget stammer fra utvidelse og oppussing til hundreårsjubileet i 2005 og er tegnet av Geir Maastad. Bygningsansvarlig for restaureringen var Sigmund Grepperud. Det oppstod en stund lokal strid omkring restaureringen, siden midlene ble omdisponert fra et fond basert på en testamentarisk gave til bygging av gravkapell ved Enebakkneset gravplass, men det ser ut til at saken fikk en minnelig løsning.

Kirken er av tre og har relativt små vinduer høyt oppe på veggen, noe som ville ha gitt den et hytteaktig preg om det ikke hadde vært for tårnet. Den var hvit i mange år etter jubileet i 1955, men ved restaureringen i 2005 fikk den tilbake sin opprinnelige utvendige farge. Innvendig fargesetting har variert en god del gjennom tidene, og de forskjellige periodene er gjennomgått i boken som ble utgitt i forbindelse med hundreårsjubileet. Nåværende farger er fra 2005 og er tilbakeført mot det opprinnelige

Alteret står mot korveggen i sør, under en nisje der det står en kopi av Bertel Thorvaldsens berømte Kristus-statue. Over alteret er et glassmaleri utført av Kristoffer Eriksen Ganer (som også satte interiørfargene i 1955). Motivet er to engler. Det er sakristidører på sørveggen på hver side av alteret. Prekestolen er integrert i det vi kan kalle korskillet, og det er oppgang fra koret. I tillegg er det en enkel lesepult laget av Trygve Kinn i 1978 utenfor alterringen. Inntil hundreårsjubileet brukte man en døpefont fra 1965 fra brødrene Ullersmo, men den opprinnelige døpefonten fra 1905 er tatt i bruk igjen. Den er hvitmalt og kalkformet, mens fonten fra 1965 er trehvit og kalkformet. Det finnes også dåpsfat og dåpsmugge. I kirkerommet er det faste benker med buet topp (19 benker pluss en halvbenk).

Kapellet fikk opprinnelig forært et harmonium av Casper Holtedal i 1905. Dagens orgel har fem stemmer og ble bygget av J.H. Jørgensen og innviet den 30. april 1972. Det står på orgelgalleriet i nord og ble reparart av J.E. Spigseth i 1991 og av H. Brinck Hansen i 2005. Videre ble et piano av merket Kawai innkjøpt i 2002 for gaver og innsamlede midler. I 1905 overtok kapellet den minste klokken fra Fet kirke, som er fra 1691. Ytterligere inventar er beskrevet i jubileumsboken.

Det var opprinnelig meningen at det skulle anlegges gravplass ved kapellet, men det har så langt ikke skjedd. Det finnes altså gravplass på Enebakkneset, men den er nå utvidet med siste bit av kommunalt eid grunn, og det er ifølge jubileumsboken bare et tidsspørsmål før den er full. Dermed kan spørsmålet om kirkegård bli aktuelt igjen.

Kilder og videre lesning:

Fet kirke

Fet kirke ser ut til å være den fjerde sognekirken i rekken på Fetsund. En middelalderkirke lå ved gården Hof (Hov), som også gav navn til sognet. Denne brant en gang mellom 1570 og 1589 og ble avløst av en tømmerkirke som ble truffet av lynet og brant i 1680. Året etter ble en ny tømmerkirke innviet, omtrent der gravkapellet til dagens kirke ligger. Denne tømmerkirken ble så revet i 1889, og dagens kirke ble innviet den 3. desember 1890 — eller den 31. Her er det motstrid mellom kallsboken og departementets journal. Arkitekt og byggmester var Günther Schüssler. Det ble delvis benyttet materialer fra den gamle kirken.

Kirken er en nygotisk, tømret langkirke, men den har korte utbygg i nord og sør som kan minne om tverrskip utenfra. Orienteringen er motsatt av det vanlige: Kor i vest, tårn og inngang i øst. Antall sitteplasser er ca. 700. Kirken har gallerier i øst (med orgel) og midt på langveggene. Interiørfargene (ved Finn Krafft og Kristoffer Eriksen Ganer) er fra 1949.

Kirken har to altertavler: den ene fra 1682 (ferdig staffert først rundt 1688) og nødvendigvis overført fra den tidligere kirken, den andre fra 1890 (en kopi av Carl Blochs kjente bilde Christus Consolator, utført av P.N. Arbo). Det antas at Christopher Ridder har skåret ornamentene på den eldste, som står ved alteret. Tavlen har syv nokså naive oljemalerier og er nærmere omtalt i Norges kirker. Ridder står også bak døpefonten med himling, en prekestol som det finnes deler av i gravkapellet, og antageligvis et epitafium samt en innskriftstavle i gravkapellet. Prekestolen i kirken har syv fag med speilfyllinger. I tillegg finnes en døpefont i marmor av Brynjulf Bergslien. Kirken sies å ha et 21 stemmers Jørgensen-orgel fra 1967. Av de to klokkene er den ene fra 1685 og den andre fra 1890 (O. Olsen). For øvrig er interiør og inventar samt tidligere kirker skildret i «Norges kirker».

På kirkegården like sørvest for kirken står et gravkapell i panelt bindingsverk oppført i 1910 (restaurert i 1932). Det er nord/sør-orientert og huser noe barokkinventar fra den tidligere kirken, deriblant en korskilledekorasjon skåret av Lars Pinnerud ca. 1740. Det er bårerom i kjelleretasjen. Prestegården ligger nord for kirken.

Som ved en rekke andre kirker har det vært et visst forfall ved Fet kirke. Råte- og fuktskader tæret på kirken, men i 2006 meldte Indre Akershus blad at det var foreslått bevilget 3,8 millioner kroner til oppussing av kirken. De neste par årene var kirken omgitt av stillaser. I januar 2008 rapporterte Romerike blad fra nedheisingen av kirkespiret (med nettvideo), samtidig som det ble meldt om budsjettoverskridelser på to millioner. Høsten 2009, da de første bildene her ble tatt, var spiret på plass og kirken tilsynelatende ferdig, men det stod fortsatt et par stillaser igjen. I april 2011 var stillasene borte, og kirken fremstod som nymalt og fin.

Ikke langt fra kirken finner vi også det som skal være Norges 4. største gravhaug, og i nærregionen skal det ha eksistert to andre kirker: Borgen og Falla. Nær sistnevnte er det også gravhaugfunn.

Kilder og videre lesning:

Alternativ vinkel

Østfra

Kirken bak trærne

Apsis er i vest. Prestegården ses til venstre.

Hovedinngang i øst

Gravkapell

Inngang til bårerom

Krigsminnesmerke på kirkegården

Annonse