Viser arkivet for desember, 2009

Bjørkelangen kirke

På Bjørkelangen kom det kirkegård først. Den ble innviet den 1. februar 1913. Senere kom det kirke. Den ble i begynnelsen titulert som kapell og var anneks til Løken. Bjørkelangen har imidlertid vært eget sogn siden 1976.

Kirken ble tegnet av arkitekt Th. Bjørnstad og oppført av byggmester Olaf Fallet og hans tre sønner fra 1922, selv om formell byggetillatelse forelå først i 1924. Vindfløyen med værhanen bærer årstallet 1923. Kapellet, som det altså var på den tiden, ble innviet den 20. november 1925. Det er en langkirke av tre (formodentlig bindingsverk) med rektangulært skip, lavere og smalere kor og sakristi på østsiden av koret. På vestsiden av skipet er det et lite bislag med nedgang til det som var bårerom frem til 1982. Det er tårn ved hovedinngangen i sør, og fra våpenhuset i tårnfoten er det trapper til galleriet og tårnet.

Koret har tønnehvelv, og korgulvet er tre trinn høyere enn gulvet i skipet. Opprinnelig var kirken (kapellet) sparsommelig utsmykket, men den hadde (og har) et alterbilde på 7,5 m x 5 m som ble malt av Gunnar Wang direkte på korveggen. Bildet viser himmelfarten. Ved en restaurering i 1951-53 fikk kirken omtrent de interiørfargene den har i dag — etter forslag fra Finn Krafft og Henrik Sørensen. Wangs alterbilde ble da tildekket med panel, og kirken fikk ved samme anledning inventar skåret av Audun Bødtker (1918-2002), mens malerarbeid ble utført av Harald Norum med svenner.

Selve alteret har relieffer (kalk, Agnus Dei og to fisker) på den siden som vender mot menigheten. På alteret står en kalvariegruppe. Prekestolen står øst for korbuen og har oppgang gjennom veggen. Den har fem fag, hvorav fire med relieffer av Bødtker som viser 1) Jesus i Getsemane, 2) Jesus med korset, 3) korsfestelsen og 4) oppstandelsen. Det finnes også en enkel lesepult. Døpefonten er firkantet og har relieffer (av evangelistene, og på foten er det relieffer av barn). Fonten står foran en nisje til venstre (vest) for korbuen med en kristusfigur. Fonten og kristusfiguren ble utført av Bødtker i 1960 etter en gave fra Saugbrugsforeningen. «Norges kirker» avbilder også den tidligere døpefonten.

Kirken ble gjenåpnet etter utsmykkingen 2. juledag 1953. I 1984 var Bødtkers skulpturer tørket noe ut og trengte restaurering. Kunstneren selv arbeidet noen dager med dette. Senere er kirken pusset opp i 2001-2002. Da ble Wangs bilde på korveggen avdekket igjen, mens Bødtkers paneler ble kassert, innledningsvis til protester fra Bødtker selv. Korpartiet fremstår nå med en kombinasjon av Wangs og Bødtkers arbeider.

Orgelet på galleriet over inngangen ble bygget av Norsk orgel- og harmoniumfabrikk i 1983 og innviet den 16. oktober 1984. Det avløste et orgel fra 1926. Ut fra jubileumsboken kan det se ut til at det har vært noen problemer med orgelet i de senere år. Kirken har to klokker. Den ene ble støpt av Olsen & søn i 1912; den andre ble innviet 12. april 1998 og er støpt samme sted, men støperiet går nå under navnet Olsen Nauen.

I forbindelse med åttiårsjubileet i 2005 ble det utgitt en jubileumsbok som selges lokalt. Sommeren 2008 ble det oppdaget omfattende råteskader på kirken, og mye av det ytre panelet ble skiftet ut og tårnet reparert før kirken ble malt i 2009. Kirken fikk ny sogneprest høsten 2009.

Kirkegården ble utvidet i 1981 og er planlagt utvidet igjen. Øst for kirken er det parkeringsplass, og nord for den står et kombinert bårehus og servicebygg som ble oppført av byggmester Ole Melby og innviet 19. desember 1982.

Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

Løken kirke

Løken kirke kan betraktes som et motstykke til Søndre Høland kirke, altså som Nordre Høland kirke. Den er trolig tredje kirke i området. En middelalderkirke viet til Maria ble avløst av en tømmerkirke. Begge disse stod på det som kalles Løken gamle kirkegård, og tømmerkirken ble revet (med unntak av sakristiet) da den nåværende kirken ble tatt i bruk. Den ble innviet den 13. mars 1883.

Kirken er en langkirke i bindingsverk med vesttårn. Antallet sitteplasser oppgis til 700. Ifølge Norges kirker er kirken basert på tegninger av byggmester A.C. Furuholmen fremlagt for J.W. Nordan, mens Andreas Keitel har spilt rollen som byggmester.

Altertavlen er fra 1738, antageligvis skåret av Torsten Hoff. Den viser nattverden i storfeltet og korsfestelsen i feltet over. Tavlen ble pusset opp i 1882. Prekestolen er på alder med kirken, i likhet med den kalkformede døpefonten. Det omtales også en sekskantet, kalkformet døpefont i renessansestil som sies å være defekt og stå i sakristiet på den gamle kirkegården. Endel av kirkesølvet ble stjålet i 1952. De to kirkeklokkene er fra 1888 og er støpt av Olsen & Søn, det vi nå kaller Olsen Nauen. Orgelet var åpenbart dårlig ved årtusenskiftet. Det ble arrangert støttekonsert og drevet med innsamling til nytt orgel, og i 2003 fikk kirken et digitalt orgel fra Copeman Hart. Det gamle orgelet blir værende i kirken etter pålegg fra Riksantikvaren. Bygg og inventar samt tømmerkirken som gikk forut for dagens kirke, er beskrevet mer inngående i «Norges kirker».

Det kan nevnes at det var lekkasjer i taket, men i 2007 ble taket reparert og ny skifer lagt (kobber på spiret). Året etter ble kirken malt.

På kirkegården sør for kirken står et gravkapell i bindingsverk fra 1931. Ellers kan man som nevnt finne sakristiet fra den tidligere kirken samt diverse annet på Løken gamle kirkegård, litt vest for Løkenkrysset. Nord for kirken (den nåværende) står det som må antas å være menighetshuset. Prestegården, som er sør for Løkenkrysset, er omtalt hos Opplysningsvesenets fond.

Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

Aurskog kirke

Aurskog kirke ligger i østre utkant av Aursmoen. Det har vært kirkested her siden middelalderen, og den gamle kirken var viet til den hellige Margareta. Denne ble avløst av en tømret kirke i ca. 1617, og dagens kirke ble innviet i 1881. Den er tegnet av Otto Schønheyder, som vi kjenner fra kirker som Sørskogbygda og Nordskogbygda, og oppført av byggmester Günther Schüssler. Kirken er i bindingsverk med utvendig og innvendig panel og hadde ifølge Norges kirker rundt 700 plasser opprinnelig, men i dag ser det ut til å dreier seg om rundt 580. Kirken har rektangulært skip, korte korsarmer, kvadratisk kor med sakristier på hver side samt vesttårn.

Interiør og inventar er skildret i en viss detalj i «Norges kirker» samt i «Norsk kirkeleksikon». Her tar vi bare en rask gjennomgang. Altertavlen som brukes, har et bilde malt av Christen Brun som kopi av Adolph Tidemands «Oppstandelsen» (det mye kopierte alterbildet i Bragernes kirke). I tillegg omtaler «Norges kirker» en renessansealtertavle og en rokokkoaltertavle i tårnet. Likeledes omtales i tillegg til Schönheyders døpefont to eldre fonter. Også prekestoler er det mer enn én av. Den som er i bruk, er i høyrekant av koråpningen. En annen er ifølge «Norges kirker» i tårnet.

«Norges kirker» og andre kilder omtaler et ti stemmers orgel fra August Nielsen fra 1882. Undertegnede har ikke sett omtale av nyere orgel i denne kirken, så det må vel antas at det gamle orgelet har vært overhalt noen ganger.

Kirkegården er på den andre siden av en vei, og på den står det et gravkapell som ble tegnet av B. Askvig og innviet i 1964. Det har 125 sitteplasser. Alterbildet er et teppe som fremstiller Den gode hyrde, og kapellet overtok i 2009 Grönlund-orgelet (1976) fra Oppegård kirke. Det er blitt ombygget og tilpasset av Matthias Becker.

Aur prestegård ligger i nærheten, og det er funnet gravminner fra jernalderen. Dagens prestebolig er avbildet hos Opplysningsvesenets fond.

Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

Annonse