Viser arkivet for desember, 2009

Heggedal kirke

Heggedal er et tettsted i Asker kommune. Kirken ligger nesten på en bakketopp, mellom et legesenter og en skole. Den ble oppført for private midler etter tegninger av Fritz Holland i 1929-30 og innviet den 12. april 1931. Opprinnelig hadde den status som kapell, men fra 1. januar 1997 har Heggedal egen/eget menighet/sogn.

Vi har å gjøre med en langkirke i bindingsverk med 160 sitteplasser. Skipet er rektangulært og det rett avsluttede koret noe lavere, smalere og kortere. Det er sakristier på begge sider av overgangene mellom skip og kor og et lite våpenhus i vest. Tårnet er en takrytter i vestenden av skipet, med en slags løkform i underkant av spiret. Orienteringen er fra sørvest mot nordøst.

Det er orgelgalleri like innenfor inngangen, og himlingen er tønnehvelvet i kirkerommet og koret. Koråpningen er tredelt med en rundbue på midten, og prekestol om døpefont er symmetrisk plassert i hver sin sideåpning,
korets gulv er tre trinn høyere enn skipets gulv. Innredningen er ved Victor Schaulund.

Altertavlen har en kopi av et bilde av Anton Dorph som viser Jesus som går sammen med to disipler inn i herberget i Emmaus (jf. Lukas 24, 29). Kildene sier ingenting om hvem som har malt denne kopien, men tavlen sies å være overtatt fra Asker kirke, som tok i bruk sin gamle restaurerte altertavle i 1930.

Prekestolen (av Hans Kristiansen, 1931) står i koråpningens høyre del og har oppgang fra koret. Den er tønneformet og har avbildet evangelistsymboler (Matteus som menneske, Markus som løve, Lukas som tyr og Johannes som ørn; alle har vinger og glorie).

Døpefonten er også på alder med kirken. Den er kalkformet og har buemotiv rundt kummen og riflete skaft. Fonten står på et podium i koråpningsens venstre del og en balustrade skiller den fra skipet.

Det ser ut til at kirken (kapellet) opprinnelig hadde harmonium, men den har deretter fått et pipeorgel. Det har elleve stemmer og er bygget av Wilhelm Hemmersam — muligens i 1985. Dette fungerer åpenbart ikke godt, og per 2015 foregår innsamling for å anskaffe nytt orgel til 2018.

Kirkeklokken er støpt av Olsen Nauen.

Det er ikke kirkegård her.

Kilder og videre lesning:

Inngangsparti

Menighetshus

Søndre Skøyen kapell

Søndre Skøyen kapell ligger i et boligområde i Skøyenåsen, vest for Godlia T-banestasjon. Kapellet eies og drives i et sameie mellom Oppsal menighet og Normisjon.

Det er en kvadratisk trebygning med pyramidetak og et lite klokketårn på toppen. Arkitekt er Elisabet Fidjestøl, og kapellet ble innviet den 19. oktober 1980. Det har 250 sitteplasser (hvorav 180 i selve kirkerommet). I kjelleren er det kirkestue og bomberom, og det leies ut til barnehage — midlertidig, later det til.

Mest kjent av inventaret her er glassmalerier og krusifiks malt av Ingjerd Pettersen-Hagh. Disse er nærmere omtalt her.

Kilder og videre lesning:

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 68

  • Kirkelig fellesråd i Oslo
  • Wikipedia
  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo Byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 555
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 707

Maridalen kirke

Det er litt vanskelig å fastslå formell betegnelse for dette kirkebygget. Maridalen kirke eller kapell ligger like nord for Maridalsvannet, nær ruinene etter Margaretakirken og nær Maridalsveien, med adresse Kallerudveien. Det ble opprinnelig bygget som bedehus i 1887 for private midler på gården Ødegårds grunn. Bygget ble kirkeviet den 11. april eller 1. mai 1900 (alt etter hvilken kilde man velger å tro) og var da kapell i Vestre Aker, og senere under Nordberg. Huset ble bygget om og fikk tårnparti og sakristi før det ble tatt i bruk som kapell. Det later til at Maridalen nå har status som egen menighet, og denne menigheten ser ut til å ha felles nettsider (og ansatte) med Nordberg menighet. Vi kaller den dermed kirke, selv om det står «kapel» på skiltet utenfor (formodentlig gammelt).

Kirken har ca. 140 sitteplasser. Altertavlen forestiller Jesus i Getsemane. Tårnet har én kirkeklokke fra 1898. Det finnes noen interiørbilder på menighetens nettsted.

Det er ikke kirkegård på stedet. Gravferdsetaten henviser til Grefsen kirkegård for kistebegravelser og eller til urnegraver på Nordre gravlund.

Kilder og videre lesning:

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 107

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 355 (kalt Maridalen kapell, under Nordberg)
  • Wikipedia
  • Kirkesøk
  • Nordberg og Maridalen menigheter

Stavne kapell og kirkegård

Stavne kapell og kirkegård ligger i et stille område i Trondheim som stikker ut i Nidelva og er omgitt av jernbanelinjer på tre sider. Stavne gård (i dette tilfellet Stavne øvre) tilhørte Domkirkens sogneprestembede på 1600-tallet og ble etter diverse eierskifter solgt til Trondheim kommune i 1911. Mye av gårdens jorder er utlagt til gravplass, og denne har vært utvidet flere ganger (se f.eks. rapporter i forbindelse med grunnundersøkelser i 2001 og 2007).

Kirkegården ble anlagt og kapellet vigslet i 1916. Arkitekt var August Albertsen, og kapellet har 80 sitteplasser. Kapell og kirkegård tilhører Ilen menighet (hjemmeside her). Kirkegårdens størrelse oppgis i 1996-utgaven av Trondheim byleksikon til 30 dekar, men den er nok utvidet etter det.

Like øst for kapellet er en ganske stor samling britiske krigsgraver (Commonwealth War Graves) — hele 155, hvorav flere anonyme. Det er også et monument blant disse gravene. Tyskerne la dessuten rundt 1100 krigsgraver til kirkegården her under den annen verdenskrig, men disse er siden flyttet til Havstein krigskirkegård.

Høsten 2008 skrev Adresseavisen om en rapport som betegnet orgelet i kapellet som et katastrofeområde. Kororgelet i Tiller kirke ble foreslått overført til Stavne, uten at undertegnede vet om det har skjedd.

Stavne gård er ellers litt av en historie. Bortsett fra at tyskerne brukte den som fangeleir for russiske krigsfanger under krigen, var gården i flere tiår skolehjem for gutter. Det er etterhvert rapportert om overgrep, og i Adresseavisen (som har skrevet om skolen her og her) karakteriseres den som «Norges verste tvangsskolehjem etter krigen». Det finnes en kommunal rapport her. I dag er bygget tilhold for Stavne Arbeid og Kompetanse, som driver med attføring og rehabilitering.

Gravsøk kan utføres fra denne siden.

Kilder og videre lesning:

Sørfra

Østfra

Vestfra

Krigsgraver

Anonym krigsgrav

Monument

Sørbråten kapell

Sørbråten kapell er i Nordmarka, litt nordvest for Snippen stasjon på Gjøvikbanen, der det finnes et boligstrøk et godt stykke inn i marka.

Bygget er et lite trehus som sannsynligvis ble bygget på dugnad som feriehjem for snekkere. I 1940 ble det dannet en kvinneforening, Sørbråten kapellforenng, med det formål å skaffe stedet et kapell. Etter diverse tilstelninger for å samle inn midler kjøpte foreningen bygningen, som ble innviet som kapell under Grefsen menighet den 11. september 1948. Det later til at bygget fikk tårn (eller takrytter) ved den anledning.

I 1956 ble kapellet overdratt til Grefsen menighet og renovert innvendig. Menighetens prester har tatt seg av gudstjenester, med studenter som organist, klokker og vaktmester mot gratis husvære. Kapellet ble overført til Nordberg menighet i 1990. 28. mai 2013 ble kapellet avvigslet, og inventargjenstander ble overført til Maridalen kirke. Samme sommer ble kapellbygget lagt ut for salg og og solgt. Kapellets historie er oppsummert i menightsbladet.

Kapellet hadde ca. 40 sitteplasser.

Kilder og videre lesning:

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 106

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo Byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 556
  • Wikipedia
  • Nordberg menighet

Enebakkneset kapell og gravplass

Det er ofte begrenset med opplysninger om gravplasser på steder der man forventer å finne dem, som på nettsidene til kommunen og kirken. Dette gjelder også Enebakkneset kapell og gravplass, som man sannsynligvis må grave dypt i lokalhistoriebøkene for å finne opphavet til. Det later imidlertid til at gravplassen har vært i bruk en god stund, selv om kapellet er ganske nytt.

For å komme til gravplassen må man følge gårdsveier fra riksvei 22, som går på østsiden av Øyeren. Vi befinner oss i den sørlige delen av Fet kommune, i et område som inntil 1962 tilhørte Enebakk kommune, hvorav navnet. Veien frem til gravplassen er greit skiltet. Midt mellom gårdene ligger altså denne gravplassen, som vi må anta betjener den sørlige delen av kommunen. Dalen kirke litt lenger nord har ikke kirkegård, så de bruker kanskje gravplassen her?

Et skilt på kapellet forkynner: «Kapellet er gave fra Valborg Larsen. Reist i 2006.» Larsen testamenterte et større beløp til bygging av kapellet. Indre Akershus blad kunne imidlertid fortelle i 2004 at deler av gaven var omdisponert til nødvendig oppussing av Dalen kirke. Etter en viss strid der enkelte følte seg forsøkt lurt, kom man imidlertid frem til enighet. Dalen kirke ble pusset opp, og etter dette er altså kapellet på Enebakkneset oppført, uten at jeg har funnet detaljene dokumentert på nettet. Fet arbeiderparti skryter imidlertid av å ha bidratt til kapellet, så vi kan vel anta at det kom kommunale midler til etter omdisponeringen.

Kapellet er en liten, hvitmalt langkirke i tre — som en miniatyrversjon av en kirketype man finner en rekke steder på Østlandet. Bygget består av kirkeskip og våpenhus og har takhjelm. Det er omgitt av gravplassen, som er inngjerdet.

Vestfra

Sørvestfra

Sørfra

Vindfløy

Dalen kirke (Fet)

Dalen kirke ligger ca. 6 km sør for Fetsund, på gården Gans grunn. Kirken omtales ofte som kapell, men har eget sogn fra 1997. Kapellet ble tegnet av Gudmund Hoel, som vi kjenner best som jernbanearkitekt. Ansvarlig for oppførelsen var byggmester Johansen fra Blaker, og kapellet ble innviet den 14. november 1905. Kirken har i dag rundt 120 sitteplasser.

Kirkeskipet er rektangulært og nord/sør-orientert, altså med inngang i nord og alterparti i sør. Kirken har kor i skipets fulle bredde, og det er to sakristier i den sørlige forlengelsen, mens det på nordsiden er et våpenhus (med trapper opp til galleri og tårn) og et tilbygg som er så vidt smalere enn kirkeskipet. Tilbygget stammer fra utvidelse og oppussing til hundreårsjubileet i 2005 og er tegnet av Geir Maastad. Bygningsansvarlig for restaureringen var Sigmund Grepperud. Det oppstod en stund lokal strid omkring restaureringen, siden midlene ble omdisponert fra et fond basert på en testamentarisk gave til bygging av gravkapell ved Enebakkneset gravplass, men det ser ut til at saken fikk en minnelig løsning.

Kirken er av tre og har relativt små vinduer høyt oppe på veggen, noe som ville ha gitt den et hytteaktig preg om det ikke hadde vært for tårnet. Den var hvit i mange år etter jubileet i 1955, men ved restaureringen i 2005 fikk den tilbake sin opprinnelige utvendige farge. Innvendig fargesetting har variert en god del gjennom tidene, og de forskjellige periodene er gjennomgått i boken som ble utgitt i forbindelse med hundreårsjubileet. Nåværende farger er fra 2005 og er tilbakeført mot det opprinnelige

Alteret står mot korveggen i sør, under en nisje der det står en kopi av Bertel Thorvaldsens berømte Kristus-statue. Over alteret er et glassmaleri utført av Kristoffer Eriksen Ganer (som også satte interiørfargene i 1955). Motivet er to engler. Det er sakristidører på sørveggen på hver side av alteret. Prekestolen er integrert i det vi kan kalle korskillet, og det er oppgang fra koret. I tillegg er det en enkel lesepult laget av Trygve Kinn i 1978 utenfor alterringen. Inntil hundreårsjubileet brukte man en døpefont fra 1965 fra brødrene Ullersmo, men den opprinnelige døpefonten fra 1905 er tatt i bruk igjen. Den er hvitmalt og kalkformet, mens fonten fra 1965 er trehvit og kalkformet. Det finnes også dåpsfat og dåpsmugge. I kirkerommet er det faste benker med buet topp (19 benker pluss en halvbenk).

Kapellet fikk opprinnelig forært et harmonium av Casper Holtedal i 1905. Dagens orgel har fem stemmer og ble bygget av J.H. Jørgensen og innviet den 30. april 1972. Det står på orgelgalleriet i nord og ble reparart av J.E. Spigseth i 1991 og av H. Brinck Hansen i 2005. Videre ble et piano av merket Kawai innkjøpt i 2002 for gaver og innsamlede midler. I 1905 overtok kapellet den minste klokken fra Fet kirke, som er fra 1691. Ytterligere inventar er beskrevet i jubileumsboken.

Det var opprinnelig meningen at det skulle anlegges gravplass ved kapellet, men det har så langt ikke skjedd. Det finnes altså gravplass på Enebakkneset, men den er nå utvidet med siste bit av kommunalt eid grunn, og det er ifølge jubileumsboken bare et tidsspørsmål før den er full. Dermed kan spørsmålet om kirkegård bli aktuelt igjen.

Kilder og videre lesning:

Åsbygda kapell (Hekne skolekapell)

Åsbygda kapell eller Hekne skolekapell inngår i en lokal skole. Det dreier seg om Åsbygda skole i Stange kommune, nord for Åsvang og Vallset og øst for Romedal.

Kapellet har 70 sitteplasser og ble bygget av leca og tre og innviet i 1990. Kirkeleksikonet konstaterer tørt at altertavle, prekestol og døpefont alle er i tre og laget av lokal snekker, og at det finnes et harmonium med vifte samt én kirkeklokke. Ellers flommer hverken Internett eller faglitteraturen over med opplysninger.

I Stange kommunes økonomiplan for 2014-2017 er det lagt opp til kutt på fire gudstjenester i året.

Kilder:

Aurskog kirke

Aurskog kirke ligger i østre utkant av Aursmoen. Det har vært kirkested her siden middelalderen, og den gamle kirken var viet til den hellige Margareta. Denne ble avløst av en tømret kirke i ca. 1617, og dagens kirke ble innviet i 1881. Den er tegnet av Otto Schønheyder, som vi kjenner fra kirker som Sørskogbygda og Nordskogbygda, og oppført av byggmester Günther Schüssler. Kirken er i bindingsverk med utvendig og innvendig panel og hadde ifølge Norges kirker rundt 700 plasser opprinnelig, men i dag ser det ut til å dreier seg om rundt 580. Kirken har rektangulært skip, korte korsarmer, kvadratisk kor med sakristier på hver side samt vesttårn.

Interiør og inventar er skildret i en viss detalj i «Norges kirker» samt i «Norsk kirkeleksikon». Her tar vi bare en rask gjennomgang. Altertavlen som brukes, har et bilde malt av Christen Brun som kopi av Adolph Tidemands «Oppstandelsen» (det mye kopierte alterbildet i Bragernes kirke). I tillegg omtaler «Norges kirker» en renessansealtertavle og en rokokkoaltertavle i tårnet. Likeledes omtales i tillegg til Schönheyders døpefont to eldre fonter. Også prekestoler er det mer enn én av. Den som er i bruk, er i høyrekant av koråpningen. En annen er ifølge «Norges kirker» i tårnet.

«Norges kirker» og andre kilder omtaler et ti stemmers orgel fra August Nielsen fra 1882. Undertegnede har ikke sett omtale av nyere orgel i denne kirken, så det må vel antas at det gamle orgelet har vært overhalt noen ganger.

Kirkegården er på den andre siden av en vei, og på den står det et gravkapell som ble tegnet av B. Askvig og innviet i 1964. Det har 125 sitteplasser. Alterbildet er et teppe som fremstiller Den gode hyrde, og kapellet overtok i 2009 Grönlund-orgelet (1976) fra Oppegård kirke. Det er blitt ombygget og tilpasset av Matthias Becker.

Aur prestegård ligger i nærheten, og det er funnet gravminner fra jernalderen. Dagens prestebolig er avbildet hos Opplysningsvesenets fond.

Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

Annonse