Årdal kirke

Årdalstangen har det stått kirke siden middelalderen. En stavkirke som antas å ha blitt oppført rundt 1200 eller kanskje før det, er første gang nevnt i 1323, og før dette skal det ha stått en stolpekirke på stedet. Stavkirken hadde hevet midtrom og seks staver på hver side av hovedskipet, og også koret var treskipet. Kirken ble utvidet vestover i middelalderen, idet et tårn ble bygget i den vestre forlengelsen av det opprinnelige bygget. Den skal også ha hatt et stavbygget sakristi. Sistnevnte er imidlertid ikke tatt med i tegninger av kirken utført av Georg Bull før kirken ble revet og erstattet med dagens kirke.

Stavkirkens portalornamentikk skal ha hatt likhetstrekk med Stedje stavkirke i Sogndal, hvis portal er å finne i Bergens museum. På samme museum er en rekke gjenstander fra Årdal stavkirke: tre alterfrontaler fra 1300-tallet, en altarbaldakin fra 1250, en portal, en kirkedør og et skap fra 1200-tallet samt en altartavle og en preikestol fra 1616. Ellers hadde stavkirken blant annet dåpshus, og en rekke andre inventargjenstander er skildret i forbindelse med befaringer (se Norges kirker).

Denne kirken ble i likhet med mange stavkirker etterhvert for liten, og ny kirke ble tegnet av Christian Christie i 1860-årene. Kirken ble prefabrikert i Christiania før materialene ble fraktet til Årdal og oppført like ved den gamle stavkirken. Innvielsen var 19. desember 1867.

Årdal kirke er en stavkirkeinspirert langkirke i bindingsverk med 400 sitteplasser (ifølge Fylkesarkivet, mens «Norges kirker» opererer med 535). Kirken har stående panel utvendig og innvendig, og den har visse likhetstrekk med Hauge kirke (også tegnet av Christie), men har ikke tvillingtårn. Opprinnelig hadde Christie ønsket frittstående støpul pga. vindforholdene. Kirken er treskipet, og sideskipene etterligner stavkirkenes svalganger.

Inne i kirken er det orgelgalleri ved inngangen i sørvest, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Prekestolen er til høyre for koråpningen, og det finnes en lesepult fra 1982. I østgavlen er syv lansettvinduer med glassmalerier.

Kirken hadde først et alter med spisse kløverbladbuer. Det nåværende alteret ble tegnet av Dagfin Werenskiold og kom på plass til 80-årsjubileet i 1947. Werenskiold er også mannen bak altertavlen (1935), som har form av et alterskap inspirert av middelalderens sådanne. Døpefonten er formodentlig formgitt av arkitekten.

Orgelet ble bygget av Vestlandske orgelfabrikk i 1979 og omintonert av Bruno Christensen i 2005. Klokkene er støpt i 1871 og 1894. Også annet inventar er skildret i «Norges kirker».

Kirken er omgitt av krikegården, og nord for kirken står et bygg som formodentlig er redskapshus. På kirkegården står et minnesmerke over krigen mot svenskene i 1814, reist i 1914 som mange slike monumenter. På kirkegården står også flere andre minnesteiner, deriblant den såkalte Dagfinnsteinen.

Kilder og videre lesning:

Vist 165 ganger. Følges av 2 personer.

Kommentarer

Den nedrivne stavkyrkja I Årdal hadde same arkitektoniske utforming som Rinde stavkyrkje I Feios. Men Årdalkyrkja var noko større. Begge desse stavkyrkjene hadde kor og kyrkjeskip i same breidde. Klokketårnet i Rinde stavkyrkje hadde skråstilte vegger som munna ut i tårnet der det var to klokker, i fylgje Bull sine teikningar/skisser frå ei reise I Sogn I 1854. Korleis var klokketårnet I Årdal kyrkje? Ved kyrkjekunstutstillinga I Bergen (Historisk Museum) er dekoren frå Årdal stavkyrkje presentert med den omfattande utsmykkinga frå middelalderen. Frå Feios er krusifikset frå Rinde stavkyrkje presentert under namnet Leikangerkrusifikset. Dette krusifikset vart oppdage i Rinde stavkyrkje i 1861 eller 1862 og sendt til Bergen Museum i 1865. I kunsthistorisk litteratur er dette omtalt som Leikangerkrusifikset og tidfesta til omkring 1150. Utforminga av krusifikset har påverknad frå angelsaksisk skulpturkunst frå den tida, i fylgje fleire kjelder.
Kjelder:
L. Dietrichson
N. Nicolaisen

Annonse

Nye bilder