Farnes kirke

Da den gamle stavkirkenÅrdalstangen ble revet i 1867, ville presten og biskopen at materialene skulle brukes til å bygge kirke i Øvre Årdal. Kommunen satte imidlertid foten ned, og det skulle drøye helt til etter andre verdenskrig før kirkeprosessen kom i gang igjen på stedet. I mellomtiden var Årdal og Sunndal verk startet med utgangspunkt i anlegg påbegynt under den tyske okkupasjonen. Ungdomsheimen ble brukt som interimskirke fra 1954 før dagens kirke stod klar i 1970.

Kirkegården ble faktisk anlagt lenge før kirken. Den ble tatt i bruk i 1898 og ligger mellom kirken i sør og Storevegen i nord. På den står et klokketårn (eller er det redskapshus?). Kirkegården ble utvidet mot øst i 1959. Den er for det meste steininngjerdet, med en liten del avgrenset av nettinggjerde. Senere, i 1985, er en ny kirkegård tatt i bruk lenger vest, på nordsiden av Flotavegen.

Da planleggingen kom i gang i 1960-årene, ble det ytret ønske om tradisjonell kirke med tårn og spir. Vel har kirken tårn (30 meter høyt), men formen ellers er relativt moderne, og det dreier seg om en arbeidskirke tegnet ved Arnstein Arnebergs arkitektkontor med Per Solemslie som ansvarlig arkitekt. Byggingen tok til i juni 1968, og kirken ble innviet den 12. april 1970. Den har vel 700 sitteplasser. Ifølge Norges kirker er det 400 i hovedskipet, 100 i sideskipet og 250 i den tilstøtende menighetssalen. Materialet er rød tegl, men opprinnelig var det planlagt å bruke granitt.

Kirkebygget er tilnærmet kvardratisk i grunnflate, men består av forskjellige elementer, deriblant et asymmetrisk plassert tårn. Selve kirkesalen er i søndre del av bygget. Kordelen er integrert i kirkerommet, med alterpartiet på et podium tre lave trinn over skipets gulv. Det er dåpssakristi i et utbygg på sørsiden. Nordre halvdel av bygget inneholder bl.a. våpenhus, konfirmantrom (peisestue), menighetssal, kjøkken og oppholdsrom.

Altertavlen på nordøstveggen (fra 1970) er utført av Victor Sparre i forskjellige materialer: slitte skigardsplanker, speilbiter, knust porselen, kobber, messing og aluminium. Tavlen er montert direkte på nisjeveggen og består av tre deler: øverst et øye, i midten en helligåndsdue og nederst en triumferende Kristus som hovedfigur. Alteret er murt og har en kjerne av leca og armert jern.

Den kasseformede prekestolen er av tre og har himlinh. Dens tår til venstre (nord) for alterpartiet, og bak den står en klokkerstol. Det finnes også en lesepult.

Døpefonten er murt i likhet med alteret og står i en nedsenket dåpsgrav, i praksis et litt lavere gulvparti.

Orgelet (Vestlandske, 1970; 20 stemmer fordelt på to manualer og pedal) står på et galleri i vest. Det er, i likhet med de tre kirkeklokkene (Olsen Nauen, 1970) finansiert av ÅSV.

I kirkeparken sør for kirken står en statue av Leif Anders Larsen kalt «Kvinnedraumen i treet frå jordas indre». Krigsminnesmerket i Øvre Årdal er ikke ved kirken, men et stykke lenger øst langs Storevegen.

Kilder og videre lesning:

Vist 186 ganger. Følges av 2 personer.

Kommentarer

Uff, det er ikke ofte jeg synes at en kirke er stygg, men dette bygget synes jeg ligner en mellomting mellom et fabrikkbygg og et krematorium. Brutalt stygt! Men får håpe innholdet og det som foregår der er litt mindre “brutalt”, kanskje er det en god brukskirke med mange aktiviteter for bygdas folk …

Annonse

Nye bilder