Bragernes' tidligere kirker

Gamle kirkeplass i Drammen

Før dagens Bragernes kirke har det stått to kirker på Bragernes i Drammen. Begge stod ved det som nå kalles Gamle kirkeplass, ca. 300 meter sørvest for den nåværende kirken. Det blir et stykke nærmere Drammenselvas nordbredd.

Første kirke for det fremvoksende ladestedet ble innviet 29. september 1628 som Hellig Trefoldighets kirke og var opprinnelig anneks til Frogner kirke i Lier, før Bragernes ble eget prestegjeld nesten hundre år senere. Dette var en korskirke av tre som fikk et nytt vesttårn i mur i 1699. Enkelte trekk ved denne kirken er skildret i Norges kirker.

Kirken ble revet allerede i 1708, og ny tømmerkirke ble bygget inntil det relativt nye steintårnet. Egentlig ønsket man å bygge en steinkirke, men grunnen på kirketomten var visstnok ikke egnet til det. Denne laftede korskirken ble innviet den 19. desember 1708. Vestre korsarm var bygget inntil tårnets østre kant. Det var kor i østre korsarm og sakristi i forlengelsen. Kirken hadde portaler gjennom tårnet i vest og i nordre og søndre tverrarm. Tømmerveggene ble panelt innvendig i 1717, og også ytterveggene hadde panel. Kirken var opprinnelig i barokk stil, men fikk et nyklassisk preg etter en ombygging i 1839-43. Dette var samtidig med ombyggingen av Strømsø kirke, og også ved Bragernes var tegningene for endringene utarbeidet av Chr.H. Grosch.

Det opprinnelige interiøret ble staffert av Anders Rude i 1724. Det skal ha hatt mye til felles med interiøret i Vår Frelsers kirke (Oslo domkirke), som ble bygget noen år tidligere. Dette gjelder også altertavlen, som antas å ha blitt skåret av Lars Borg. Skjemaet skal være det samme som for altertavlen i Oslo domkirke. Denne altertavlen ble byttet ut ved ombyggingen, men deler av den er bevart ved Drammens museum og Norsk folkemuseum. Døpefonten fra 1719 er også å finne i Drammens museum, og det samme gjelder prekestolen fra 1708, som antas å ha blitt skåret av Lars Borg. Den skal ligne på Borgs prekestol i Ringsaker kirke. Orgelet antas å ha hatt prospekt skåret av Lars Borg, og det sies å ha vært et praktfullt instrument. Grosch tegnet skisser av interiør og inventar før endringene, og disse er kilder til mye av vår kunnskap om kirken i denne perioden.

Denne kirken gikk med i bybrannen i 1866. Etter brannen ble kirkestedet flyttet til Album-løkken 300 meter lenger nordøst i byen, og resten er historie, som det heter.

Kirkegården gikk etterhvert ut av bruk da den nye kirkegården litt lenger oppi skråningen ble tatt i bruk i 1808, og fra 1820 begynte man å slette graver. Området ble omgjort til park i 1841-42. Vestre del av kirkefundamentene er påvist ved plassen, og Drammens teater er senere oppført på østre del av det som en gang var kirketomt. Midt i parken står et minnesmerke over de gamle kirkene utformet av Nic Schiøll.

Kilder og videre lesning:

  • Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker. Buskerud (Riksantikvaren / Gyldendal: Oslo, 1986), bind 2, s. 218-238 (også her)

  • Jens Christian Eldal og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 3: Med historiske forbilder. 1800-tallet (ARFO, 2002), s. 146-151
Vist 652 ganger. Følges av 1 person.
Annonse

Nye bilder