Informasjon om kirker i bokform

Et utvalg kirkebøker

Selv om nettet inneholder mye informasjon, er en god del av det som er skrevet om kirkebygg, tilgjengelig bare i bokform. Dette har riktignok endret seg i det siste med Nasjonalbibliotekets store skanneprogram for litteratur fra før årtusenskiftet. Mye av denne litteraturen er — eller vil bli — å finne på Bokhylla.no. Men la oss i tur og orden gjennomgå et utvalg litteratur som er relevant for den som søker informasjon om kirkebygg.

Generell kirkelitteratur:
Enkelte verker om kirkebygg kan være verdt å oppsøke for den som vil vite mer:

  • Jiri Havran (bilder) og div. forfattere: Kirker i Norge — Seksbindsverk som er å finne i mange biblioteker rundt omkring. Skildrer kirkene nokså deltaljert.

  • Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker — Detaljerte beskrivelser, men for en stor del overflødig i papirform nå som stoffet finnes på nettet. Dekker Østfold, Akershus, Buskerud, Hordaland, Valdres og deler av Sogn. Flere av disse er også å oppdrive i form av e-bøker, f.eks. Buskerud, bind 2.
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993) — Et greit utgangspunkt og finnes i mange biblioteker. Boken er basert på spørreskjemaer som ble sendt ut til menighetene i sin tid, men stoffet som kom inn, er ikke kvalitetssikret, og noe av det er foreldet.
  • La oss heller ikke glemme litteratur om stavkirker, der en rekke gamle boktitler nå er å finne elektronisk, f.eks. Eva Valebrokk og Thomas Thiis-Evensen: Levende fortid. De utrolige stavkirkene (1993).
Litteratur om enkeltkirker:
Det er ikke uvanlig at det utgis bøker om kirker i forbindelse med større jubileer. For noen kirkers vedkommende er dette de eneste kildene til mer detaljert informasjon om man ikke har innsideinformasjon eller graver i arkiver. En god del av disse er faktisk elektronisk tilgjengelig på Bokhylla.no i disse dager. Andre kan du søke etter i bibliotekenes samsøk.

Byleksika og arkitekturguider:
Det er utgitt byleksika for flere norske byer, og disse omtaler også kirkene. Her er noen eksempler på ting som er tilgjengelig elektronisk:

Gammel litteratur
Mange av de eldste omtalene av kirker er i gammel litteratur, men her må man virkelig grave for å finne og nyttiggjøre seg informasjonen. De nyttigste bøkene her er nok Jens Nilssøns visitasbok 1574-1597 og Aslak Bolts jordebok, som altså er tilgjengelig elektronisk. Spesielt historieinteresserte kan ellers holde øynene åpne etter ting som
Vist 717 ganger. Følges av 2 personer.

Kommentarer

Holder i disse dager på å avslutte lesningen av Otto Ruges Felttoget – erindringer fra kampene april – juni 1940.
I kapittelet Demobilisering står en, til nå ikke avbildet kirke nevnt. At jeg leste avsnittet på selveste julaften, forsterket budskapet, til tross for at det var motsatt årstid da det hendte. (s. 196 – 197)

Siden den 9. april var det ingen av oss som hadde forskjell på søndag og hverdag, og det var derfor flere som gjerne ville gå i kirken en søndag. Jeg lot derfor undersøke om det var gudstjeneste i Øverbygd kapell, som var vår kirke, søndag den 16. juni. Det var ikke tilfelle, med da sognepresten hørte hvem det var som spurte om det, tilbød han sig å holde en ekstra gudstjeneste søndag ettermiddag. Det var den vakreste gudstjeneste jeg har vært til stede ved. Øverbygd kirke var en høist ordinær liten landsens kirke, men det var en strålende sommerdag og kirken var smekk full. Overkommandoen og distriktskommandoen fylte den ene siden av kirken, den andre siden og galleriet var fylt av bygdefolk. Jeg hadde bedt presten om å få to spesielle salmer: Gud signe vårt dyre fedreland og Vår Gud er så fast en borg, og presten hadde selv lagt inn Ja, vi elsker. Og klokkeren hadde skrevet salmene med skrivemaskin for oss som ikke hadde salmebøker. Mitt vertsfolk hadde sagt mig at presten ikke var noen stor predikant, men situasjonens alvor hadde lagt ham ordene i munnen, og menighetene sang så man skulle tro kirken gikk istykker. Da presten var ferdig, gikk jeg inn i sakristiet for å takke ham, og han viste mig da sin lille ti års gamle gutt og sa at jeg tok med gutten for at han skulle huske Norgeshistorien.
Da Kongen reiste, hadde han bedt mig hilse folket i Øverbygd fra ham og takke dem for det de hadde gjort for ham i denne tiden, til tross for den fare for flyangrep som Kongens nærvær hadde bragt over bygden. Efter gudstjenesten bragt jeg denne Kongens hilsen fra kirketrappen. Det var et vakkert syn med kirkefolket med hatten i hånden mellem bjerketrærne og med den brede Målselven i bakgrunnen. Jeg var selv beveget, og gikk straks til min bil og kjørte vekk for å gjøre pinen kort. Da offiserene senere kom hjem, fortalte de at en kone fra nabogården der hvor Kongen hadde bodd, var kommet frem til trappen og hadde svart på Kongens hilsen, hvorefter forsamlingene hadde sunget Ja, vi elsker enda en gang – og slik endte vår sørgegudstjeneste over felttoget. Nu var det bare å glede sig til den festgudstjeneste vi skal være med i når vi på nytt er herrer i landet.

Annonse

Nye bilder