Tjøme kirke

Det har vært kirke på Tjøme siden middelalderen. Det antas at det ble oppført kirke på stedet på første halvdel av 1300-tallet, altså før Svardedauden. Det var en steinkirke, og den var viet til Olav den hellige. Etter reformasjonen var den anneks til Nøtterøy. Det fremgår at kirken tilhørte allmuen en gang utpå 1600-tallet. Utover 1800-tallet ble den for liten, og den ble revet i 1865. Noe stein fra denne kirken er brukt i dagens kirke, som ble tegnet av Anders Thorød. Den ble innviet av biskopen den 12. september 1867.

Tjøme kirke er en langkirke i tegl og larvikitt (samt stein fra gamlekirken). Kirken har vesttårn, og i øst er det et polygonalt avsluttet kor som er omgitt av sakristier. Antall sitteplasser er rundt 320. Innvendig er det galleri i vest og langs skipets nordvegg, og mye av inventaret er overført fra den tidligere kirken. Senere er kirken omfattende restaurert i 1949-50 samt i 1991 og i 2004-2006.

Altertavlen i bruksbarokk ble skåret av Abel Schrøder d.y.. Det antas at det skjedde i 1670-årene, altså mot slutten av hans liv, og tavlen er naturligvis overført fra gamlekirken. Nederst ser vi nattverden og i det store bildet over det korsfestelsen, omgitt av de allegoriske figurene Fides (troen) og Spes (håpet). Beveger vi oss oppover, ser vi et oppstandelsesbilde, og øverst er en figur som representerer kjærligheten (i form av en kvinne med barn).

Det er glassmalerier i vinduene i korets skråvegger på hver side av altertavlen. De er laget i Glasgow ved Industrial Art Studios – Wm. Meikle & Sons Glass Stainers, Decorators and Art Furnisher, i 1901 og ble innviet den 11. august det året. (Senere er de restaurert i 1946 av E. Holtung.) Bildene illustrerer Matt. 9.14 («La de små barn være og hindre dem ikke fra å komme til mig! for himlenes rike hører sådanne til») og Matt. 14.31 («Og Jesus rakte straks hånden ut og tok fatt i ham og sa til ham: Du lite troende! Hvorfor tvilte du?»).

Også prekestol med himling skal være skåret av Schrøder på 1670-tallet. Stolen har utskårne figurer. Vi ser Kristus flankert av de fire evangelister med attributter, og pilastrene mellom figurene er dessuten dekorert med kvinnelige figurer med attributter som forstiller dyder (tro, håp, kjærlighet, rettferdighet, klokeskap og standhaftighet). Et panelmaleri av Bibelen på veggen mellom stolen og himlingen er malt av Jacob Pederssøn Lindgaard i 1786. Oppgangen sies å være malt av Jørgen Schultz. Her er det fem paneler med pilastre, denne gangen med illustrasjoner fra Det gamle testamente. Nedenfra og oppover ser vi Jesaja i rød kjortel og hvit kappe (og sag i hånden), Jeremias i hvit kjortel (gren og krukke i hånden), Esekiel som yppersteprest med bispelue (portkastell i hendene) og Daniel i gul kjortel og rød kappe, leiende på en mangehornet geitebukk. Øverst er kong David i rustning og rød kappe med krone på hodet og med harpe i hånden. Prekestolen stod opprinnelig på den andre siden av korbuen, og oppgangen var stuet bort på museum. Ved restaureringen i 1950 ble imidlertid galleriet langs sørveggen fjernet og prekestolen flyttet og komplettert.

Døpefonten er fra 1789 og ble brukt i gamlekirken, men den befant seg i Tjøme museum (omtalt her) i 1905-1939 og så i Vestfold fylkesmuseum, før den ble tilbakeført til kirken i 1950 (i likhet med f.eks. oppgangen til prekestolen samt galleribrystningen). Fonten er av furu og har åttekantet grunnflate samt et lokk som skal være fra midten av 1700-tallet. Dåpsfatet er laget av gullsmed Michael Steen i Tønsberg i 1791.

På korets nordvegg henger et krusifiks fra 1300-tallet, og ellers henger en rekke gamle malerier på korveggene (se jubileumsbok). Det er også malte bilder i fyllingene på galleribrystningen. Sistnevnte skal være malt av Jørgen Schultz. De avbilder en rekke disipler og de fem kloke og fem dårlige jomfruer (eller uforstandige brudepiker som det heter i nyere bibeloversettelser, jf. Matt. 25). To kirkeskip (begge fregatter) henger i midtgangen sammen med tre messinglysekroner.

Ved innvielsen hadde kirken et ni stemmers orgel. Det ble avløst av et 14 stemmers Olsen og Jørgensen-orgel i 1905. Til jubileet i 1967 ble orgelet bygget om av J.H. Jørgensen og fikk installert elektrisk motor. Omtalen i jubileumsboken (2006) samt i samtidige avisartikler tyder på at orgelet en stund ikke fungerte optimalt, men i 2009 omtales det som nyrestaurert og renstemt (trolig utført i 2007). Kirkens akustikk sies å være god og blant lokale kirker visstnok bare overgått av Tønsberg domkirkes. Tjøme hadde inntil år 2000 et kirkekor, og kirken brukes ellers til konserter.

Kirken har fire klokker, hvorav to er støpt i Amsterdam (i 1707 og 1712) og to av Olsen Nauen (i 1937).

Kirkegården er blitt utvidet gjennom årene. Nord for kirken står et gravkapell som ble oppført av byggmester Sverre Bjønness og innviet den 9. august 1925. Det ble utvidet med bårerom i 1950. Gravkapellet har vært brukt som interimskirke ved restaurering av selve kirken. På kirkegården står et minnesmerke over falne i den annen verdenskrig. Presteboligen er avbildet hos Opplysningsvesenets fond.

Det var bispevisitas i Tjøme prestegjeld i mars 2006. Kirken feiret 140-årsjubileum i september 2007.

Kilder og videre lesning:

Gravkapell

Kirkegård

Krigsminnesmerke

Vist 635 ganger. Følges av 1 person.
Annonse

Nye bilder