Hægeland kirke

Hægeland i Vennesla kommune har gamle gravhauger, men den eldste kirkens alder synes ukjent. Kanskje var den fra katolsk tid. Kirken var opprinnelig anneks til Oddernes, men fra 1645 var Kristiansand prestegjeldets hovedkirke. I 1625 rapporteres det at Hægeland kirke eide gårdene Omdal og Steinsland. Det ble utført arbeider på kirken i 1677 og i 1713-16, og på auksjonen i 1723 ble den solgt til allmuen. Ikke alle detaljer er kjent om denne kirken, som ble revet i 1829, men det later til at det var en tømret langkirke som var bordkledd og tjærebredd. Det antas at takhvelvingen i koret var bemalt med bilder.

Utpå 1800-tallet var denne kirken «brøstfeldig» og for liten. Arbeid med ny kirke begynte ifølge en lokal tradisjon med muring av grunnmur i 1824, men først i 1827 ble byggetegninger godkjent med visse krav til endringer. Det antas at kirken på Hornnes er tatt som utgangspunkt. Byggmester var Anders Syrtveit, som vi kjenner fra en rekke setesdalskirker, og kirken er laftet og åttekantet og har 250 sitteplasser ifølge Kirkesøk. Kirken var et tungt økonomisk løft for bygda, og det fortelles at enkelte måtte pantsette gjenstander for å yte sitt pålagte bidrag. En søknad om å vente med bygging av sakristi til etter innvielsen ble avslått. Biskopen nektet å reise til Hægeland utpå senhøsten, så kirken ble innviet av prosten den 12. desember 1830.

Det er tårn (eller takrytter) vest i åttekantdelen, og i øst er det altså sakristi. Kirken har stående panel utvendig og blåmalte tømmerstokker innvendig. Galleriet strekker seg fra vest (der orgelet står) og et stykke langs veggene i nord og sør. Korfunksjonene er øst i åttekantdelen, fra der veggene skrår innover.

Man hadde ikke råd til bilder i altertavlen til å begynne med. De to bildene som er i tavlen nå, ble gitt av togfører O.K. Kildal, men undersøkt litteratur sier ellers lite om dem. Prekestolen er i høyre hjørne der veggen begynner å skrå innover i koret. Ellers sier jubileumsheftet fra 1930 forunderlig lite om det sentrale inventaret. Av det som faktisk omtales, er et Sauer-orgel som ble installert i 1924. Undertegnede kjenner ikke til om det er dette orgelet som fortsatt er i bruk. Av de to kirkeklokkene er én fra 1769 (omstøpt av Jacob Rendler av malm fra en eldre klokke) og én fra 1988 (Olsen Nauen). Noe gammelt kirkesølv er overført fra den tidligere kirken. Dette er senere supplert med nytt, og det har også kommet til nyere kirketekstiler.

Kirkegården er den samme som gamlekirken stod på, og den er blitt utvidet flere ganger. Det er også et stykke på nordsiden av veien nord for kirken. En gammel portal ble beholdt da ny kirke ble oppført, men er borte nå. Et servicebygg står nordvest for kirken, og et lite stykke nordøst for den er menighetshuset.

Det var bispevisitas i Vennesla i februar 2010. Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

Kirkegårdsstykke nord for Smiheia

Menighetshus

Vist 256 ganger. Følges av 1 person.
Annonse

Nye bilder