Stokken kirke

Stokken kirke ligger like vest for Eydehavn. Opprinnelig hørte området til Holt prestegjeld, før det i 1747 ble utskilt et prestegjeld bestående av Austre Moland, Tromøy og Barbu som ble delt i tre i 1877. Stokken fikk egen kirke i 1879, da som anneks under Austre Moland, mens Barbu fikk kirke året etter. I dag utgjør Stokken et eget sogn.

Stokken kirke ble tegnet av J.C. Reuter, oppført under byggmester Carl Svendsen og innviet den 13. august 1879. Det er en langkirke i tre (bindingsverk) med ca. 400 plasser. Den har orgelgalleri over inngangen og gallerier langs langsidene. Ved siden av er et påbygg med menighetssal og ungdomslokaler. Dette er ikke omtalt i jubileumsboken fra 1979, så vi får anta at det kom til senere. Det er kort omtalt av noen som utførte arbeidet. Tegningene for kirken er siden brukt ved bygging av Færvik kirke og Bjorbekk kirke.

Kirkerommet er malt om et par ganger. Til femtiårsjubileet ble interiøret malt av Emil Rummelhoff, som i tillegg til å male vegger og benker også dekorerte prekestol galleribrystning (frise med kornaks og vindruer) samt malte draperier på brystningen langs korveggen. Hans grønntone ble endret noe etter forslag fra Finn Krafft til 75-årsjubileet i 1954, da kirken fikk sine nåværende interiørfarger. Disse ble videreført da kirken ble malt på nytt til hundreårsjubileet, og også draperiene ble malt opp igjen.

Altertavlen viser Jesus i Getsemane og ble malt av Hedvig Lund, visstnok sammen med hennes mann, Bernt Lund. Bildet hadde vært brukt i altertavlen i Austre Moland kirken til erstatning for det tidligere alterbildet, men det gamle bildet ble tatt tilbake, og det nye ble noe senere gitt til Stokken kirke. Det er anbragt i en nygotisk innramming av Ludvig Karsten, som var byggmesterens sønn og bare sytten år på det tidspunktet. Det samme motivet skal for øvrig være å finne i altertavlen i Løten kirke og i et maleri i Våler kirke (før brannen, ihvertfall).

Prekestol og døpefont er på alder med kirken. Rummelhoff malte evangelissymboler på prekestolen, men kom til å bytte om symbolene for Matteus og Lukas, slik at vi kan Matteus med bevinget okse og Lukas med bevinget menneske. Døpefonten er en avstøpning av fonten i Vartov hospitalskirke i København (der originalen er laget av Christopher Borch). Kummen bæres av tre englehoder på en vridd søyle med vinranker og akantusblader.

Orgelet sies (i kirkeleksikonet og andre steder) å være et ni stemmers Jørgensen-orgel fra 1928. Det må sies å være relativt gammelt. De to kirkeklokkene er fra Olsen & søn og på alder med kirken. Det finnes interiørbilder hos Kirkesøk.

Kirkegården ble tatt i bruk året før kirkeinnvielsen. Den er relativt kupert og inndelt i flere delområder, hvorav det like vest for kirken er det eldste, og det har vært flere utvidelser. For eksempel ble den såkalte kirkegården i skogen eller kapellkirkegårdnen tatt i bruk i 1918 under spanskesykeepidemien. Et gravkapell i tre ble for øvrig innviet den 31. oktober 1925. Etter krigen ble området nord for kirken tatt i bruk. Et krigsminnesmerke på kirkegården ble avduket den 7. juni 1947. Se ellers dette dokumentet hos kirkelig fellesråd og dette dokumentet hos kommunen. Det arbeides åpenbart med oppgradering og etablering av nye felt ved kapellkirkegården og/eller ved Helleheia kirkegård.

Kilder og videre lesning:

  • Svein Ellingsen, Oddvar André Enggrav og Erling Magnar Jørgensen: Stokken kirke 100 år (Stokken menighetstråd, 1979)

  • Bjarne Nenseter (tekst) og Halvor Tveraaen (bilder): På kirkevandring i Aust-Agder (Kilden forlag: Arendal, 1992), s. 18-19

  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 474
  • Wikipedia
  • Kirkesøk
  • Arkivverket om fylkets sognehistorie

Hovedinngang i nord

Trolig bårerom og driftsbygning

Krigsminnesmerke

Vist 331 ganger. Følges av 1 person.
Annonse

Nye bilder