Reinli stavkirke

Reinli stavkirke omtales i NAFs veibok som yngst av stavkirkene i Valdres, antageligvis bygget ca. 1250-1300 som erstatning for en kirke som brant ned. Det kan se ut til at det har vært to kirker før dagens kirke, hvorav den første trolig ble reist ved kristningen i 1023 og den andre brant før 1300. Bokverket «Kirker i Norge» sier at årringsprøver tyder på at stavkirken er oppført på 1320-tallet. Dette er den eneste av de bevarte stavkirkene som har kor i samme bredde som skipet. Koret har også apsis, som antas å være litt nyere enn resten av bygget, skjønt enkelte detaljer i bygningshistorien synes uavklart. Kirken foruten apsis er ca. 11,5 meter ganger 5,6 meter. Det går svalgang rundt hele kirken, og det er tre portaler i svalgangen og tre i selve kirken. Takets skifertekke er fra 1800-tallet, og vi må anta at taket opprinnelig var spontekket. Spor i taket vitner om at en tidligere takrytter var kraftigere enn dagens lille slanke. Treskurden her er ganske enkel, men det er fine smijernsbeslag på vestportalen (se f.eks. her og her).

I 1734 ble det vedtatt å rive stavkirken og oppføre en felles kirke på Bagnsmoen for Reinli og Bagn (der den lokale stavkirken ble borte noen tiår tidligere). Etter protester fra Reinli ble imidlertid kirken stående, og ny kirke ble i tillegg bygget på Bagn. Den ble hovedkirke da Aurdal administrativt ble delt i to. I 1965 ble det innviet en ny kirke (omtalt som Reinli nye kirke eller Reinli kapell) rett over veien. Den avlaster stavkirken, som bare holder sommeråpent.

I kirkerommet slår det oss at stavkirken ikke har frittstående søyler og hevet midtrom, men staver i hjørnene. Det er en rekke spor (arr, om man vil) etter tidligere ominnredninger. For eksempel kan man se at det har vært en skillevegg mellom skip og kor. Det er dessuten spor etter nisjer i mellomstavene. Kanskje var det en gang altre på hver side av korskillet. Vinduene over svalgangen er fra 1880-årene.

Kirkeinteriøret har gjennomgått tre relativt grundige hamskifter de siste drøyt 150 år, nærmere bestemt på slutten av 1850-tallet, i 1884-85 og på 1970-tallet. Ved sistnevnte anledning ble det gjort om på mye av 1880-tallets restaurering, og interiøret ble tilbakeført mot det antatt opprinnelige. Dette inkluderte fjerning av gallerier som var satt inn. Istedenfor kirkebenker har kirken nå jærstoler. Antallet sitteplasser er ifølge kirkeleksikonet 64. Det finnes, bemerkelsesverdig nok, ikke elektrisk lys eller oppvarming i kirken.

Altertavlen er et helgenskap fra ca. 1300, men dørene er borte og skapet har bilder som er malt på 1920-tallet (av en kunstmaler Siwerts hvis fornavn ikke nevnes). Motivet i det store sentralbildet er himmelfarten, mens de to bildene til venstre viser Aron med røkelseskar (nederst) og Moses med lovtavlene. På høyre side ser vi korsfestelsen og Bergprekenen. I likhet med Hedalen stavkirke har Reinli en kirkemodell som antas å ha bekronet det helgenskapet som brukes som altertavle. Den befinner seg nå i Oldsaksamlingen.

Prekestolen antas å være snekret rundt 1700, da den opptrer i regnskapet. Rosemalingen er yngre. Den antas å være utført av Hovel Gaarder rundt 1766, da han også gjorde arbeid i Hedalen stavkirke. (Tidligere antok man at Peder Aadnes stod bak rosemalingen.) En eldre muntlig tradisjon forteller at det tidligere også var en annen og mindre prekestol i kirken som ble gitt bort i 1880-årene.

Døpefonten i kleberstein er fra ca. 1200, trolig av stein fra Gudbrandsdalen. Foten er imidlertid av nyere dato, laget etter modell av døpefontsokkelen i Lomen stavkirke.

Tolv innvielseskors (i form av greske kors) er malt i tjære på veggen. På veggen til høyre for alteret henger et krusifiks som antas å være fra 1600- eller 1700-tallet, men utført med et middelalderkrusifiks som forbilde.

Orgelet er uvanlig nok plassert i apsis bak alteret. Det er gammelt — opprinnelig fra 1808. Orgel med prospekt (utført av Aslak O. Lie fra Reinli) ble overtatt fra Bagn kirke da den fikk nytt i 1879. Orgelet antas å være bygget av Gulbrand Amundsen Klætte (ca. 1757-1850) fra Vardal (ifølge Leif Anker i «Kirker i Norge»). Det ble restaurert av Ernst Junker med uskifting av ganske mange piper og gjeninnviet i juli 1979.

Kunsthistorie.com har en rekke interiørbilder fra kirken.

Kirkegården ligger i ganske bratt terreng og er noe terrassert. Ved inngangen til kirkegården mot vestportalen står en kombinert støpul og portalhus. Her henger tre klokker: én fra 1888 (gitt av reinlinger utvandret til Amerika), én fra 1641 og én fra middelalderen. På kirkegården står en gammel gapestokk. Like utenfor kirkegården, mot parkeringsplassen, er et servicebygg der man får kjøpt billetter til kirken, som er åpen for turister om sommeren. For øvrig holder St. Thomas kapelldistrikt katolsk messe her en gang iblant. Ifølge lokal tradisjon skal det tidligere ha vært prestegård på Vesterheim, få hundre meter vest for kirken.

Kilder og videre lesning:

Vist 1060 ganger. Følges av 1 person.

Kommentarer

Imponerande, Jan-Tore!

Informativ og strålende side. Har brukt den titt og ofte, og identifisert flere steder ved hjelp av bildene.

Har et problem med ei kirke som jeg har sett flere ganger, men klarer ikke å plassere. Vet du hvor dette er tatt?
http://www.krigsbilder.net/coppermine/displayimage.php?pid=22907

Tror muligens det er Strinda kirke i Trondheim (kalles iblant Moholt eller Tyholt krk). Den ble bokstavelig talt svartmalt i 1935 og hvitmalt igjen etter krigen. Det er et annet bilde av den som mørk på side 24 i dette PDF-dokumentet (trykkside 208), fra omtrent motsatt vinkel.

Strålende, takk for hjelpen og info.

Annonse

Nye bilder