Tolga kirke

Tolga formannskapsdistrikt ble opprettet i 1837, men det ble bygget smeltehytte på stedet under Røros kobberverk i 1660-årene, og Tolga har hatt kirke siden 1688, etter at folk tidligere hadde gått til kirke i Vingelen. Tolgas første kirke var 18 alen lang og 12 alen bred. Den fikk tårn i 1703, altertavle, prekestol og døpefont ble ferdigstilt i 1705, sakristi ble bygget i 1712 og staffert i 1729, og spontekking ble gjort i 1730-32. Mye av inventaret ble gitt som gaver, og noe av det er bragt videre til dagens kirke, så som døpefonten, fire evangelistbilder fra prekestolen (malt av Peter Lillie) , en kirkeklokke, en messehagel fra 1710 og et antependium fra 1740.

Dagens Tolga kirke er en åttekantet laftet kirke med sentraltårn. Byggmester var John Eriksen Berg, og kirken ble innviet den 15. november 1840, etter at gamlekirken var blitt revet i mars. Kirken er i sitt ytre ikke helt ulik Åmot kirke i Nord-Torpa og gamle Hunn kirke (på Gjøvik, revet 1881), men med sine 400 plasser er den noe mindre enn Åmot, selv om begge har gallerier i to etasjer. Kirken er innredet som en langkirke med kor i østenden, et to etasjers sakristiutbygg øst for det og våpenhus i to etasjer i vest. Kirken er reparert og restaurert en rekke ganger, ikke minst i 1962-65, da man prøvde å tilbakeføre den mest mulig til opprinnelig utseende. Malte tømmervegger ble avlutet (for hvit oljemaling fra 1924), og den gamle altertavlen ble tatt i bruk igjen, for å nevne et par eksempler.

Kirkens altertavle ble malt av Kristoffer Guldbrandsen i 1870-årene og viser korsfestelsen. 17. mai 1922 ble en ny altertavle innviet, med et bilde av Jesus i Getsemane malt av Rasmus Strømme etter tysk forbilde. Senere er altså Guldbrandsens tavle gjeninnsatt. I 1909 ble for øvrig altertavlen fra gamlekirken hengt opp i sakristiet, og samme sted anbragte man den gamle alterringen, døpefonten, bedeskammelen og prekestolen.

Det bør muligens presiseres at kirken har prekestolalter — muligens det siste i sitt slag. Det finnes slike prekestolaltre i en rekke empirekirker fra overgangen mellom 1700- og 1800-tallet, men rundt 1840 var de gått av moten. Prekestolen befinner seg over alterbildet i høyde med første galleri og med inngang fra dette. I tillegg er det en enkel prekestol samt en lesepult nede på kirkegulvet. Kirken overtok gamlekirkens døpefont i tre fra 1704, men i 1909 tok man i bruk en ny døpefont i hvit marmor som var gitt i gave. Begge ser ut til å stå i kirkerommet, med marmorfonten lengst bak i hjørnet. Døpefatet i sølv ble gitt i gave i 1958.

På orgelgalleriet i vest har kirken et Snertingdalorgel fra 1974, og av kirkeklokkene er den ene fra 1725, den andre fra 1898 (fra det som nå er Olsen Nauen Klokkestøperi).

Kirken er omgitt av sin kirkegård. Den er utvidet flere ganger, senest i 1966. Bårerom («likkjeller») under kirken ble tatt i bruk i 1954. Nedgangen ses som en kjellerlem ved sakristiet.

Det var bispevisitas i Tolga i mai 2010. Menighetsbladet «Kirkehilsen» kan leses her.

Foruten på bildene her kan kirkerommet beundres på dette panoramabildet.

Kilder og videre lesning:

Alternativ vinkel

Kirkegårdsport

Nedgang til bårerom

Kirkerom

Prekestolalter

Prekestol og lesepult på kirkegulvet

Døpefont

Døpefont

Benker

Orgelgalleri

Orgel

Utgang

Vist 1148 ganger. Følges av 1 person.

Kommentarer

Jeg har med stor interesse lest ditt bidrag om Toljekjerka.
Fikk lyst å komme med noen utfyllende opplysninger, da jeg syns de er viktig:
De to kjerkene på Toljen kom som et resultat fra aktiviteten til Røros Kobberverk. De bygde den første i 1688,
og den andre som ble innviet med det nye kirkeåret i november 1840. Der ga Kobberverket alt trevirke til kirkebygget i gave. Det meste var felt av høststormer sist på 1830-tallet og det sies: “Det var Vår Herre blinket ut trærne som skulle til
for å bygge den nye kirken!” Forskjellen og likheten mellom 2 andre kobbersamfunn fra samme tid, Røros og Kongsberg;
alle er åttekantet, mens Toljekjerka ble bygd i tre. De to andre er murt i stein.

Så er det orgelet i Tolgen Kirke, som den het dengang. Mellom 1922 til 1924 ble kjerka helrestaurert av kommunen.
Min bestefar, Jens jensen Riise (1880-1929) var utpekt til å lede det arbeide. Derfor kanskje min kjennskap til orgelhistorien i kjerka. På den tid restaureringen pågikk, det det for øre til organisten i Tolga og Vingelen kjerker, at orgelet i Hamar Domkirke skulle byttes ut ved restaureringen der først på 1920-tallet. Organisten som het Ole Larsen Eide (1867-1949) kom innom min bestefar nesten annen hver dag og masa om at. “No fekk han reise til Hamar og kjøpe orgelet!” Og så ble gjort. Det gamle pipeorgelet i Hamar Domkirke (fra Norsk Orgel- og Harmoniumsfabrikk i Snertingdal) havnet på Toljen. Det stemmer nok at det er bygd om et par ganger. Først bygd om slik at belgen ble drevet med elektrisitet og siden var det mulig ei stemme eller to som ble ombygd. Men utseende har alltid vært det samme.
Husker også godt de to “belgdragere” i kjerka for hamarorgelet; først Iver Rossing og siden Ola Olsen Kirkbakk, som var dreng hos Leif Johnsgård. Og mannen bak orgelbruset fra de fleste år som jeg husker; Alf Hulbækmo.

Fabrogarden på Malmplassen 4.september 2011

Takk for interessante opplysninger.

Interessante opplysninger, ja, men også noen unøyaktigheter og feil. For det første: Kongsberg er ikke kobbersamfunn som Røros. Der ble det utvunnet sølv, men det er selvsagt riktig at begge steder var gruvesamfunn. Kirkene på Røros og Kongsberg har bare det til felles at de er bygget av stein, og at orgelet står over alteret. Ellers er det meste ulikt. Røros kirke er åttekantkirke som Tolga kirke, men har en atskillig mer langstrakt form. Konsberg kirke er egentlig en langskipskirke, men alter (og orgel) er plassert på langveggen. Menigheten sitter altså i bredden, ikke i kirkeskipets lengde. Grunnplanet er et rektangel med utbygg for tårnet, ikke en åttekant. Da kirka ble bygget i 1750-årene, skulle den bli domkirke i den etter planene nye norske hovedstaden, Kongsberg. Kirka ble dimensjonert og dekorert deretter.
Orgelet som kom til Tolga kirke i 1925 kom, som det er skrevet, fra Hamar domkirke. Det var bygd av August Nilsen i 1880, og ble av konsulenten, domorganist Ludvig Mathias Lindeman, i Kristiania vurdert som et av de beste orglene Nilsen bygde her i landet. Det ble i 1974 erstattet av et nytt orgel bygd av Norsk orgel- og harmoniumfabrikk i Snertingdal. Bare et par stemmer fra Nilsen-orgelet ble sammen med fasaden funnet verdig til å inngå i det nye orgelet. Det er altså ikke snakk om en ombygging, men et helt nytt orgel med ny konstruksjon og nye piper, med unntak av to pedalstemmer. Nilsen-orgelet hadde 15 stemmer. 13 av disse er borte sammen med de originale vindladene, den originale mekanikken, den originale belgen og spillebordet. Tilbake står fasaden og to pedalstemmer, resten var komplett nytt i 1974.
Tynset, den 5. september
Hans Jacob Tronshaug

Annonse

Nye bilder