Oddernes kirke

På Odderneset, øst for Otra ved Kristiansand, har det vært bosetning siden steinalderen. Det er mange fornminnefelt i området med boplasser, gravhauger og gjenstandsfunn, og en runestein som stod øst for kirken, er nå utstilt i våpenhuset. Ifølge den skal det ha blitt reist kirke her av Øyvind, som var gudsønn til Olav den hellige eller skakke eller sleipe (derom strides de lærde). Kirkestedet som sådan skal gå tilbake til 1000-tallet, og da dreier det seg om en liten trekirke som gikk forut for steinkirken som er skildret her. Oddernes kirke ble oppført på 1100-tallet på gården Oddernes’ grunn, og kvadraturen i Kristiansand er også på grunn som tilhørte denne gården. Oddernes kirke betjente byen til den fikk egen kirke (Trefoldighetskirken, omtrent der Domkirken ligger) i 1646. Kirken er ombygget en rekke ganger i løpet av sin historie. La oss se litt på det.

Kirkebygget er altså en langkirke i hovedsakelig stein, men med våpenhus og tårn samt sakristi i tre. Middelalderdelen av kirken skal ha utgjort omtrent 21 meter i lengde. Den omfattet en del av det nåværende skipet samt rektangulært kor med apsis. Kirken er skjev: Skipet er over en meter bredere i vest enn i øst. Det ble forlenget vestover i 1630, og skipets vestgavl, som er i bindingsverk, samt deler av takkonstruksjonen skal være fra 1661. Kirken fikk ny støpul i 1642-44, men i 1699 bygget man våpenhuset med det åttekantede tårnet. Samlet lengde er nå ca. 37,5 meter. Korbuen antas å ha blitt utvidet på 1600-tallet, mens sakristiet (på nordsiden av koret) er fra 1828. Også formen på de store sørvinduene er fra 1800-tallet. Opprinnelig var det trolig ingen vinduer i skipets (eller korets) nordvegg. I tillegg til den opprinnelige vestinngangen skal det ha vært presteinngang i korets sørvegg. Ingen av disse portalene er bevart, men man kan ane omrisset av sørportalen. På 1700-tallet var det inngang midt i søndre langvegg, men den ble murt igjen i 1845. En gammel kobberhane i spiret er erstattet med en vindfløy med årstallet 1895. Kirken har 510 sitteplasser.

Interiør og inventar er preget av 1600- og 1700-tallet. Skipets og korets himling har skymalerier på himmelblå bakgrunn. Det er galleri langs skipets nordvegg samt i vest med brystning i behersket renessansestil og illustrasjoner under rundbuene (hele 44 bilder av profeter, apostler og allegoriske figurer, malt i forskjellige perioder). Både altertavlen og prekestolen (begge fra 1704) har svulmende akantusbarokk. Hovedfeltet i altertavlen (som står ved apsiden, dypt inne i koret) viser Kristus på korset med kremskyer og englehoder. På hver side av dette finner vi korintiske søyler (eller snarere pilastre) med drueklaser, og så akantus med engler i bladverket. Det er engler og akantus også øverst, og englene holder bånd med givernes navn.

Den åttekantene prekestolen har dype nisjer med figurer av de fire evangelistene, Peter, Paulus og Moses (nederst ved foten) samt Kristus (Salvator Mundi). En figur av Moses med lovens tavler bærer selve stolen, som har en himling med bl.a. en englefigur (og — som relativt vanlig — helligåndsduen på undersiden). Prekestolen står i skipets sørøstre hjørne.

I skipet nord for korbuen er det altså galleri, mens vi finner en maske rett over korbuen (populært kalt «djevlehodet»). Det er også et kalkmaleri på veggen over korbuen. Døpefonten står i nordkant av korbuen litt inne i koret. Den er av tre og ble laget av Ulrik Hendriksen i 1927.

Det kan legges til at den gamle altertavlen og prekestolen fra 1634 ble fjernet fra kirken da den fikk nytt inventar i 1704. Altertavlen ble overført til Herefoss kirke, og prekestolen stod i Austad kirke i Setesdalen til 1878. Etter bruk som kateter en periode står den fra 1930 i bårehuset ved Austad kirke.

Orgelet på vestgalleriet er det fjerde i rekken. Det har 22 stemmer og er bygget av det nederlandske firmaet Verschueren Orgelbouw Heythuysen B.V. og ble innviet i 1993. Prospektet sies på dette nettstedet å være fra 1950, laget for å stå i stil til det barokke inventaret, mens det forrige prospektet var fra 1893. Kirken har tre klokker, fra ca. 1200, 1697 og 1901 (sistnevnte fra O. Olsen & Søn). NRK har lydopptak av dem. Det finnes også en god del gammelt kirkesølv samt, naturligvis, kirketekstiler fra forskjellige tidsaldre, deriblant noen fra siste jubileum.

Det ble feiret 950-årsjubileum i 1990, med forutgående restaurering samt utgivelse av jubileumsbok (se litteraturliste). 950 år må vel i denne sammenheng sies å gjelde kirkestedet som sådan, altså oppføringen av trekirken som gikk forut for dagens kirke. Senere er kirken restaurert i 2010, som bildene her viser. Det var for øvrig bispevisitas i desember 2008.

Kirkegården er relativt omfattende og naturligvis gammel. På den finnes mange gamle gravminner, hvorav et par av de mer berømte er den såkalte liljesteinen (en gravplate fra slutten av 1100-tallet) og en gravstein fra ca. 1700 med hodeskalle og korslagte knokler. Det finnes også flere imponerende gravmonumenter for innflytelsesrike familier. I 1950 ble kirkegården gjort om til plenkirkegård, og endel støpejerngjerder ble fjernet.

Oddernes menighetshus (tegnet av Søndrol & Hartvoll) ligger nordvest for kirken og ble innviet i mai 1974. Øst for menighetshuset er prestegården. Oddernes krematorium og kapell (se også her) ligger nord for disse igjen, på den nordlige delen av kirkegården. Første byggetrinn stod ferdig på begynnelsen av 1980-tallet etter en prosess som gikk over flere tiår. Anlegget, som betjener hele byen, har livssynsnøytralt seremonirom ifølge denne brosjyren. Kapellet har et orgel som ble bygget av Henrik Brinck Hansen og innviet 25. januar 2004. Det har 16 stemmer og skal være bygget med en rekke piper fra kirkens forrige orgel.

På kirkegården sør for kirken står et krigsminnesmerke laget av Ingemund Berulvson og avduket i 1948.

Kilder og videre lesning:

Krigsminne

Krigsminne

Menighetshus

Vist 1001 ganger. Følges av 1 person.
Annonse

Nye bilder