Vegusdal kirke

Vegusdals kirkehistorie går tilbake til middelalderen, med eldste skriftlige belegg fra 1348. Før dagens kirke ble bygget, stod kirkene på grunnen til gården Vegusdal nærmere Hovlandsdalen. Det vil si der Vegusdal kapell står i dag. Før Mykland (nå i Froland) fikk egen kirke i 1682, dekket sognet også Mykland.

Den første kirken vi kjenner til, var en stavkirke som antas å ha vært fra 1200-tallet. Fra den finnes en rikt utskåret portal med motiver fra sagaen om Sigurd Fåvnesbane (se også her) samt blomstermotiver. Denne portalen befinner seg i Universitetets oldsaksamling.

Kirke nummer to, gamlekirken, var en laftet langkirke med skip, kor og våpenhus, men ikke tårn eller sakristi. Kirkeklokken skal ha hengt i våpenhuset, og portalen skal ha prydet døråpningen her til kirken ble revet og portalen sendt til Oslo. Det har vært noe uenighet om denne kirkens datering. Så forskjellige årstall som 1552 og 1720 har vært lansert, men førstnevnte ser nå ut til å være akseptert.

Dagens kirke ble oppført på Engesland, som fremstod som bygdas naturlige sentrum, i 1866-67 (førstnevnte årstall står på vindfløyen). Kirken ble tegnet av Fredrik von der Lippe, oppført under arkitekt Schauffert i Arendal og innviet av biskop Jacob von der Lippe den 23. juni 1867. Det er en korskirke i tre med blanding av romanske og gotiske stilelementer og litt uvanlig form. Kirken har vesttårn og er i det ytre formet som en langkirke med vesttårn der skråtaket (saltaket) fortsetter nedover på tverrarmene. Kirken har 350 plasser, og det er orgelgalleri i vest mot tårnet. Den gamle kirken ble revet i 1868.

Opprinnelig stod det et trekors på alteret, men i 1920 fikk kirken en altertavle laget av Lars Osa. Bildet viser Jesus på Genesaretsjøen idet han strekker frem hånden til Peter, som er i ferd med å synke. Nederst finner vi teksten (lagt i Peters munn): «Herre, frels meg!» (Matt. 14.30.)

Prekestolen står i krysset mellom koret og nordre tverrskip. Den har enkle fyllinger uten figurative illustrasjoner. Det er for øvrig korskille i form av et lavt gjerde.

Kirken har en klebersteinsdøpefont i romansk stil fra 1100-tallet, laget ved steinhuggeriet til Stavanger domkirke. Kummen er relativt stor og dyp, slik at barnet kan senkes helt nedi. Til kummen hører et sengotisk dåpsfat i messing fra 1400- eller 1500-tallet med et innpreget bilde av bebudelsen, der engelen Gabriel forkynner for jomfru Maria at hun skal føde et barn.

Vegusdal kirke fikk et harmonium i 1919, finansiert med en blanding av kommunale og innsamlede midler. Det var forlite for kirken, men var i bruk til man i 1966 vedtok å kjøpe inn et pipeorgel, som kom på plass først i 1968. Det har 12 stemmer, to manualer og pedal. Av annet inventar kan nevnes en lysekrone fra 1715 med en litt spesiell historie.

Kirken er omgitt av kirkegården, som ikke var i alminnelig bruk før rundt 1938/39 etter drenering. Før den tid ble en kirkegård på Haugvadbakken(e) (iblant stave Haugvarsbakken(e)), rundt 500 meter unna, brukt. Den var i bruk til rundt 1990 for slektninger av folk som allerede var begravet der.

Det var bispevisitas i Birkenes i februar 2008 (reportasje her). I 2010 ble det vedtatt å kjøpe inn et tomteareal til anleggelse av parkeringsplass ved kirken.

Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

  • Norsk skolenett

  • Bjarne Nenseter (tekst) og Halvor Tveraaen (bilder): På kirkevandring i Aust-Agder (Kilden forlag: Arendal, 1992), s. 86-87
  • Vegusdal menighet
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 470
  • Kirkesøk

Alternativ vinkel

Og en til

Vindfløy

Vist 511 ganger. Følges av 1 person.
Annonse

Nye bilder