Lomen stavkirke

Lomen stavkirke ligger vest i Vestre Slidre kommune. For å komme til den tar man av fra E16 og parkerer ved en parkeringsplass ved fylkesvei 293. Så spaserer man et par hundre meter oppover i lia på den gamle kongeveien som går mellom Hovegårdene. En smal gate fører frem til stavkirken. Stavkirken ble i 1914 avløst av en ny kirke nede i bygda, men brukes fortsatt ved spesielle anledninger, som til olsokgudstjenester og brylluper og dåp. Ellers er den altså en turistattraksjon.

Undersøkelser av treverket i kirken viser at tømmeret er felt i 1179. Kirken ble ellers utvidet i 1749, og den ytre bordkledningen stammer fra den anledning. Sett utenfra har kirken rektangulært skip, smalere og lavere, rett avsluttet kor og et lite sakristi på sørsiden av koret samt takrytter litt vest for midten av skipet. Korets bredde skal være den samme som skipets opprinnelige bredde, hvilket betyr at skipet er noe utvidet (samt forlenget vestover). Koret er i bindingsverk. Helt i vest er det et et bislag eller våpenhus. For å komme inn i det går man gjennom en ganske værbitt vangeportal som tidligere skal ha omgitt skipets sørportal. Rundt selve inngangsdøren er en annen utskåret vangeportal, trolig fra den opprinnelige vestportalen som ble flyttet ved utvidelsen i 1749.

Kirkens ytre forbereder imidlertid ikke den besøkende på det som venter på innsiden. Hoveddelen av skipet har fire kraftige hjørnestaver som avgrenser det hevede midtrommet med buer mellom hjørnestavene og gallerier rundt. Det opprinnelige taket er for en stor del bevart, mens bare deler av det opprinnelige koret er bevart. Interesserte henvises til litteraturen for flere detaljer i den sammenheng.

Det enkelt utstyrte kirkerommet er for en stor del grønnmalt, med trehvit som kontrastfarge samt noe blått. Furualteret er fra 1783-90, og altertavlen (også i furu) er malt av Ola Hermundsson Berge i 1780-årene. Blant en rekke bilder gjenkjenner vi raskt nattverden og korsfestelsen, evangelistene og Moses og Aron.

Foten av middelalderdøpefonten (datert til perioden 1150-1200) står i koret, men kummen er gått tapt. Det kjegleformede lokket er bevart og oppbevares i Oldsaksamlingen. Det finnes også en nyere døpefont i kirken. Prekestolen (med fem fag; står på sørsiden av koråpningen) antas å være fra 1700-tallet.

Det skal være et røkelseskar fra katolsk tid i kirken, mens det såkalte Lomisteppet fra 12-1300-tallet er å finne på Kunstindustrimuseet. Etter en madonnaskulptur er det bare hodet igjen. Originalen befinner seg på Valdres folkemuseum, mens det står en avstøpning på alteret i stavkirken. En kassekiste har to runeinnskrifter fra 1200-tallet. Ifølge Leif Anker (4. bind av «Kirker i Norge») er imidlertid kisten som sådan av nyere dato, men snekret av gamle materialer.

De to kirkeklokkene er fra middelalderen (ca. 1200 og 1350 sies det gjerne). Disse ble visstnok flyttet over til den nye kirken, men er flyttet tilbake til støpulen, da man mente at de klang bedre her oppe i lia. I stedet fikk nykirken nye klokker. Det skal ha vært en støpul på stedet i middelalderen, men den nåværende er trolig fra 1771. Den nedre delen er laftet.

Mot slutten av 1800-tallet verserte det faktisk planer om å rive stavkirken eller å flytte den, men slik gikk det altså ikke. Som nevnt i forbindelse med Lomen kirke ble kirkegården etterhvert for trang, og grunnen ble ansett som for fuktig. Ny kirkegård ble anlagt i 1903 og ny kirke bygget i 1914.

Kilder og videre lesning:

Vist 1299 ganger. Følges av 1 person.
Annonse

Nye bilder