Vinger kirke

Vinger kirke ligger på Tråstadberget, sør for Kongsvinger festning. Dagens kirke avløste en kirke som skal være omtalt i Håkon Håkonssons saga (i skildringen av et slag i 1227) — trolig en stavkirke viet til Johannes døperen, skjønt en tegning fra 1676 viser en korskirke, så den var kanskje blitt ombygget. Denne ble revet på begynnelsen av 1700-tallet, noen år etter at dagens kirke stod klar. Den stod ved Hov, på østsiden av Glomma, like ved der prestegården lå. Stedet var flomutsatt og dessuten på feil side av Glomma i forhold til byen. Men kirkestedet ble altså flyttet i 1697, da dagens kirke ble bygget. Innviet ble den først i januar 1699 — ved superintendent Hans Rosing. Den fikk samme navn som domkirken i Christiania, Vår Frelsers kirke.

Vi har å gjøre med en hvit, tømret korskirke. Den er hovedsakelig laftet, mens gavlene er av bindingsverk. Bordkledning kom først en god del år senere — den ytre etter 1715. Byggmester var Peder Gundersen Norigarden fra Gudbrandsdalen, og tårnbygger var Hans Staal. Kirken har tre gallerier og ca. 600 sitteplasser. Det nåværende tårnet med løkkuppelen er fra en ombygging i 1854-55 etter at kirken var nedslitt og trengte oppussing. Kirken var tidligere brunrød, men ble malt hvit i 1868-69. På slutten av 1890-tallet ble kirken igjen omfattende restaurert, denne gangen under ledelse av Günther Schüssler, som døde mens arbeidet pågikk og ligger begravet her. Interiøret ble forsiktig restaurert i 1963-65.

Kirken var for øvrig blitt solgt til kommandanten på festningen ved kirkeauksjonen i 1723. Rundt 1750 kom den over på menighetens hender. I begynnelsen bar den et visst preg av å være garnisonskirke, og plassen foran kirken ble brukt som ekserserplass. Etterhvert vokste kjøpstaden Kongsvinger, og kirken ble mer preget av det sivile liv. I 1870 ble kirken erklært å være Vinger kommunes eiendom.

Kirkerommet har nå buehvelv, men opprinnelig var det flat takhimling. Det er ikke mye igjen av det opprinnelige inventaret, som må ha omfattet litt av hvert fra den gamle kirken.

Alterutsmykningen består av et innrammet krusifiks. Krusifikset skal være fra 1300-tallet og er laget av en ukjent kunstner. Det ble funnet på loftet på 1920-tallet og har trolig vært i den gamle kirken. Opprinnelig brukte man altertavlen fra den gamle kirken, men det later til at den ble skadet. I 1783 er det snakk om at man har en tavle som er i god stand, men som trenger maling. Muligens dreide det seg om samme tavle. Etter ombyggingen i 1854-55 manglet det altertavle. (Man brukte et snekret kors.) Det ble samlet inn midler, og et maleri av Christen Brun som forestiller Jesus i Getsemane, ble innkjøpt og brukt som alterbilde. I sogneprest Harald Devolds tid (1924-33) eller i 1947 — avhengig av hvordan man tolker kildene — ble Bruns bilde flyttet til fondveggen i gravkapellet. Da gravkapellet ble revet, ble bildet plassert i krematoriets underetasje. Er det dette bildet som henger på nordre tverrarms østvegg?

Prekestolen ble overført fra den gamle kirken, men den ble relativt raskt byttet ut med en prekestol med lydhimmel fra 1704. Jubileumsboken sier at denne trolig ble byttet ut på 1800-tallet, muligens under ombyggingen i 1854-55. I Devolds tid ble imidlertid den enkle prekstolen staset opp med figurer skåret av Ole Boger, og den fikk en lydhimmel over seg som kan ses på et bilde i jubileumsboken. Senere er himlingen fjernet og dekorasjonene forenklet. Også andre ting fra Devolds tid er endret i ettertid. På motsatt side i forhold til prekestolen står en lesepult.

Døpefonten (like ved siden av prekestolen) er fra 1175-1250 og i kleberstein. Den er trolig overført fra den gamle kirken. I 1886 ble døpefonten oversmurt med oljemaling, og i 1891 fikk kirken en ny døpefont. I 1933 ble imidlertid middelalderdøpefonten delvis omhugget av Boger og tatt i bruk igjen.

Kirken fikk i 1839 et orgel som ble plassert over alteret. Dette ble i 1895 avløst av et orgel på orgelgalleriet over hovedinngangen. Mange av orgelpipene til 1839-orgelet ble solgt i 1918, men det finnes fortsatt rester igjen over og bak alteret. Et hammondorgel anskaffet i 1937 ble ingen suksess, og orgelet fra 1895 ble restaurert etter krigen. Et orgel bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk ble tatt i bruk i 1960, og det ble også anskaffet et harmonium til bruk om strømmen skulle bli borte. Det sies at orgelet aldri har vært godt, og det var lenge i ustand. Det ble satt i gang innsamling til nytt orgel med sikte på montering i tide til grunnlovsjubileet i 2014. Dette orgelet (27 stemmer, 2 manualer og pedal — se også her) er bygget av Ålems orgelverkstad og ble innviet 10. november 2013.

Kirken er omgitt av en kirkegård. Inntil 1805 var det faktisk anledning til begravelse under kirkegulvet — for den som hadde råd til det. En rekke lik ble tatt opp og begravet ute på kirkegården ved en reparasjon av kirkegulvet i 1887. Likeledes ble det tatt ut kister fra under våpenhuset i 1936. Disse ble undersøkt først i 1980 og viste seg å være hovedsakelig barnekister fra 1700-tallet. Kirkegården er utvidet en rekke ganger, og det ble fra 1971 bygget et krematorium som ble tatt i bruk i 1973 og formelt overlevert i 1975. Det er en urnelund i bakken nedenfor krematoriet. Det fantes en stund et gravkapell (bygget i 1914), men da krematoriet stod klart, ble det brukt som bårehus, og gravkapellet ble revet. Krematoriet har riktignok en liten sal på 60 plasser, men ellers foregår begravelser fra kirken.

Nevnte Hov prestegård ble for øvrig solgt på auksjon i 1910 og videresolgt til kommunen i 1921. En parsell av eiendommen Rolighed ble tatt i bruk som ny prestegård i 1913, idet hovedbygningen fra 1859 ble satt i stand. Før krigen stod den tom for reparasjon. Tyskerne flyttet inn og etterlot hus og tomt i elendig forfatning. Det ble oppført en ny prestebolig i 1953. Den såkalte Klokkergården ligger i Vestre Solørveg 1 (tidligere Kirkestredet 5).

Nylig er det meldt om tyveri i sakristiet under en gudstjeneste, og man vurderer å låse sakristidøren under gudstjenestene. Også på krematoriet har det vært innbrudd.

Menighetsbladet kan leses på fellesrådets nettsted.

Kilder og videre lesning:

  • Thorbjørn Hæhre (red.): Vinger kirke 1699-1999. Fra garnisonskirke til soknekirke. Kirke i 300 år — menighet i 900 år (Vinger menighetsråd, 1999)

  • Ola Storsletten og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 5: Etter reformasjonen. 1600-tallet (ARFO, 2008), s. 102-105
  • Artemisia.no
  • Wikipedia
  • Kirkesøk
Vist 2654 ganger. Følges av 1 person.

Kommentarer

I Vinger kirke innvies nytt orgel søndag 10. november.

Annonse

Nye bilder