Vår Frue kirke (Trondheim)

Vår Frue kirke i Trondheim er ved siden av Nidarosdomen byens eneste gjenværende middelalderkirke — av opprinnelig rundt femten. Kirken antas å ha blitt oppført på siste halvdel av 1100-tallet, men dateringen virker usikker, og den feiret offisielt 800-årsjubileum i 2007. Før jubileet hadde byen et spleiselag for å sette kirken i stand til festen. Den er et kjært innslag i bybildet i Trondheim, og den skiller seg fra mange kirker ved at den er en åpen kirke, takket være et prosjekt i samarbeid med Kirkens bymisjon og mange frivillige.

Vi snakker om en langkirke i stein med vesttårn. Den het opprinnelig Mariakirken, men har siden 1400-tallet vært omtalt som Vår Frue kirke. Den har naturlig nok sett sin andel av branner, restaureringer og ombygginger. For eksempel ble kirken (i likhet med 90 % av byens bebyggelse) ødelagt i den store bybrannen i 1651, da bare murene stod tilbake. Likevel ble noe av inventaret reddet ut av påpasselige personer, og etterpå strømmet det inn gaver som gjorde at man kunne bygge opp igjen og innrede kirken. Dessverre brant kirken igjen i 1681 og 1708.

Opprinnelig var kirken noe kortere: fra koret og omtrent til der orgelgalleriet begynner, men den ble utvidet vestover, noe årstallet 1686 inne i tårnhallen vitner om. Byggingen av dagens tårn startet i 1739 (et tall som står under kongemonogrammet på utsiden) og pågikk til 1742. Da hadde det flatt tak, men dette ble endret i 1779, et årstall vi finner på vindfløyen. Nidarosdomen skal ha hatt et lignende spir på samme tid. Kirken har våpenhus i nord og sør, omtrent midt på skipet. De store nygotiske vinduene med teglsteinsinnramming stammer fra en restaurering i 1880-årene, og kalkpussen ble fjernet i 1950-årene.

Mye av det gamle barokk- og rokokkointeriøret ble fjernet ved restaureringen i 1880-årene, ledet av Christian Christie, som også arbeidet med restaureringen av Nidarosdomen. Dette omfattet blant annet mange forseggjorte veggstoler, galleri og prekestol, og det hele fikk et nygotisk preg. Senere er det gjort endringer i 1906, i 1950-årene og altså til jubileet. Prekestolen fra 1771 (med bekroning fra Domkirkens prekestol fra 1738) kom på plass igjen ved restaureringen i 1950-årene, etter at den en stund hadde vært brukt som lysthus i en privathage.

Altertavlen her skal være Norges største. Den ble snekret av Heinrich Kühnemann til høyalteret i Nidarosdomen i 1744 og kom til Vår Frue i 1837, da stilen var gått noe av moten. Midtfeltet, som viser den korsfestede Kristus med Maria og Johannes, ble malt av Johan Nicolai Scavenius, mens treskurden ble skåret av svenske
Jonas Granberg. Rundt tavlen er det en rekke figurer: Moses og Aron og fire dyder (Fides, Pietas, Spes og Caritas).

Et praktfullt innslag i kirken er barokkorgelet — eller fasaden til det. Opprinnelig ble det etter diverse viderverdigheter installert et barokkorgel fra Johann Daniel Busch i 1771, finansiert (delvis?) med testamentariske gaver fra byens rike og berømte kjøpann Thomas Angell. I 1922 ble orgelet byttet ut med et nytt orgel fra firmaet W. Sauer, men fasaden er beholdt som dekor. Orgelbyggeren Christian Scheffler restaurerte orgelet til det store jubileet, og det sies nå å være som nytt. Ellers er døpefonten (i Sunniva-kapellet på kirkens sørside) fra 1898, og dåpsfatet er fra 1694. Kirken har fem kirkeklokker, og i tårnet er det et elektronisk klokkespill. Under orgelgalleriet har kirken et brosteinsalter (det ligger et brosteinskors foran det) av Bodvar Schjelderup. Mye mer kunne nevnes om inventar og annet. Interesserte henvises til den detaljerte skildringen her.

Vår Frue kirke hadde en gang kirkegård. Forskjellige reguleringer gjorde at størrelsen varierte, men den ble etterhvert for liten for en sognekirke som omfattet over halvparten av byens befolkning. Fra 1820-tallet av fikk man bruke Domkirkegården. Siste begravelse ved Vår Frue skjedde på 1830-tallet, og i 1884 ble kirkegården nedlagt. Det går an å søke etter gravlagte hos DIS Norge. I dag benyttesTilfredshet kirkegård.

Trondheims to middelaldermenigheter er slått sammen. Søndagsgudstjenestene er i Nidarosdomen, mens denne åpne kirken er hverdagskirke.

Det ble utgitt to bøker i forbindelse med jubileet.

Trondheim byarkiv har en rekke historiske bilder fra området rundt kirken. Det er dessuten publisert flere bilder her i sonen: eksteriørbilder her og her, interiørbilder her og her.

Kilder og videre lesning:

  • Steinar Moen: Vår kirke (flyveblad til utdeling i kirken)

  • Wikipedia
  • Informasjon i forbindelse med jubileet
  • Trondheim kommune
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 268
  • Kirkesøk
  • Østein Ekroll og Rolf Grankvist (red.): Vår Frue kirke: 800 år i byens hjerte (Tapir forlag, 2007)
  • Knut Andresen: Fra soknekirke til sentrumskirke. Vår Frue kirke og sokn 1945-2007 (Tapir forlag, 2008)
  • Kirkens bymisjon om åpen kirke
  • Olava Øverland og Bo Aje Mellin: Våre altertavler (Det Norske Samlaget, 1995), s. 50-51

Alternativ vinkel

Inne i tårnrommet

Prekestol

Vist 1582 ganger. Følges av 1 person.

Kommentarer

Flotte bilder…. og fint med “tekstvedlegg” !

Kirken er også ofte brukt til konserter. Har vært med på en del slike gjennom årene. De er utrolig flotte. Spesiell stemning, nydelig lyd, nær kontakt mellom artistene og publikum.

Besøkte kirken man. 15. okt.

Kirken er utrolig fin innvendig. Da vi var der holdt de på å lakke gulvene!
Alteret og prekestolen er et syn.
En liten statue av St. Sunniva finnes i et siderom.

Calle

Flott, Calle. Da jeg var der, gjorde gjenskinnet det veldig vanskelig å ta bilde av altertavlen.

Annonse

Nye bilder